Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kritiske vegval for det norske språkregimet



eli.bjorhusdal@hisf.no

Fyrsteamanuensis i norsk, Høgskulen i Sogn og Fjordane

Forvaltninga av bokmål og nynorsk storkna gjennom 1900-talet i ei form for aktiv, men nøytral språkregulering. Dette språkregimet er no under press frå to hald: På det eine står regjeringa med ein individualistisk og statsminimal argumentasjon. På det andre står aktivistar og fagfolk som, inspirerte av global språkforvitring og internasjonal språkrettstenking, vil ha sterkare reguleringar for å sikre dei minste språka. I dette språkpolitiske klimaet utarbeider regjeringa ei heilt ny språklov, som er venta i 2017. Vala som blir tekne i dette arbeidet, vil ha fylgjer for den politiske handteringa av språkassimilasjon og språkskifte, og dermed for små og utsette språksamfunn i Noreg.

Neutral, yet active regulation was the guiding principle for the administration of the two Norwegian written languages, Nynorsk and Bokmål, during the 20th century. The language regime is now being criticised from two angles: Parties within the Norwegian government promoting deregulation on the one side, activists and scholars demanding political linguistic security for lesser-used languages on the other. This is the political context in which the Ministry of Culture is preparing a new language law, expected in 2017.

Keywords: Norwegian Nynorsk, Norwegian Bokmål, language policy and planning, language regimes
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon