Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 314-316)
av Cathrine Holst
Vitenskapelig publikasjon
(side 317-328)
av Nils Gilje
Publiseringen av Martin Heideggers såkalte Svarte hefter - så langt i fire bind - har vakt stor internasjonal oppsikt. De siste to årene har det vært arrangert en rekke konferanser og seminarer ...
SammendragEngelsk sammendrag

Publiseringen av Martin Heideggers såkalte Svarte hefter – så langt i fire bind – har vakt stor internasjonal oppsikt. De siste to årene har det vært arrangert en rekke konferanser og seminarer der disse tekstene har vært gjenstand for intens filosofisk og politisk diskusjon. Selv om det fremdeles hersker usikkerhet om hvordan mange av Heideggers utsagn skal forstås, er det bred enighet om at Svarte hefter gir oss ny innsikt i hans forhold til nasjonalsosialismen og hans antisemittiske tenkning. I denne artikkelen skal jeg forsøke å vise at det er en overraskende sammenheng mellom Heideggers forståelse av nasjonalsosialismens modernitet og hans filosofiske antisemittisme. Denne sammenhengen legger også sterke føringer på hans graverende feilvurdering av Holocaust.

Martin Heidegger’s Schwarze Hefte: Nazism, Anti-Semitism, and Holocaust

The article argues that there are different kinds of links, for example dichotomies based on concepts like “world” and “earthiness”, between Martin Heidegger’s thinking and political interventions in the 1920’s and his National Socialist and anti-Semitic philosophy in the Schwarze Hefte published in 2014 and 2015 (so far four volumes). In the early1930’s, Heidegger regarded National Socialism as an alternative to the dominant technical-instrumental Machenschaft threatening Germany from the East (Bolshevism) and the West (Americanism). From 1937 he became increasingly more critical of Hitler’s politics, claiming that Bolshevism, Americanism, and National Socialism now are “metaphysically the same”. During World War II Heidegger developed new and bizarre ideas on the so-called Jewish Weltverschwörung. These ideas seem to be rooted in traditional völkisch stereotypes and his critique of modernity. Heidegger’s anti-Semitism is also reflected in his post-war reflections on Holocaust and the extermination of the Jews.

Key words: Heidegger, Nazism, anti-Semitism, Holocaust. 

Vitenskapelig publikasjon
(side 329-340)
av Sverre Bjerkeset og Jonny Aspen
Offentlige byrom er tildelt en sentral rolle i utviklingen av Fjordbyen i Oslo. Men hvor offentlige er de egentlig? Artikkelen tar for seg hvordan byrommet på Tjuvholmen, Oslos nye prestisjebydel ...
SammendragEngelsk sammendrag

Offentlige byrom er tildelt en sentral rolle i utviklingen av Fjordbyen i Oslo. Men hvor offentlige er de egentlig? Artikkelen tar for seg hvordan byrommet på Tjuvholmen, Oslos nye prestisjebydel, er tatt i bruk. Politikere og planleggere sier seg fornøyde, men det vi finner er et stramt regulert og lite vitalt byrom for turister og en velsituert middelklasse. Reflekterer Tjuvholmens byrom noen allmenne tendenser i samtidig byutvikling, der byrommene mer tenkes som instrumenter for markedsføring enn som genuine møteplasser?

Private-public space in a Nordic context. An observational study of public space use at the Tjuvholmen waterfront development in Oslo  
Public spaces are assigned a central role in Oslo's ongoing Fjord City development. But how public do they really seem to be? Based on an observational study, this article addresses the uses of public space in the privately driven urban development scheme of Tjuvholmen, Oslo’s new posh district. Local politicians and planners say they are content with how the area is developed, while the authors of the article find a strictly regulated and rather socially monotonous area customized for tourists and well-to-do middle classes. Their main finding is that the public spaces at Tjuvholmen have a distinct appearance of ‘tightness’, not unlike the many private-public space developments that are described in Anglo-American literature. The public space characteristics that are found also seem to reflect some more general tendencies in contemporary urban development in Norway and beyond, namely the increasingly important use of public spaces as instruments for both city and real estate marketing and branding.

Key words: Public space / Private-public space / Neoliberal urban governance / Oslo

Vitenskapelig publikasjon
(side 341-351)
av Kristin M. Haugevik
I tiårene etter andre verdenskrig var Storbritannia Norges uttalt viktigste allierte, med en sentral plass i norsk utenrikspolitisk strategi og i det utenrikspolitiske ordskiftet. Storbritannia er utvilsomt fortsatt materielt og ...
SammendragEngelsk sammendrag

I tiårene etter andre verdenskrig var Storbritannia Norges uttalt viktigste allierte, med en sentral plass i norsk utenrikspolitisk strategi og i det utenrikspolitiske ordskiftet. Storbritannia er utvilsomt fortsatt materielt og strategisk viktig for Norge, men er i dag lite til stede i norsk utenrikspolitisk strategi og debatt. Hva har skjedd? I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor strategiske og materielle forklaringer bør suppleres med en analyse av hvordan Norges identitet vis-à-vis Storbritannia gradvis har endret seg.

The lodestar that faded: Britain in Norwegian foreign policy

In the first decades after the Second World War, Britain was Norway's No. 1 ally, as evident in strategy documents as well as in the wider foreign policy debate. Today, Britain still stands as a key Norwegian ally, but the UK–Norway relationship receives far less political and public attention. Why does Britain feature so little in current Norwegian foreign policy strategy and debate? In this article, I argue that Britain's reduced presence cannot be understood merely by looking at changes in strategic and material factors – we must also examine how Norway's foreign policy identity vis-à-vis Britain has evolved. Analysing foreign policy debates in the Storting since 1945, I find that the British presence faded gradually. In the early post-war years, Britain was portrayed as a 'political lodestar' for Norway. Since the mid-1970s, however, representations of Britain have been more sporadic, and more fragmented. It is the absence of an explicit, overarching relational identity in which Norwegian foreign policy towards Britain can be anchored that arguably makes relations with Britain prone to be neglected in the everyday formulation and practice of foreign policy.

Key words: Britain, Norway, Foreign Policy, Identity

Portrett
(side 352-361)
av Fredrik Sejersted
Fremragende
(side 400-411)
av Vidar Enebakk
Samtale
(side 412-418)
av Andreas Carlsson
Debatt
(side 419-423)
av Ståle Wig
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon