De overleverte bildene av den moderne psykiatriens foregangsmann i Norge, Herman Major, tilfredsstiller enhver disiplins ønske om en prinsippfast, edel, uegennyttig og selvreflektert grunnlegger. Men er de riktige? Andre kilder enn de som vanligvis har vært benyttet, åpner for andre tolkninger og knytter Major til politiske og sosiale spenninger i hans samtid.