Arvesølv har knapt noen betydelig plass i moderne kjernefamiliers bevissthet. Men begrepet arvesølv er en gjenganger i pågående debatter om offentlig eierskap til bedrifter og naturressurser, ikke minst til vannkraften. Til og med Høyre har nå tatt begrepet i bruk. Hvorfra henter denne metaforen egentlig sin retoriske styrke?