Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 113-116)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 117-129)
av Kjølv Egeland
Sammendrag

Fra 2009 til 2013 gikk den rødgrønne regjeringen i bresjen for et forbud mot atomvåpen. Etter maktskiftet i 2013 brøt den blåblå regjeringen raskt med denne linjen, og Norge har siden da aktivt motarbeidet forbudskampanjen. Hva forklarer dette dramatiske linjeskiftet? Jeg mener at norsk utenrikspolitikk i noen grad formes av en søken etter anerkjennelse som en «god stat», og at bakgrunnen for linjeskiftet ligger i de to regjeringenes ulike oppfatning av hva det vil si å være en «god stat» i praksis. Mens den rødgrønne regjeringen dyrket en forestilling av Norge som en «humanitærmakt», søker den blåblå regjeringen anerkjennelse som en «god alliert» til USA.

Vitenskapelig publikasjon
(side 130-149)
av Arnfinn H. Midtbøen
Sammendrag

Dette er en skisse til nyere norsk innvandringshistorie, sett fra et faghistorisk perspektiv. Med vekt på sentrale tekster og fagdebatter i norsk migrasjonsforskning fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra utbredt innvandringsaktivisme, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme, til et dominerende fokus på innvandringens konsekvenser for velferdsstatens bærekraft.

Vitenskapelig publikasjon
(side 150-164)
av Ketil Slagstad og Bjørn Hofmann
Sammendrag

Ikke-invasiv prenatal test (NIPT) er en ny fosterdiagnostisk test som identifiserer DNA fra foster i mors blod. Fordi testen er mer nøyaktig enn den som brukes i dag, kombinert ultralyd og blodprøve, kan den føre til betydelig reduksjon i behovet for prøver av fostervann og morkake. Samtidig gjør testen det mulig å undersøke mange flere egenskaper ved fosteret enn før. Metoden er allerede tatt i bruk i mange land, og 1. mars i år godkjente helseminister Bent Høie bruk av NIPT også i Norge. Innføring av testen har imidlertid flere konsekvenser enn de rent medisinsk-tekniske. Testen aktualiserer både praktiske, økonomiske og ikke minst etiske problemstillinger. I siste instans reiser den spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha.

Åpen publisering og formidling
(side 165-173)
av Gopalakrishnan Saroja Seethapathy, Ingvild Austarheim og Helle Wangensteen
Sammendrag

Useriøse røvertidsskrifter med utelukkende kommersielle interesser har kastet seg inn i kampen om å tjene penger på åpen publisering. Indiske forskere utnyttes i jakten på publiseringspoeng, forskningsmidler og karriere.

(side 174-181)
av Andrea Othilie Rognan
Sammendrag

Under rektorvalgkampen på UiO rotet ledelsen og rektorkandidatene seg bort i en begrepsdebatt i stedet for å snakke om UiOs planer for forskningsformidling.

Algoritmer og kunstig intelligens
(side 182-191)
av Jens Erik Fenstad
Sammendrag

Den digitale teknologi, typisk representert ved «intelligente» applikasjoner på en smarttelefon, reiser spørsmål om hva kunnskap egentlig er. Med utgangspunkt i dagens praksis innen matematisk modellering, vil jeg gjennom begreper som struktur og algoritme nærme meg dette problem og gi en analyse som ikke bare er gyldig for de teknisk-naturvitenskapelige fag, men som også er like viktig for en forståelse av hva kunnskap er innen samfunnsfag og humaniora.

(side 192-204)
av Jan Arne Telle
Sammendrag

Den nye maskinlæringen, særlig dype nevrale nettverk (DNN), skaper overskrifter om en kunstig superintelligens som truer menneskets eksistens. Vil menneskehetens skjebne i fremtiden ligge i algoritmene til slike maskiner? Skal vi forholde oss til denne type spørsmål, må vi forstå disse maskinene mennesket har skapt i sitt bilde.

(side 205-216)
av Tore Tennøe og Robindra Prabhu
Sammendrag

Kunstig intelligens har fått en vårløsning. På få år har feltet gjort store fremskritt innen språk, bildeanalyse og førerløse biler, noe som for kort tid siden virket utenkelig. Hvilken betydning kan dette få for norsk politikk?

Debatt
(side 217-222)
av Ole-Jacob Skodvin, Pål Bakken og Magnus Strand Hauge

2-2017, årgang 34

www.idunn.no/nmt

Nytt Norsk Tidsskrift er et flerfaglig tidsskrift om politikk, kultur og vitenskap. Tidsskriftet skal være et forum for kritisk analyse på tvers av etablerte disipliner, bevegelser og politiske retninger. Målet er å bidra med innsikt og profilert argumentasjon i norsk offentlig debatt.

Nytt Norsk Tidsskrift er et redaksjonsstyrt tidsskrift. Alle innsendte bidrag blir lest og vurdert av redaksjonens åtte medlemmer, som hovedsakelig dekker følgende fagområder: samfunnsvitenskap, juss, økonomi, litteratur, medisin, og filosofi. I tilfeller der innsendte bidrag faller utenfor redaksjonens kompetanseområde brukes eksterne fagkonsulenter.

Nytt Norsk Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i henhold til Universitets- og høgskolerådets rangering.

Norsk tidsskriftforening har kåret Nytt Norsk Tidsskrift til Årets tidsskrift 2017.

Redaksjon

Vidar Enebakk (ansv. red.)

Ellen Krystad (red. sekr.)

Fredrik Engelstad

Charlotte Haug

Christine Myrvang

Inger Johanne Sand

Henrik H. Svensen

Kjersti Thorbjørnsrud

Tegner

Siri Dokken

Design: Munch Design

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Trykk: 07 Media

ISSN print: 0800-336X

ISSN online: 1504-3053

DOI: 10.18261/issn.1504-3053

Nytt Norsk Tidsskrift utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Norsk kulturråd og Institusjonen Fritt Ord.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon