Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-6)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-19)
av Jan Reinert Karlsen, Ingrid Birce Müftüoglu og Rasmus Tore Slaattelid
Norske forskningsmiljøer har tradisjonelt vært viktige leverandører av kunnskap for politikkutvikling. Det siste tiåret har i tillegg en rekke seksjoner og avdelinger for utredning og analyse i statsforvaltningen vokst frem ...
SammendragEngelsk sammendrag
Norske forskningsmiljøer har tradisjonelt vært viktige leverandører av kunnskap for politikkutvikling. Det siste tiåret har i tillegg en rekke seksjoner og avdelinger for utredning og analyse i statsforvaltningen vokst frem. Men forskere og utredere i forvaltningen er særlig utsatt når det gjelder uavhengighet og vitenskapelig kvalitetssikring, fordi de i større grad enn «frie» forskere er underlagt beslutningstakerne de skal utrede kunnskapsgrunnlaget for. Her ser vi på noen problemer som oppsto når politiske ambisjoner møtte ambisjoner om vitenskapelig etterrettelighet i Nokut, en etat under Kunnskapsdepartementet.
Public and private research institutions in Norway play an important role in informing policy with research-based evidence. Over the last few decades many ministries and other state agencies have established their own in-house departments of research and analysis that provide research-based evidence in various forms for policy makers. This development raises questions about the independence of those producing the research from those who request it, and more generally about the ability of public administrative bodies to accommodate and sustain research activities of their own. In this article we discuss these questions, focusing on a recent case where political agendas met scientific ambitions in the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (Nokut), a state agency under the Ministry of Education and Research.

Keywords: the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (Nokut), student evaluations, educational policy, research ethics
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-35)
av Eivind Smith
Domstolenes uavhengighet er en viktig del av idealet om en rettsstat. Men domstolene er bundet av rettsregler gitt av politisk ansvarlige organer. Hva skjer når Høyesterett driver aktiv rettsutvikling? Retten ...
SammendragEngelsk sammendrag
Domstolenes uavhengighet er en viktig del av idealet om en rettsstat. Men domstolene er bundet av rettsregler gitt av politisk ansvarlige organer. Hva skjer når Høyesterett driver aktiv rettsutvikling? Retten trer i økende grad frem som en politisk aktør – ikke minst om dommerskapt rett skal binde også den lovgivende makt. Samtidig har dommerrekrutteringen blitt «avpolitisert». Dette stemmer dårlig med dyrkelsen av en rettsskapende funksjon. Gjelder debatten domstolenes uavhengighet, eller snarere et ønske om å være herre i eget hus?
The ideal of independence and impartiality for courts and judges are core elements of the rechtsstaat ideology. At the same time, the judiciary is supposedly bound by legal provisions (statutes, the constitution) adopted by organs with political responsibility. The meaning of such legal provisions has to be determined through interpretation. What happens when the court shifts from essential interpretation to the conscientious ‘development’ of the law according to the program now declared by the Supreme Court of Norway? The Court could hardly be bound by legal norms that it, itself, has created. Rather, it emerges as a political actor – above all others, if even the legislative power is supposedly bound. It has been suggested that the Supreme Court of Norway functions as a “constitutional court”. At the same time, the importance of selecting judges according to legal-technical criteria alone is becoming more strongly emphasized. This is difficult to reconcile with the assessment of a dynamic role for the Supreme Court and the increasing importance allotted to its constitutional functions. Recent examples from India and Colombia suggest that we are confronting a claim for judicial supremacy rather than a concern for judicial independence.

Keywords: Courts as political actors, Judicial independence, Judicial review, Judicial supremacy
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-50)
av Anine Kierulf
Forskningsformidling er viktig for opplysning av den bredere offentlighet. Ikke bare ved at kunnskap gjøres tilgjengelig, men også på grunn av forskeres forutsetninger for å bidra til sivilisering av den ...
SammendragEngelsk sammendrag
Forskningsformidling er viktig for opplysning av den bredere offentlighet. Ikke bare ved at kunnskap gjøres tilgjengelig, men også på grunn av forskeres forutsetninger for å bidra til sivilisering av den offentlige samtale. Hensynet til en fungerende breddeoffentlighet er så sentralt i vårt demokrati at det er særlig beskyttet i Grunnloven. Hvorfor er det likevel mange forskere som nedprioriterer formidlingsdelen av sin arbeidsforpliktelse – og hvorfor gjør universitetene så lite for å trene sine forskere i forståelsen av hvorfor og hvordan dette samfunnsansvaret skal ivaretas?
Scientific communication is vital for an enlightened populace. It makes science available to laymen, while the methodological approach of academics enables them to improve and clarify public debates. The democratic ideal of a functioning public sphere is protected by the Norwegian Constitution, and scientific communication is a principal objective of the University Act. Why, then, do universities do so little to make their academic staff understand why such communication is so important, and to train them to become good at it?

Keywords: Scientific communication, public debate, democracy, freedom of speech
Symposium
(side 51-57)
av Andreas Føllesdal
Dagens forskningspolitikk er ikke tilpasset humanioras særegne utfordringer. Hvis myndighetene ønsker å opprettholde humanioras samfunnsoppdrag, må rammevilkårene også håndtere disse utfordringene.
Sammendrag
Dagens forskningspolitikk er ikke tilpasset humanioras særegne utfordringer. Hvis myndighetene ønsker å opprettholde humanioras samfunnsoppdrag, må rammevilkårene også håndtere disse utfordringene.
(side 70-75)
av Torbjørn Røe Isaksen
Vi kan nærme oss spørsmålet om humanistiske fags samfunnsrelevans fra flere innfallsvinkler. Denne gangen velger jeg skolen: Siden 1970-tallet har de humanistiske fagene hatt altfor lite kontakt med lærerutdannelsene. Det ...
Sammendrag
Vi kan nærme oss spørsmålet om humanistiske fags samfunnsrelevans fra flere innfallsvinkler. Denne gangen velger jeg skolen: Siden 1970-tallet har de humanistiske fagene hatt altfor lite kontakt med lærerutdannelsene. Det er på tide å styrke forbindelsen. Det er nemlig avgjørende for at vi skal klare å møte de utfordringene et mer mangfoldig samfunn gir oss.
Kommentar
(side 76-84)
av Kari Aga Myklebost
Hva kom ut av høstens revidering av studieporteføljen ved UiT? Som leder av programstyret for russlandsstudier, ett av bachelorprogrammene som ble foreslått nedlagt, deltok jeg i høringsrunden og fulgte debatten ...
Sammendrag
Hva kom ut av høstens revidering av studieporteføljen ved UiT? Som leder av programstyret for russlandsstudier, ett av bachelorprogrammene som ble foreslått nedlagt, deltok jeg i høringsrunden og fulgte debatten tett. Hvorfor flommet det brått over av fortvilte leserinnlegg fra ansatte og studenter i media, hva kunne vært gjort annerledes, og hvor går veien videre?
Bokmelding
(side 85-92)
av Alexander Myklebust
Er internett ei «offentlegheit»? Det kjem an på perspektivet. I boka The Internet Soapbox (2016) argumenterer Terje Rasmussen for ei «realistisk» tilnærming til internett og politikk, medan han kritiserer teoriar som ...
Sammendrag
Er internett ei «offentlegheit»? Det kjem an på perspektivet. I boka The Internet Soapbox (2016) argumenterer Terje Rasmussen for ei «realistisk» tilnærming til internett og politikk, medan han kritiserer teoriar som er «idealistiske». Eg vil hevde at bruken hans av omgrepet «offentlegheit» ikkje går overeins med realismen hans – eit mistak med klare parallellar til dei historiefaglege motsetningane mellom Jens Arup Seip og Francis Sejersted.
Debatt
(side 93-102)
av Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Espen Søbye
Ottar Brox la i fjor fram en hypotese om at det var selvbergingsbruket, og en påstått økning i antallet av dem, som førte til at Norge etter krigen ble et ...
Sammendrag
Ottar Brox la i fjor fram en hypotese om at det var selvbergingsbruket, og en påstått økning i antallet av dem, som førte til at Norge etter krigen ble et rikt land med jevnere inntektsfordeling. Vi mener hypotesen er gal, både som en beskrivelse av den reelle utviklingen og som en forklaring av den.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon