Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Klimasøksmål og demokrati




Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Då Greenpeace og Natur og Ungdom tok ut eit klimasøksmål mot den norske stat 18. oktober 2016, kom det ein spontan og negativ reaksjon i norske media. Hovudsynspunktet var at klimapolitikk er politikk og ikkje juss. Men så enkelt er det ikkje. For det fyrste fordi norske domstolar generelt, og Høgsterett spesielt, har ein lang tradisjon for å kontrollera regjering og storting sine avgjerder. Denne prøvingsretten må òg inkludera avgjerder som gjeld miljø og klima. For det andre fordi ein i ei tid med veksande rettsstatsutfordringar treng meir, og ikkje mindre, domstolskontroll av dei andre statsmaktene. Og for det tredje fordi ei domstolshandsaming kan gje bidrag til den demokratiske offentlegheit, og slik styrka og ikkje svekka demokratiet.

On October 18, 2016, two Norwegian environmental NGOs, Greenpeace and Natur og Ungdom, filed a case against the Norwegian government for granting 10 petroleum licenses in the Barents Sea. The immediate media reactions were all negative, claiming that climate politics ought to be solely a question of politics and not of law. However, this assumption is not accurate. Norwegian citizens' right to a clean, healthy and sustainable environment has been protected by the Norwegian constitution since 2014. This climate case is the first test of the content of this constitutional right.

Keywords: Climate, constitution, democracy, rule of law, Juridical review
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon