Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 281-284)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-295)
av Ketil Slagstad
En ny medisinsk teknikk for å forebygge hivsmitte er i studier vist å være svært effektiv, også for menn som har sex med menn. I oktober i år kom Helsedirektoratets ...
SammendragEngelsk sammendrag

En ny medisinsk teknikk for å forebygge hivsmitte er i studier vist å være svært effektiv, også for menn som har sex med menn. I oktober i år kom Helsedirektoratets anbefaling om å innføre Preeksponeringsprofylakse (PrEP) i Norge. Internasjonalt har mottakelsen av teknikken vært blandet, også blant homofile og i de homoseksuelle miljøene, som særlig har blitt rammet – og definert – av hivepidemien. Hvordan kan man forklare at en potensielt svært effektiv teknikk har blitt så kontroversiell?

A new medical technique for the prevention of HIV transmission has been shown in studies to be highly efficient, including among men who have sex with men. Pre-exposure prophylaxis (PrEP) requires the daily intake of a pill or on-demand use. PrEP was recently recommended for implementation in Norway by the Norwegian Directorate of Health (Helsedirektoratet). Internationally, the technique has been given a mixed reception, not least in the gay community, which has been particularly affected by HIV and has been defined to a large extent by the epidemic. How is it that a potentially very efficient technique has turned out to be so controversial?

Vitenskapelig publikasjon
(side 296-307)
av Nils Aarsæther og Arild Buanes
Etter at plandelen i plan- og bygningsloven av 2008 (PBL) ble gjort gjeldende 1. juli 2009, har kommunene vært forpliktet til å legge «bærekraftig utvikling» til grunn for planarbeidet sitt. De folkevalgte plikter ...
SammendragEngelsk sammendrag

Etter at plandelen i plan- og bygningsloven av 2008 (PBL)1 ble gjort gjeldende 1. juli 2009, har kommunene vært forpliktet til å legge «bærekraftig utvikling» til grunn for planarbeidet sitt. De folkevalgte plikter også å utforme en overordnet «planstrategi» hvert fjerde år, der kommunestyret drøfter retningen for kommunens virksomhet og arealbruk. Dette, sammen med vårens grunnlovsendring som lovfester lokaldemokratiet (§ 49), gjør det interessant å se nærmere på innholdet i dagens kommunale planlegging. Denne artikkelen drøfter i hvilken grad hensynet til bærekraftig utvikling er forenlig med folkevalgt styring i det lokale strategiarbeidet.

After local elections, every municipal council must formulate a planning strategy for overall local development and land use, while adhering to sustainable development (SD) as a comprehensive planning goal. We discuss the tension between interest articulation (politics) and knowledge-based SD (planning), and argue that the involvement of the public in strategy formulation should be strengthened.

Vitenskapelig publikasjon
(side 308-320)
av Jørgen Pedersen
Terskelteori er et fordelingsideal som hevder at det avgjørende i spørsmål om fordeling av goder er at alle har nok, og at dersom alle har nok, er det ikke et ...
SammendragEngelsk sammendrag

Terskelteori er et fordelingsideal som hevder at det avgjørende i spørsmål om fordeling av goder er at alle har nok, og at dersom alle har nok, er det ikke et iboende moralsk problem om noen har mer enn andre. Teorien forsvares både på et rent filosofisk grunnlag og som grunnlag for praktisk politikk. Jeg argumenterer for at terskelteori er problematisk i begge sammenhenger og bør erstattes av et relasjonelt likhetsideal.

It is commonly claimed that what we should care about in distributive justice is to ensure that everyone has enough, and that if everyone has enough, there is no intrinsic moral problem if some have more than others. In this article I examine what such sufficientarianism might imply, both when these claims are stated by politicians in practical politics, and when they are defended theoretically. I argue that we should be critical of such claims when they are asserted by politicians, and also that there are a number of problems with the philosophical theory of sufficientarianism.

Vitenskapelig publikasjon
(side 321-331)
av Torleiv Austad
Tidlig om morgenen 26. november 1942 ble mer enn 500 norske jøder brakt til Akershuskaien. De skulle sendes til Stettin med transportskipet D/S Donau og videre med tog til Auschwitz. Før ombordstigningen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Tidlig om morgenen 26. november 1942 ble mer enn 500 norske jøder brakt til Akershuskaien. De skulle sendes til Stettin med transportskipet D/S Donau og videre med tog til Auschwitz. Før ombordstigningen ble fem personer løslatt. Fire av dem skulle ifølge arrestinstruksen ikke ha vært der. Den femte – den verdenskjente geokjemikeren Victor Moritz Goldschmidt – var jøde og skulle deporteres. Flere forskere har skrevet om begivenheten, men sentrale spørsmål står fremdeles ubesvart: Hvem var det som reddet Goldschmidt? Og hvorfor ble han løslatt?

Who took the decision to stop the deportation of Professor Victor Moritz Goldschmidt - a renowned Jewish geochemist in Oslo - on board the cargo ship Donau to Stettin on 26 November 1942 and, thereafter, to Auschwitz? And what was the motive? My conclusion is that the decision to release Goldschmidt was made by the chief of the state police, Karl Alfred Marthinsen, and that the main reason was the significance of Goldschmidt's scientific work on phosphate fertilizer for agriculture and the production of food in occupied Norway.

Kommentar
(side 332-339)
av Lars Thue
Arvesølv har knapt noen betydelig plass i moderne kjernefamiliers bevissthet. Men begrepet arvesølv er en gjenganger i pågående debatter om offentlig eierskap til bedrifter og naturressurser, ikke minst til vannkraften ...
Sammendrag

Arvesølv har knapt noen betydelig plass i moderne kjernefamiliers bevissthet. Men begrepet arvesølv er en gjenganger i pågående debatter om offentlig eierskap til bedrifter og naturressurser, ikke minst til vannkraften. Til og med Høyre har nå tatt begrepet i bruk. Hvorfra henter denne metaforen egentlig sin retoriske styrke?

(side 340-344)
av Fredrik Engelstad
I boken Makteliten (2016) lister redaktør Knut Olav Åmås opp 252 personer som «styrer Norge». Det er på mange måter bevisstgjørende å få pekt ut mektige enkeltpersoner, men tilnærmingen er likevel problematisk ...
Sammendrag

I boken Makteliten (2016) lister redaktør Knut Olav Åmås opp 252 personer som «styrer Norge». Det er på mange måter bevisstgjørende å få pekt ut mektige enkeltpersoner, men tilnærmingen er likevel problematisk. Når personene ikke også betraktes som deler av større grupper, blir det vanskelig å forstå hvordan eliter fungerer.

Essay
(side 345-355)
av Andreas Holmedahl Hvidsten
Kjartan Fløgstads nye bok Etter i saumane har fått mye oppmerksomhet som kulturskrift, men mindre (om noen) oppmerksomhet som filosofisk verk. Dette til tross for at boken både tar et ...
Sammendrag

Kjartan Fløgstads nye bok Etter i saumane har fått mye oppmerksomhet som kulturskrift, men mindre (om noen) oppmerksomhet som filosofisk verk. Dette til tross for at boken både tar et kraftig oppgjør med flere filosofiske tradisjoner og argumenterer for en gjenreisning av marxistisk filosofi. I dette essayet ser jeg nærmere på Fløgstads ambivalente forhold til filosofien. Min hovedinnvending er at hans legitime bekymring over en filosofi ute av kontakt med vanlige folk ikke nødvendigvis innebærer at (borgerlig) filosofi må forkastes til fordel for marxisme. Et håp om å gjenopplive en mer sokratisk filosofi, ligger som et grunnpremiss for essayet.

Debatt
(side 356-361)
av Merethe Roos
Regjeringens kommende humanioramelding inviterer til en bredere debatt om humaniora hvor også skole og utdanning står sentralt. I Kraften i allmenn dannelse (Roos 2016b) argumenterer jeg nettopp for en slik ...
Sammendrag

Regjeringens kommende humanioramelding inviterer til en bredere debatt om humaniora hvor også skole og utdanning står sentralt. I Kraften i allmenn dannelse (Roos 2016b) argumenterer jeg nettopp for en slik nyorientering, blant annet ved å vise til hvordan sentrale aktører på 1800-tallet demonstrerer hvordan språket – som et av humanioras fremste redskap – kan bidra til å forandre samfunnet, likeledes som at språket i seg selv kan tilkjennegi at slike endringer har funnet sted. Den konkrete og praktiske anvendelsen av den endringskraften som humanioras redskaper har, har fått for lite oppmerksomhet i samtalen så langt.

(side 362-367)
av Karsten Korbøl og Harald Frode Skram
(side 368-375)
av Ole Petter Ottersen
Ståle Wig og Henrik H. Svensen, henholdsvis doktorgradsstudent og forsker ved Universitetet i Oslo (UIO), reiser i forrige nummer av Nytt Norsk Tidsskrift (3/2016) en debatt om hvordan forskningsformidling fra norske ...
Sammendrag

Ståle Wig og Henrik H. Svensen, henholdsvis doktorgradsstudent og forsker ved Universitetet i Oslo (UIO), reiser i forrige nummer av Nytt Norsk Tidsskrift (3/2016) en debatt om hvordan forskningsformidling fra norske universiteter bør bedrives. Det er bra at de tar tak i denne viktige problemstillingen, men deres analyse krever nyansering. Maktkampen utspilles på helt andre nivåer enn den Wig og Svensen er opptatt av.

(side 376-377)
av Hilde Holsten
Hva vil vi med forskningskommunikasjon? Ståle Wig og Henrik H. Svensen stiller i Nytt Norsk Tidsskrift 3/2016 og Morgenbladet 9. september kritiske spørsmål til hvordan formidling vektes og belønnes innenfor akademia. Men ...
Sammendrag

Hva vil vi med forskningskommunikasjon? Ståle Wig og Henrik H. Svensen stiller i Nytt Norsk Tidsskrift 3/2016 og Morgenbladet 9. september kritiske spørsmål til hvordan formidling vektes og belønnes innenfor akademia. Men er det virkelig nødvendig å belønne forskere for at de skal ta seg tid til å formidle?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon