Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Nav-reformen som politisk prosjekt

Bedre enn sitt rykte, men dømt til å mislykkes?

Førsteamanuensis, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen

Nav-reformen i 2006 skulle effektivisere arbeidet med å få stønadsmottakere over i arbeid og aktivitet. Men de siste ti årene har det gang på gang blitt slått fast at Nav ikke lykkes og at reformen har vært mislykket. Reformen har imidlertid også hatt positive resultater som har fått for lite oppmerksomhet. Samtidig indikerer disse resultatene – sett i et lengre historisk perspektiv – at Nav var et svakt fundert politisk prosjekt. Mye av kritikken som har blitt rettet mot etaten burde heller ha vært rettet mot et politisk Norge som sto samlet om reformen.

The Nav-agency was established (2006) through a costly administrative reform, in an effort to more efficiently bring passive beneficiaries into paid work. Nav's failure to achieve this goal has resulted in massive criticism. In this article, I argue that the public view of Nav lacks nuance, as recent research has shown some positive effects. Furthermore, I point to weaknesses in the political foundation of the reform, and argue that one-sided criticism of the agency exempts the political sphere of its responsibility.

Keywords: administrative reform, welfare administration, social assistance, policy analysis
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon