Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 337-340)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 341-353)
av Trygve Lavik og Jørgen Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Paris-avtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i 2015, etablerte at Norge må kutte sine utslipp med 40 prosent innen 2030. I denne artikkelen argumenterer vi for at Norge i fremtiden bør forplikte seg til å ta langt større kutt. Vi baserer dette på to prinsipp: Prinsippet om at forurenser betaler, og prinsippet om at de med størst betalingsevne bør betale mest.

What is a just distribution of climate change burdens between countries? In this article, we present and discuss the most important suggestions. First, we introduce and defend Simon Caney's so-called Hybrid Model, which combines the Polluter Pays Principle with the Ability to Pay principle. Second, we present and criticize two alternatives, the Per Capita Principle and Grandfathering. Finally, we demonstrate that, according to the Hybrid Model, Norway should take on a significantly greater burden than established in the Paris agreement.

Vitenskapelig publikasjon
(side 354-365)
av Jørn Øyrehagen Sunde
SammendragEngelsk sammendrag

Då Greenpeace og Natur og Ungdom tok ut eit klimasøksmål mot den norske stat 18. oktober 2016, kom det ein spontan og negativ reaksjon i norske media. Hovudsynspunktet var at klimapolitikk er politikk og ikkje juss. Men så enkelt er det ikkje. For det fyrste fordi norske domstolar generelt, og Høgsterett spesielt, har ein lang tradisjon for å kontrollera regjering og storting sine avgjerder. Denne prøvingsretten må òg inkludera avgjerder som gjeld miljø og klima. For det andre fordi ein i ei tid med veksande rettsstatsutfordringar treng meir, og ikkje mindre, domstolskontroll av dei andre statsmaktene. Og for det tredje fordi ei domstolshandsaming kan gje bidrag til den demokratiske offentlegheit, og slik styrka og ikkje svekka demokratiet.

On October 18, 2016, two Norwegian environmental NGOs, Greenpeace and Natur og Ungdom, filed a case against the Norwegian government for granting 10 petroleum licenses in the Barents Sea. The immediate media reactions were all negative, claiming that climate politics ought to be solely a question of politics and not of law. However, this assumption is not accurate. Norwegian citizens' right to a clean, healthy and sustainable environment has been protected by the Norwegian constitution since 2014. This climate case is the first test of the content of this constitutional right.

Nav-reformen som politisk prosjekt
Bedre enn sitt rykte, men dømt til å mislykkes?
Vitenskapelig publikasjon
(side 366-378)
av Trond Holmen Erlien
SammendragEngelsk sammendrag

Nav-reformen i 2006 skulle effektivisere arbeidet med å få stønadsmottakere over i arbeid og aktivitet. Men de siste ti årene har det gang på gang blitt slått fast at Nav ikke lykkes og at reformen har vært mislykket. Reformen har imidlertid også hatt positive resultater som har fått for lite oppmerksomhet. Samtidig indikerer disse resultatene – sett i et lengre historisk perspektiv – at Nav var et svakt fundert politisk prosjekt. Mye av kritikken som har blitt rettet mot etaten burde heller ha vært rettet mot et politisk Norge som sto samlet om reformen.

The Nav-agency was established (2006) through a costly administrative reform, in an effort to more efficiently bring passive beneficiaries into paid work. Nav's failure to achieve this goal has resulted in massive criticism. In this article, I argue that the public view of Nav lacks nuance, as recent research has shown some positive effects. Furthermore, I point to weaknesses in the political foundation of the reform, and argue that one-sided criticism of the agency exempts the political sphere of its responsibility.

Jakten på DNA
Kampen om anerkjennelse
Sven Furberg og jakten på DNA-molekylets struktur
Vitenskapelig publikasjon
(side 379-391)
av Edgeir Benum
SammendragEngelsk sammendrag

I 1953 publiserte James Watson og Francis Crick en artikkel i Nature der de beskrev DNA-molekylets struktur og virkemåte. Mange forskere hadde bidratt i jakten på DNA, blant andre Maurice Wilkins, som i 1962 delte Nobelprisen med Watson og Crick. Det er også vel kjent hvordan særlig Watson bidro til å tone ned Rosalind Franklins innsats. Mindre omtalt er marginaliseringen av den norske kjemikeren Sven Furberg. Hva bidro Furberg med i jakten på DNA? Og hvordan ble han skrevet ut av historien?

In 1953 James Watson and Francis Crick published their groundbreaking article on the structure of DNA. Scientists from a number of laboratories contributed to this discovery. In this article, the author explores how those scientists' knowledge reached Watson and Crick. He also brings to our attention how some of the contributors, in their own publications, treated-or hid-work done by colleagues from other laboratories. Thus, the contribution of Rosalind Franklin was neglected for several years. The marginalization of the Norwegian chemist Sven Furberg, an important contributor to Watson and Crick's work, is less known. What were his contributions? And how did he fall out of the story of DNA?

(side 392-401)
av Camilla Mørk Røstvik
Sammendrag

Da Rosalind Franklin døde, 38 år gammel, hadde hun oppnådd mye mer enn den gjennomsnittlige vitenskapsmann – eller -kvinne. Hun spilte blant annet en viktig rolle i oppdagelsen av DNAets struktur, men uten å få den anerkjennelsen hun fortjente. I ettertid har Franklin ofte blitt fremstilt som en tragisk figur, men ser man nærmere på historien hennes, trer en komplisert og inspirerende person frem fra skyggene.

Populisme
(side 402-418)
av Anders Ravik Jupskås
Sammendrag

I forrige utgave av Nytt Norsk Tidsskrift kritiserte Anders Todal Jenssen og Øyvind Østerud på hver sin måte bruken av populismebegrepet i akademia. De to professorenes kritikk bygger imidlertid på en selektiv, karikert og uinformert lesning av både teoretiske argumenter og empiriske funn – og er dermed feilslått.

Formidling
(side 419-427)
av Svein Stølen og Åse Gornitzka
Sammendrag

Universitetenes formidlingsevne har vært mye debattert det siste året. Vi ønsker å bidra til en bredere debatt om hvordan vi best kan utvikle formidlingspolitikken vår, og hvordan vi kan få et best mulig samspill med samfunnet.

Debatt
(side 428-436)
av Oddgeir Osland
Sammendrag

I diskusjonen om velgrunna og ugrunna akademisering av korte profesjonsutdanningar, bør vi ta utgangspunkt i etablerte kriterium for akademisk verksemd og særdrag ved profesjonsfaga sin kunnskapsbase.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon