Chicago, februar 1947: Nelson Algren viser Simone de Beauvoir byens elektriske stol, en psykiatrisk klinikk, brune barer med alkoholiserte gjester. Hun faller hodestups, blir med ham hjem, de har sex. Dagen etter skriver hun et brev til ham. Det skulle bli mer enn tre hundre av dem. Algren fikk del i noe Jean-Paul Sartre aldri opplevde, men han følte seg likevel forrådt. Det skal handle om begjær og skjør maskulinitet i et etterkrigslandskap i endring.