Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-7)
av Vidar Enebakk
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-20)
av Ivar Bjørklund
Det etniske landskapet i Nord-Norge har endret seg mye siden 1960-tallets samfunnsforskning i landsdelen. Mens en samisk identitet den gang fremsto som imperativ og et sosialt stigma, er en ...
SammendragEngelsk sammendrag
Det etniske landskapet i Nord-Norge har endret seg mye siden 1960-tallets samfunnsforskning i landsdelen. Mens en samisk identitet den gang fremsto som imperativ og et sosialt stigma, er en samisk tilhørighet i dag i byene og langs kysten i ferd med å bli en del av et større privat identitetsknippe og som bare realiseres i bestemte sammenhenger. Utviklingen reiser spørsmålet om konstruktivisme og essensialisme i utformingen av etniske identiteter. Sametingets manntallsregler bygger på det første, mens juridiske og administrative tiltak forutsetter det siste. I dette skjæringspunktet har det bygd seg opp en debatt rundt den samiske tilstedeværelsen både i Norge og i Finland – er den en politisk konstruksjon eller en etnisk og historisk realitet?
The ethnic landscape in Northern Norway has changed profoundly since social anthropological research was conducted in the 1960s. While Sámi identity at the time appeared to be imperative and a social stigma, today such an identity in the cities and along the coast has become a part of a more varied identity bundle that is only realized in certain contexts. This development raises the issue of how the theories constructivism and essentialism shape ethnic identities. The census of the Sámi Parliament may be related to the former theory, while legal and administrative undertakings may presuppose the latter. Along this interface, a debate has materialised around the very nature of Sámi existence both in Norway and Finland – is it a political construction or an ethnic and historic reality?

Key words: Ethnicity, sámi identity, constructivism, essentialism
Vitenskapelig publikasjon
(side 21-33)
av Arnfinn H. Midtbøen og Kari Steen-Johnsen
Normative diskusjoner om ytringsfrihet bygger gjerne på bestemte empiriske forutsetninger, blant dem antakelser om at offentlig debatt enten har en «rensende» eller en «ekskluderende» karakter. Disse forutsetningene er imidlertid i ...
SammendragEngelsk sammendrag
Normative diskusjoner om ytringsfrihet bygger gjerne på bestemte empiriske forutsetninger, blant dem antakelser om at offentlig debatt enten har en «rensende» eller en «ekskluderende» karakter. Disse forutsetningene er imidlertid i liten grad undersøkt empirisk. I denne artikkelen bygger vi på surveyundersøkelser og kvalitative data og diskuterer den norske offentlighetens virkemåte, med særlig vekt på erfaringene til etniske og religiøse minoriteter. Funnene gir empirisk surstoff til normative diskusjoner om ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge.
This article employs survey data and in-depth interviews to explore whether ethnic and religious minorities in Norway are granted access to the public sphere on equal terms with their majority peers. The survey data shows that minorities often receive negative comments attributed to their religious and ethnic backgrounds and that these experiences make them more cautious in terms of their future public engagement. However, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions, and that interviewees born and raised in Norway experience the public sphere as more inclusive than the immigrant generation. These findings demonstrate the importance of assessing the dynamics of the public sphere empirically rather than assuming that core identity features such as gender or ethnic background a priori lead to a certain type of feedback.

Key words: Freedom of speech, public sphere, hate speech, ethnic minorities
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-44)
av Hilde Gunn Slottemo
Høgskolen i Nord-Trøndelag ble dannet i 1994, i den forrige store strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. I januar 2016 gikk HiNT inn i det nye Nord universitet. I løpet av de ...
SammendragEngelsk sammendrag
Høgskolen i Nord-Trøndelag ble dannet i 1994, i den forrige store strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. I januar 2016 gikk HiNT inn i det nye Nord universitet. I løpet av de 22 årene som har gått, har høgskolen blitt preget av skiftende trender i sektoren. HiNTs historie kan dermed belyse hvordan nasjonal utdanningspolitikk arter seg ved heterogene, små og mellomstore utdanningsinstitusjoner.
In 1994, Nord-Trøndelag University College (HiNT) was formed by a merger of four educational institutions with their own cultures and traditions. The merger led to internal tensions that came to characterize the newly-established university college: 1) geographic conflicts of interest, 2) tensions between professional education and more academically oriented studies, 3) old and new systems for assessing and funding of research, and 4) various justifications of the university college’s profile and study portfolio.

The article provides knowledge of the making of HiNT as an institution, but also sheds light on some more general processes and developments in the higher education sector in Norway during the last twenty years. HiNT clarifies many of the traits that has characterized the Norwegian education history in this period. Thus, HiNT’s history may serve as a case that highlights the effect of national reforms on small and medium-sized institutions.

Keywords: History of education, university, university college, Nord-Trøndelag University College, Nord University
Vitenskapelig publikasjon
(side 45-59)
av Bjørn K. Myskja
Da assistert befruktning ble innført i Norge, mente flere at dette ledet oss ut på et skråplan som truet familien og menneskeverdet. På tretti år har samfunnets syn på familie ...
SammendragEngelsk sammendrag
Da assistert befruktning ble innført i Norge, mente flere at dette ledet oss ut på et skråplan som truet familien og menneskeverdet. På tretti år har samfunnets syn på familie og reproduksjon endret seg i takt med raske sosiale endringer, delvis knyttet til praksiser muliggjort av reproduksjonsteknologi. Vi er på et skråplan, og teknologien har svekket noen etablerte verdier. Men det kan diskuteres om endringene er til det verre, og det er ikke grunnlag for å påstå at respekten for menneskeverdet er svekket.
When In Vitro Fertilisation (IVF) treatment was introduced to Norway in 1984, critics were concerned that this would lead us down a slippery slope, threatening traditional family values and even our respect for human dignity. The article examines some of these viewpoints in light of philosophical literature regarding slippery slope arguments and compares them with present day IVF practice and the current debate in Norway. Societal values regarding family and reproduction have changed in parallel with rapid societal changes including new family forms. These changes are related to practices enabled by reproductive technologies. In addition, the public debate concerning reproductive technologies has changed, but also uses many of the arguments of the original debate thirty years ago, although in a new societal and technological context. It seems  reasonable to claim that we are on a slippery slope, and the critics’ view that this posed a threat to the erosion of some traditional family values seems well founded. However, there seems to be no grounds for claiming that the most radical threat, the downgrading of respect for human values, has become evident.

Key words: IVF, slippery slope arguments, human dignity, family
Vitenskapelig publikasjon
(side 60-70)
av Egil Morland
Kyrkja spela ei viktig rolle i den sivile motstandskampen under krigen, og det var naturleg at ho også hadde ei meining om rettsoppgjeret etterpå. Korleis såg kyrkja på sine eigne ...
SammendragEngelsk sammendrag
Kyrkja spela ei viktig rolle i den sivile motstandskampen under krigen, og det var naturleg at ho også hadde ei meining om rettsoppgjeret etterpå. Korleis såg kyrkja på sine eigne svikarar? Under krigen nekta biskopane for at NS-medlemer blei støytte ut av gudstenesteforsamlingane. Men i rettsoppgjeret vart det gitt ei prinsipiell grunngjeving for at nettopp det måtte skje. I det følgjande prøver eg å kasta lys over denne påfallande inkonsistensen i kyrkjeleiinga si haldning.
During World War II members of the National Socialist Party (NS) complained that they were shunned by their respective congregations. The Norwegian Nazi government consequently challenged the bishops to prevent this, followed by threats about what would happen if the instructions were not followed through. The bishops claimed that they had not heard of such harassment, and assured that there was open access to the Church. Despite this, the NS-network, “Christian Union” (Kristen Samling) was established.

Towards the end of the war, and in the judicial process after the war, the Church leaders  argued that according to Christian ethics and teaching it was right to ostracize the NS-members. The basis for this view was that the NS were traitors and represented a threat to the Norwegian people. Consequently, it was right to ostracise NS-members from the Church. However, if this was the case, why was this not explicitly expressed during the war when the Norwegian Nazi government were ruling Norway? This question still remains partly unanswered.

Keywords: Ostracism, The norwegian church, occupation, christian ethics
Klima og miljø
(side 71-83)
av Henrik Hovland Svensen, Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen
Menneskets påvirkning på jorden er blitt så altomfattende at vi har beveget oss inn i en ny geologisk epoke, kalt antropocen. Epoken har vekket stor interesse, men også heftige debatter ...
Sammendrag
Menneskets påvirkning på jorden er blitt så altomfattende at vi har beveget oss inn i en ny geologisk epoke, kalt antropocen. Epoken har vekket stor interesse, men også heftige debatter. Her presenterer vi noen av de sentrale aktørene, ideene og implikasjonene.
(side 84-96)
av Ragnhild Freng Dale
Da Universitetet i Bergen høsten 2013 fornyet sin sponsoravtale med Statoil, dannet studenter og forskere en allianse for et fossilfritt universitet og dro i gang en nasjonal debatt om forskningsetikk. Når ...
Sammendrag
Da Universitetet i Bergen høsten 2013 fornyet sin sponsoravtale med Statoil, dannet studenter og forskere en allianse for et fossilfritt universitet og dro i gang en nasjonal debatt om forskningsetikk. Når universitetene ikke tar sin egen forskning og kunnskap på alvor, blir det opp til studenter og forskere å kreve endring.
Skole og utdanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 97-110)
av Svein Ivar Angell
Barn og unge vart definert som den viktigaste målgruppa for grunnlovsjubileet i 2014. Det viktigaste tiltaket mot denne gruppa var nettstaden «Min stemme». «Min stemme» var bygd opp i tråd med ...
SammendragEngelsk sammendrag
Barn og unge vart definert som den viktigaste målgruppa for grunnlovsjubileet i 2014. Det viktigaste tiltaket mot denne gruppa var nettstaden «Min stemme». «Min stemme» var bygd opp i tråd med kompetansemål i ei rekkje skulefag, og skulle bidra til å styrkja barn og unge sin kritiske refleksjon og demokratiske kompetanse. Nettstaden relaterte seg slik eksplisitt til dei overordna måla for grunnskulen og vidaregåande opplæring på den eine sida og grunnlovsjubileet på den andre. Men kva premissar var måla om å fremja kritisk refleksjon eigentleg tufta på?
The article deals with the Norwegian Constitutional Bicentenary celebrated in 2014. Children and young people were defined as the prime target group, and the learning website “My Voice” (Norwegian: Min stemme) comprised the main element in arrangements directed at young people. “My voice” was created to encourage democratic participation, critical assessment and historical consciousness in pre-school, primary and secondary education. The resources on the website were explicitly related to curricula in various subjects, such as the competence objectives in Social Studies (Primary School) and History (Secondary Education). The article argues that “My voice” encouraged democratic competence and historical awareness, but on specific premises. For instance, the website did not challenge the “grand narrative” about the historical development of Norwegian democracy.

Key words: Constitutional Bicentenary, historical consciousness, democratic competence, school-system.
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-122)
av Harald Syse
Som formidler ved Holocaustsenteret møter jeg ofte elever som lurer på hvorfor nazistene ville utrydde jødene, eller som har lært at tyskerne var sinte og misunnelige på de rike jødene ...
SammendragEngelsk sammendrag
Som formidler ved Holocaustsenteret møter jeg ofte elever som lurer på hvorfor nazistene ville utrydde jødene, eller som har lært at tyskerne var sinte og misunnelige på de rike jødene. Det er kanskje ikke så rart. Læreverkene i norsk skole formidler ikke nazistenes antisemittiske verdensanskuelse, samtidig som de i liten grad er fundert på nyere forskning. Derfor er norske skoleelever dårlig rustet til å forstå nazismen.
This article addresses the presentation of the Nazi ideology that is mediated to Norwegian students in school textbooks. None of the textbooks explain why it was so vital to the Nazi regime to eradicate “Jewishness” and Jews from Europe. Nor is there any meaningful mention of the deeply cultural and religiously-rooted Antisemitism. The textbooks approach parts of the Nazi conspiracy theory, but in a complicated and fragmented way, making it difficult for students to acquire meaningful knowledge from them.

Key words: Antisemitism, Holocaust, school textbooks, history 
Essay
(side 123-133)
av Willy Pedersen
Chicago, februar 1947: Nelson Algren viser Simone de Beauvoir byens elektriske stol, en psykiatrisk klinikk, brune barer med alkoholiserte gjester. Hun faller hodestups, blir med ham hjem, de har sex. Dagen ...
Sammendrag
Chicago, februar 1947: Nelson Algren viser Simone de Beauvoir byens elektriske stol, en psykiatrisk klinikk, brune barer med alkoholiserte gjester. Hun faller hodestups, blir med ham hjem, de har sex. Dagen etter skriver hun et brev til ham. Det skulle bli mer enn tre hundre av dem. Algren fikk del i noe Jean-Paul Sartre aldri opplevde, men han følte seg likevel forrådt. Det skal handle om begjær og skjør maskulinitet i et etterkrigslandskap i endring.
(side 134-144)
av Espen Søbye
De overleverte bildene av den moderne psykiatriens foregangsmann i Norge, Herman Major, tilfredsstiller enhver disiplins ønske om en prinsippfast, edel, uegennyttig og selvreflektert grunnlegger. Men er de riktige? Andre kilder ...
Sammendrag
De overleverte bildene av den moderne psykiatriens foregangsmann i Norge, Herman Major, tilfredsstiller enhver disiplins ønske om en prinsippfast, edel, uegennyttig og selvreflektert grunnlegger. Men er de riktige? Andre kilder enn de som vanligvis har vært benyttet, åpner for andre tolkninger og knytter Major til politiske og sosiale spenninger i hans samtid.
Fremragende?
Vitenskapelig publikasjon
(side 145-157)
av Eivind Kolflaath
Justismordprosjektet som har vært drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i Bergen siden årtusenskiftet, fremstilles av de tre som et tverrfaglig prosjekt i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap og juss. Tekstene fra ...
SammendragEngelsk sammendrag
Justismordprosjektet som har vært drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i Bergen siden årtusenskiftet, fremstilles av de tre som et tverrfaglig prosjekt i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap og juss. Tekstene fra prosjektet fremstår imidlertid mer som et forsøk på faglig annektering enn som et oppriktig forsøk på tverrfaglig dialog. En dialog mellom de to fagene blir umulig blant annet fordi de tre forskerne i for liten grad forholder seg til terminologi, begreper og premisser i feltet de kommenterer, og fordi deres omtale og bruk av nøkkeltermer i prosjektet preges av uklarhet og/eller inkoherens. Generelt er det mye ved forskernes retorikk som er mer egnet til å skape avstand enn til å fremme dialog.
This paper is a criticism of an allegedly interdisciplinary research project on justismord (approx. English translation: miscarriage of justice) carried out by three literary scholars at the University of Bergen. While elsewhere the Norwegian term justismord is commonly used to mean that an innocent person has been convicted, it is very unclear what it means within the research project. Besides, the project fails as an interdisciplinary enterprise because the researchers do not pay sufficient attention to terminology, concepts and rules in Norwegian criminal procedure. Generally, the project’s rhetoric is unsuitable for interdisciplinary dialogue.

Keywords: justismord (miscarriage of justice), law and literature, criminal procedure, interdisciplinarity
Humanioradebatt
(side 158-165)
av Kristin Bakken
Norske forskarar har eit konkurransefortrinn når det gjeld empirisk utforsking av den norske kulturarven. Likevel er ikkje dette strategisk prioriterte forskingsfelt i Noreg i dag. Dette er både uheldig og ...
Sammendrag
Norske forskarar har eit konkurransefortrinn når det gjeld empirisk utforsking av den norske kulturarven. Likevel er ikkje dette strategisk prioriterte forskingsfelt i Noreg i dag. Dette er både uheldig og uforståeleg, for samfunnet har ofte direkte nytte av slik forsking, og ingen andre land står klare til å aksle ansvaret for å oppretthalde forskingskompetanse på den norske kulturarven.
(side 166-173)
av Kjell Lars Berge
Humanioras krise er for en stor del skapt av humanistene selv. En viktig årsak til krisen er at humanistene ved de humanistiske fakultetene helt siden 1970-tallet ikke har brydd seg ...
Sammendrag
Humanioras krise er for en stor del skapt av humanistene selv. En viktig årsak til krisen er at humanistene ved de humanistiske fakultetene helt siden 1970-tallet ikke har brydd seg om den dannelsesoppgaven som skolen forvalter. I denne artikkelen argumenteres det for at de humanistiske studiene bør integreres mer og tydeligere i lærer- og lektorutdanningene ved universitetene.
Debatt
(side 174-175)
av Bjørn Yngve Tollefsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon