Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Tausheten om Libya

Terje.Tvedt@uib.no

Professor i globalhistorie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

Professor ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen.
SammendragEngelsk sammendrag
Båtflyktningene utenfor Libyas kyster, strømmen av meldinger om et land i kaos og en region som destabiliseres i kjølvannet av NATOs bombekampanje, gjør det stadig viktigere å finne ut hva som skjedde da Norge sendte F-16-fly for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Afrika. Libya-krigen fremtrer mer og mer som et nasjonalt traume, fordi det er en ulmende erkjennelse av at gapet mellom den offentlige entusiasmen for krigen og resultatene av den avdekker sentrale trekk ved norsk mentalitetshistorie og det politiske lederskaps verdensbilder og selvbilder. Blant alle observatører er det generell enighet om at situasjonen er verre enn under Gaddafi.1 Et relativt velfungerende vannings-, skole- og helsesystem er brutt sammen, og lovløsheten hersker. Islamistisk terrorisme har fått fotfeste, og våpen og krigere krysser grensene til nabolandene. Menneskesmuglere kan operere ganske fritt, og inntektene fra smuglingen til Europa går til våpen og utstyr i borgerkrigene.
This article deals with the war in Libya in 2011 and analyses the justifications that the Norwegian government and politicians gave for sending F-16 planes to bomb this African country as part of the UN/NATO operation. By reconstructing the public debate before and after the campaign started it is shown that the Norwegian political elite firmly believed that the bombing action was a humanitarian intervention that would further human rights in Libya. It was regarded as a continuation of what is here called the national do-gooders regime’s humanitarianism of the past. It was defined as a moral issue, only; it was a war supported by politicians who regarded themselves as the “idealists”, as the moral actors. It is argued that in spite of the fact that the war was an abject failure, judged even by its own standards, that Libya did not only fail to evolve into a democracy where human rights were strengthened but devolved into a failed state where IS and other groups of Islamists have emerged as a strong political force, there has so far been no national self-reflection on what happened. This article also discusses worldviews that can help to explain this silence.

 

Keywords: Libya, Norway, foreign policy, Norwegian history of ideas, do-gooder regime
149,-
Kjøp
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon