Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 225-229)
av Vidar Enebakk
Politisk populisme bygger på forestillingen om en motsetning mellom folket og eliten. Folkestyre settes opp mot ekspertvelde, og de eksisterende maktforholdene i samfunnet fremstilles som illegitime. Tilliten til sentrale organisasjoner ...
Norsk høyrepopulisme ved veis ende?
Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-242)
av Anders Todal Jenssen
I norsk politikk er et skjellsord. Politikere som formulerer seg enkelt og tar tydelige standpunkter, karakteriseres som . Argumenter om at folkeflertallet har et annet standpunkt enn stortingsflertallet eller regjeringen, kalles ...
Sammendrag

Fremskrittspartiet har gjennomgått et hamskifte. Dagens Frp har mistet flere av høyrepopulismens kjennetegn og bør oppfattes som et markedsliberalt høyreparti. Dermed kan et betydelig velgersegment miste sitt ankerfeste til partiet. Frp har alltid distansert seg fra høyrepopulistiske partier det ikke har villet bli sammenliknet med. Flere forskere har da også problematisert Frps plassering i den høyrepopulistiske partifamilien. Frps og Høyres velgere har blitt mer like både med hensyn til sosiale kjennetegn og holdninger.

Vitenskapelig publikasjon
(side 243-258)
av Øyvind Østerud
«Et spøkelse hjemsøker verden – populismens spøkelse». Slik åpnet antologien (Ionescu og Gellner 1969) – et standardverk om emnet. Forfatterne fant populistiske bevegelser i Nord- og Sør-Amerika, Russland, Øst-Europa og Asia ...
Sammendrag

Globaliseringens omkostninger i form av tapte arbeidsplasser, økende ulikhet og en usikker livssituasjon har i en rekke land skapt protestbevegelser som gjerne omtales som populistiske. I etablerte politiske kretser blir denne populismen sett på som en antidemokratisk ideologi og som et uttrykk for folkelig illiberalitet og uforstand – en holdning som også preger forskningen på populisme. I denne artikkelen gjennomgår jeg de ulike forklaringene på den organiserte mistilliten til de etablerte partiene, og konkluderer med at populisme først og fremst er en politisk stil, ikke en ideologi.

«Vil de vera med so heng fast»
– om utviklinga av ein norsk anarko-nasjonalisme i 1880-åra
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-270)
av Eirik Magnus Fuglestad
I denne artikkelen skal me reisa attende til 1880-åras Noreg for å ta eit dypp i den anarkistiske nasjonalismen som Arne Garborg, Ivar Mortensson-Egnund og Rasmus Steinsvik var dei ...
Sammendrag

Kva kan to særeigne anarkistar i ei bladstove på Tynset i 1880-åra fortelja oss om nasjonalisme i dag? Ikkje så reint lite, faktisk. Dei to anarkistane Ivar Mortensson-Egnund og Rasmus Steinsvik, som gav ut bladet Fedraheimen, stod for det eg vil kalla «anarko-nasjonalisme». Medan nasjonalisme i den rådande litteraturen blir sett på som konservativ og som eit produkt av moderne industrisamfunn, vil eg i denne artikkelen syne korleis anarko-nasjonalismen til Mortensson-Egnund og Steinsvik er eit døme på at nasjonalisme også kan vere ein venstreradikal agrarideologi.

Sannhetens modifikasjoner
– Donald Trump og løgnaktighetens kunst
Vitenskapelig publikasjon
(side 271-285)
av Johannes Gullestad Rø
For ti år siden var jeg gjesteforsker ved Centre for Strategic and International Studies (CSIS), en tankesmie i Washington D.C. som skriver og utgir rapporter om aktuelle politiske tema ...
Sammendrag

Donald Trumps lemfeldige omgang med fakta og sannhet har utfordret etablerte normer for saklig diskusjon. Skal man forstå Trump, må man imidlertid forstå hans utspill som symptomer på en tendens i USAs offentlighet hvor effektiv presentasjon av et hovedbudskap er viktigere enn sannferdighet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvorfor sannheten har tapt terreng i det offentlige ordskiftet i USA, og på hvilke former for løgnaktighet som står til disposisjon for den som ønsker å drive igjennom et politisk budskap.

Forskningspolitikk
Høgskoler på randen av universitetsstatus
– akademisk løft eller dyp-politisering?
(side 286-300)
av Fredrik W. Thue
Vinteren 2017 søkte Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) akkreditering som universitet. Søknadene er nå under behandling i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut ...
Sammendrag

De ferske universitetssøknadene fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge er preget av strategisk dobbeltkommunikasjon. Denne er langt på vei fremtvunget av de politisk fastlagte reglene for universitetsakkreditering, men røper likevel noen underliggende spenninger i høgskolenes identitet og selvforståelse.

Publisering, penger og prestisje
Historien om hvordan akademisk publisering ble kommersialisert
(side 301-309)
av Camilla Mørk Røstvik
Den snikende følelsen av at man aldri publiserer nok er en del av arbeidshverdagen for en moderne akademiker: «Publiser eller forsvinn!» (). Dette publiseringspresset er noe forskere over hele verden har ...
Sammendrag

Kommersielle forlag tjener store penger på et stadig større publiseringspress i akademia. Hvordan ble det sånn, og kan vi gjøre noe med det? Et dypdykk i historien til Philosophical Transactions, ett av verdens eldste akademiske tidsskrift, kan gi oss noen svar.

Kommentar
Den som sparker etter månen, havner på ryggen
Når beslutningstakere i Oslo vil skape endring i Kabul eller Kabelvåg
(side 310-316)
av Bergljot Baklien
I fjor kom evalueringen av den norske innsatsen i Afghanistan (NOU 2016:8). Inklusive vedleggene er rapporten på 213 sider. Den tar opp både den militære og den humanitære innsatsen. En viktig del ...
Sammendrag

Når beslutninger tatt i Oslo skal oversettes til handling lokalt, kan det fort gå galt. Har norske kommuner, etater og departementer noe å lære av evalueringen av den humanitære innsatsen i Afghanistan?

Holbergsamtalen
(side 317-323)
av Helene Ingierd
CSH: Velkommen! Jeg vil begynne med å gratulere deg med Holbergprisen, professor O’Neill. Temaet vi skal utforske i denne samtalen, der vi også inviterer publikum til å delta, er ...
Sammendrag

8. juni mottok den britiske filosofen Onora O’Neill Holbergprisen i Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen. Prisen tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. 9. juni deltok hun i Holbergsamtalen på Litteraturhuset i Oslo sammen med den norske filosofen Camilla Serck-Hansen.

Debatt
(side 324-328)
av Terje Rasmussen
Alexander Myklebust har i 1/2017 en anmeldelse av boken min, (Rasmussen 2016). Anmeldelsen er grundig og kritisk. Myklebust lar internett-temaet stort sett ligge og går i stedet inn på noen sentrale ...
(side 329-334)
av Ottar Brox
I Nytt Norsk Tidsskrift 1/2017 kritiserer Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Espen Søbye, alle forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB), mitt arbeid om i norsk økonomi i tida 1814–1950 (Aaberge, Modalsli og Søbye ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon