Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 179-182)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 183-194)
av Eli Bjørhusdal
Forvaltninga av bokmål og nynorsk storkna gjennom 1900-talet i ei form for aktiv, men nøytral språkregulering. Dette språkregimet er no under press frå to hald: På det eine står regjeringa ...
SammendragEngelsk sammendrag
Forvaltninga av bokmål og nynorsk storkna gjennom 1900-talet i ei form for aktiv, men nøytral språkregulering. Dette språkregimet er no under press frå to hald: På det eine står regjeringa med ein individualistisk og statsminimal argumentasjon. På det andre står aktivistar og fagfolk som, inspirerte av global språkforvitring og internasjonal språkrettstenking, vil ha sterkare reguleringar for å sikre dei minste språka. I dette språkpolitiske klimaet utarbeider regjeringa ei heilt ny språklov, som er venta i 2017. Vala som blir tekne i dette arbeidet, vil ha fylgjer for den politiske handteringa av språkassimilasjon og språkskifte, og dermed for små og utsette språksamfunn i Noreg.
Neutral, yet active regulation was the guiding principle for the administration of the two Norwegian written languages, Nynorsk and Bokmål, during the 20th century. The language regime is now being criticised from two angles: Parties within the Norwegian government promoting deregulation on the one side, activists and scholars demanding political linguistic security for lesser-used languages on the other. This is the political context in which the Ministry of Culture is preparing a new language law, expected in 2017.

Keywords: Norwegian Nynorsk, Norwegian Bokmål, language policy and planning, language regimes
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-208)
av Ståle Wig og Henrik H. Svensen
Forskningsformidling er i vinden. Likevel er det ofte uklart hva som er formålet, hvem som har ansvaret - og hva formidling egentlig dreier seg om. Selv om de fleste ledere i ...
SammendragEngelsk sammendrag
Forskningsformidling er i vinden. Likevel er det ofte uklart hva som er formålet, hvem som har ansvaret – og hva formidling egentlig dreier seg om. Selv om de fleste ledere i akademia deler et diffust engasjement for denne oppgaven, er formidlingen i økende grad overlatt til profesjonelle kommunikasjonsrådgivere. Vi argumenterer for en annen måte å tenke om, og drive, forskningsformidling. Å skrive og snakke så flere forstår styrker ikke bare offentligheten og demokratiet, men også selve forskningen. Beslutningstakerne bør derfor flytte makt og ansvar fra kommunikasjonsrådgiverne tilbake til forskerne.
Science outreach is regarded as an important activity for academics, both among policy makers and funding agencies. However it is unclear what the goals of outreach are, who should be responsible for it, and how outreach should be defined. Moreover, outreach is becoming an arena for professional communicators. We suggest an alternative way to think about, and conduct, science outreach – an alternative that may not only benefit the public, but also the research itself.

Keywords: Science outreach, professional communicators, research, policy making
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-218)
av Jørn Øyrehagen Sunde
I Noreg har vi rikeleg med historisk kunnskap om fiskerettar i sjø. Men kva skjer når denne kunnskapen ikkje passar med det som er politisk ønskjeleg? I denne artikkelen trekk ...
SammendragEngelsk sammendrag
I Noreg har vi rikeleg med historisk kunnskap om fiskerettar i sjø. Men kva skjer når denne kunnskapen ikkje passar med det som er politisk ønskjeleg? I denne artikkelen trekk eg fram historiske døme på korleis slike rettar har vorte forteia av staten når det har vore politisk opportunt, og nytta når dette har vore tenleg. Historisk fundamenterte rettar skal ikkje diktera fiskeripolitikken, men ein kan likevel ikkje teia dei i hel og slik i realiteten ekspropriera rettar utan kompensasjon når det passar seg. Dette er likevel vanleg praksis i norsk fiskerirettshistorie, noko politisk og fagleg leiing i Fiskeri- og kystdepartementet må ta ansvaret for å endra på.
Fishery rights in tidal waters in Norway have for centuries been an object of political opportunism as much as of justice. The right to fish in tidal waters has therefore been politically recognized and rejected according to the political interests concerned and not according to the legal character of the rights. This practice is, at best, a double standard. At its worse, it deprives individuals, localities and regions of their customary rights without compensation.

Nøkkelord: Politics, history, fishing regulations, fishing rights 
Vitenskapelig publikasjon
(side 219-228)
av Ottar Brox
I slående kontrast til en del andre land - særlig Storbritannia, der industrialiseringa forutsatte urbanisering av bygdeproletariatet - steg tallet på norske småbruk like sterkt som industrisysselsettinga i perioden 1814 til 1960. Det innebar ...
SammendragEngelsk sammendrag
I slående kontrast til en del andre land – særlig Storbritannia, der industrialiseringa forutsatte urbanisering av bygdeproletariatet – steg tallet på norske småbruk like sterkt som industrisysselsettinga i perioden 1814 til 1960. Det innebar at den førindustrielle subsistensøkonomien ikke ble rasert, men vedlikeholdt og utviklet slik at nye verdier skapt i industri, moderne service og handel, kom i tillegg til verdiskapinga i «det gamle samfunn». Hva var det med Norge som gjorde det mulig å ta denne særegne veien til modernitet og velstand?
This article attempts to explain the rapid growth in the number of subsistence farms in Norway between 1814 and 1960 – even during intensive industrial growth. Unlike some other countries – especially Great Britain – where industrial growth presupposed urbanisation of the rural proletariat, the number of Norwegian smallholdings increased at the same rate as industrial employment. This implies that the pre-industrial subsistence economy was not neglected and destroyed, but rather maintained and improved – which implies that the values created in manufacturing and other modern economic industries were added to the maintained preindustrial creation of values.

Keywords: industrialisation, urbanisation, subsistence economy, creation of values
Kommentar
(side 230-241)
av Leif Arne Heløe
Regjeringen foreslår å slå sammen våre nitten fylkeskommuner til om lag ti «nye folkevalgte regioner». Begge regjeringspartiene ønsket opprinnelig å nedlegge fylkeskommunen, men har måttet bøye seg for stortingsflertallet, anført ...
Sammendrag
Regjeringen foreslår å slå sammen våre nitten fylkeskommuner til om lag ti «nye folkevalgte regioner». Begge regjeringspartiene ønsket opprinnelig å nedlegge fylkeskommunen, men har måttet bøye seg for stortingsflertallet, anført av Venstre og KRF, og fremmer nå – på Stortingets bestilling – forslag om en forvaltningsmodell som de selv egentlig er imot.
Produktivitet
(side 242-249)
av Kyrre Lekve
Det er vanskelig å være uenig med Produktivitetskommisjonen i at høy produktivitet avhenger av at man henger med i teknologifronten, og at forskning er det viktigste middelet for å gjøre ...
Sammendrag
Det er vanskelig å være uenig med Produktivitetskommisjonen i at høy produktivitet avhenger av at man henger med i teknologifronten, og at forskning er det viktigste middelet for å gjøre det bra i den globale konkurransen. Men når kommisjonen lanserer sine forslag til hvordan Norge skal få til dette, skurrer det. Forslagene har vært prøvd før, uten særlig suksess. I denne artikkelen presenterer jeg noen av kommisjonens analytiske blindsoner og viser hvordan dette fører til synsing og utdaterte analyser.
(side 250-261)
av Arvid Hallén
Produktivitetskommisjonens andre rapport tegner et dystert bilde av forskningen i Norge og kritiserer Forskningsrådet for ikke å bidra nok til å fremme kvalitet i forskningen. Vi i Forskningsrådet mener imidlertid ...
Sammendrag
Produktivitetskommisjonens andre rapport tegner et dystert bilde av forskningen i Norge og kritiserer Forskningsrådet for ikke å bidra nok til å fremme kvalitet i forskningen. Vi i Forskningsrådet mener imidlertid at kommisjonen har en mangelfull forståelse av sammenhengen mellom produktivitet, forskning og kvalitet, og at dette preger rapportens framstilling av både sektorprinsippet og Forskningsrådet. I denne artikkelen skal jeg særlig ta for meg kommisjonens forestilling om at målet om kvalitet i forskningen er uforenlig med målet om samfunnsnytte.
Essay
(side 262-273)
av Helge Jordheim
I det 21. århundre refererer «liv» til molekyler, gener og DNA, innenfor en ny kunnskapsorden vi kaller «livsvitenskaper». Men «liv» er jo også rett og slett et stykke tid, fra fødsel ...
Sammendrag
I det 21. århundre refererer «liv» til molekyler, gener og DNA, innenfor en ny kunnskapsorden vi kaller «livsvitenskaper». Men «liv» er jo også rett og slett et stykke tid, fra fødsel til død. Entallsformen er likevel misvisende. I realiteten er det et mangfold av tider som styrer livet vårt: hastigheter, rytmer og varigheter. Livstidene til dagens mennesker endrer seg raskere enn noen gang, ikke minst hvordan vi eldes. Når disse nye livstidene synkroniseres til å bli samfunnets tid, er det all grunn til å tro at også historien vil oppleves annerledes.
Debatt
(side 274-278)
av Kaj Skagen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon