Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Tausheten om Libya

Terje.Tvedt@uib.no

Professor i globalhistorie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

Professor ved Geografisk institutt, Universitetet i Bergen.

  • Side: 205-216
  • Publisert på Idunn: 2015-09-16
  • Publisert: 2015-09-16

Båtflyktningene utenfor Libyas kyster, strømmen av meldinger om et land i kaos og en region som destabiliseres i kjølvannet av NATOs bombekampanje, gjør det stadig viktigere å finne ut hva som skjedde da Norge sendte F-16-fly for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Afrika. Libya-krigen fremtrer mer og mer som et nasjonalt traume, fordi det er en ulmende erkjennelse av at gapet mellom den offentlige entusiasmen for krigen og resultatene av den avdekker sentrale trekk ved norsk mentalitetshistorie og det politiske lederskaps verdensbilder og selvbilder. Blant alle observatører er det generell enighet om at situasjonen er verre enn under Gaddafi.1 Et relativt velfungerende vannings-, skole- og helsesystem er brutt sammen, og lovløsheten hersker. Islamistisk terrorisme har fått fotfeste, og våpen og krigere krysser grensene til nabolandene. Menneskesmuglere kan operere ganske fritt, og inntektene fra smuglingen til Europa går til våpen og utstyr i borgerkrigene.

This article deals with the war in Libya in 2011 and analyses the justifications that the Norwegian government and politicians gave for sending F-16 planes to bomb this African country as part of the UN/NATO operation. By reconstructing the public debate before and after the campaign started it is shown that the Norwegian political elite firmly believed that the bombing action was a humanitarian intervention that would further human rights in Libya. It was regarded as a continuation of what is here called the national do-gooders regime’s humanitarianism of the past. It was defined as a moral issue, only; it was a war supported by politicians who regarded themselves as the “idealists”, as the moral actors. It is argued that in spite of the fact that the war was an abject failure, judged even by its own standards, that Libya did not only fail to evolve into a democracy where human rights were strengthened but devolved into a failed state where IS and other groups of Islamists have emerged as a strong political force, there has so far been no national self-reflection on what happened. This article also discusses worldviews that can help to explain this silence.

 

Keywords: Libya, Norway, foreign policy, Norwegian history of ideas, do-gooder regime

Hvordan kunne Norges politiske lederskap enstemmig og uten reservasjoner stille seg bak regjeringens bombekampanje våren 2011 – dette landet som i tiår hadde brukt milliarder av kroner på å iscenesette seg selv som verdensmester i bistand, som Afrikas spesielle venn, og som eksponent for fredsmekling og global dialog? Hvis noen bare et halvt år tidligere hadde foreslått at Norge skulle bombe i Afrika, ville de ha blitt avfeid som forrykte, men dette til tross: Norges debut som bomber av et land i Afrika ble støttet av et samlet medie-Norge,2 fikk full støtte av Kirkens øverste ledelse,3 av forskere, og heller ikke de store humanitære organisasjonene kritiserte bombingen.4 I mange andre land ble krigsdeltakelse diskutert som én mulighet av mange: i USA beskrev republikanere og demokrater Obamas krig mot Libya som naiv, hyklersk og brudd med konstitusjonen; presidenten i NATO-landet Bulgaria avviste hele aksjonen som dårlig begrunnet; flere NATO-land deltok ikke; og i Danmark raste diskusjonene til langt på natt i Folketinget. Men i Norge hersket den store enigheten.

Fremtidens idéhistorikere og forskere som vil forstå meningshegemoni og eliters maktutøvelse i moderne samfunn, kommer til å finne det kanskje enda mer interessant at mer enn fire år etter at F-16-flygerne ble beskrevet av den politiske ledelsen som spydspisser i kampen for menneskerettighetene, var det nesten ingen diskusjon og selvransakelse,5 og det selv etter at det var klart for alle som fulgte med at krigen ikke nådde noen av de målene om demokrati og menneskerettigheter som den ble begrunnet med. Folk som driver med komparative studier og er opptatt av ulike tankefigurers innflytelse over samfunns intellektuelle utvikling og modenhet, vil undres over og prøve å forklare kontrastene mellom den offentlige tausheten i Norge og det intense debattnivået i USA og i den gamle kolonimakten Storbritannia, der de har løftet på hver stein for å kartlegge argument og ansvar for landets deltakelse i kriger i Midtøsten.6

Den politiske eliten vil naturlig nok helst unnslippe ubehaget ved analyser som avdekker gapet mellom erklærte intensjoner og krigens konsekvenser, og hva deres retorikk kan fortelle om deres tenkemåter. Men å fortrenge problemet vil ikke bare blokkere evnen til å lære om verdenspolitikken generelt; det vil heller ikke være mulig, fordi spørsmålet vil hjemsøke nasjonen igjen og igjen etter hvert som konsekvensene av krigen blir enda mer synlige. Denne artikkelen søker å bryte den nasjonale tausheten ved å fremme en diskusjon som gjør Libya-krigen til et kollektivt lærestykke om norske tenkemåter. Først og fremst vil jeg imidlertid gi et idéhistorisk bidrag til forståelsen av hva som i et langt perspektiv kommer til å bli oppfattet som en stadig mer skjellsettende historisk hendelse, ikke bare i Libya og Midtøsten, men også for Europa og Norge. Mitt utgangspunkt er at en fruktbar forklaring av Libya-krigen som del av norsk historie må kunne klargjøre både den kompakte «enigheten om bombing» i 2011 og den «kollektive tausheten» i årene etterpå, og hvordan forbindelsene mellom dem peker mot sentrale trekk ved bestemte tankefigurers makt.7 Et premiss er at det gjelder for Norge som for andre land at de verdier som et lands ledelse oppfatter som så viktige at de er verd å krige for, må kunne si noe betydningsfullt om det samme politiske lederskaps grunnleggende oppfatninger av verden og seg selv.

Mobilparlamentarisme og skråsikkerhet

Den politiske prosessen bak beslutningen om å gå til krig er vel kjent.8 Tidlig lørdag morgen den 19. mars 2011 ringte telefonen hos Dagfinn Høybråten, Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande: «Hei. Det er Jonas Gahr Støre». Norges utenriksminister kunne fortelle de andre partilederne at regjeringen i løpet av natten hadde bestemt at Norge skulle bidra med kampfly mot bakkemål i Libya. Han visste at de alle var for bombing, fordi Høyre og FrP lenge hadde krevd militær aksjon fra regjeringen, og fordi lederen for regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg og direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, målbar den dominerende holdningen da han med stor iver presset på for en militæraksjon ledet av NATO (Egeland 2011).9 Etter at utenriksministeren på tomannshånd hadde kontaktet de parlamentariske lederne, var det bekreftet – alle var enige. Beslutningen om at Norge skulle sende F-16-fly til Libya skjedde altså uten et eneste formelt møte i regjeringen,10 og det var heller ikke noe møte på Stortinget eller i den utvidede utenrikskomiteen. Statsminister Jens Stoltenberg kunne derfor på toppmøtet som Frankrikes president hadde innkalt til i Paris samme dag, informere statslederne om følgende: «Norge sender seks F-16-fly til Libya-operasjonen». Norge hadde altså bestemt seg for å gå til krig, ikke bare hurtig, men uten noe formelt vedtak i regjeringskollegiet. Måten beslutningen skjedde på denne lørdagsformiddagen var i høyeste grad eiendommelig, men hva den blottla primært var hvor skråsikre politikerne følte seg. Ringerunden var ikke først og fremst et varsel om en ny form for parlamentarisme i mobilens tidsalder, men et uttrykk for en bestemt tenkemåtes suverene makt. Den mest alvorlige beslutningen noen politiker noen gang må fatte, ble tatt uten å blunke. I dagene som fulgte ga avisenes lederskribenter beslutningen full støtte, og alt tyder på at de gjorde det med samme letthet.11

Siden målet her er å rekonstruere de verdensbilder og selvbilder som gjorde at krigsdeltakelse ble oppfattet som både logisk, moralsk og nødvendig, er det metodisk for enkelt å begrense analysen til prosessen rundt «ringerunden av 19. mars». Den raske enigheten da kan fortolkes som uttrykk for umiddelbar begeistring over FN-resolusjonen 1973, og ønsket om å handle resolutt i en situasjon da nyhetsbildet fra Libya var kaotisk og dramatisk. Jeg vil derfor i stedet konsentrere analysen om fire andre talende hendelser våren og sensommeren 2011. De er valgt ut basert på krav om betydning og at tekstene ble produsert på et tidspunkt da mange av konsekvensene av krigen i Libya allerede var synlige. Artikkelen vil analysere a) den første debatten i Stortinget om Libya den 29. mars 2011 da norske fly hadde vært på vingene i fem dager, og internasjonal kritikk av at aksjonen brøt med FNs vedtak var vel kjent; b) utenriksminister Jonas Gahr Støres 1. mai-taler i Sarpsborg og Fredrikstad i 2011 der han fikk mulighet til å plassere krigen i en lengre og bredere historisk sammenheng; c) reaksjoner i forbindelse med Norgesbesøket til Den afrikanske unions leder i september 2011, da Jacob Zuma utfordret den norske fortellingen om krigen og hevdet at Stoltenberg og Støre burde stilles for den internasjonale krigsforbryterdomstolen på grunn av drap på sivile og fordi de bombet i stykker AUs fredsforsøk; og d) utenriksministerens oppsummering av krigen og Gaddafis død høsten 2011.

Stortinget, krigseufori og verdensbilder

Stortinget ble samlet til sitt første møte om Libya den 29. mars, fem dager etter at de første norske F-16-flyene var i aksjon over Libya, og da det var kjent at Norge sammen med Danmark var landene som bombet mest.

Mye hadde skjedd etter FN-resolusjonen og Støres ringerunde. Allerede dagen før Støre tok opp telefonen hadde Gaddafi erklært umiddelbar våpenhvile, men opprørslederne i Bengazi og politikere og meningsdannere i Norge avfeide den.12 Den 19.3. angrep franske, amerikanske og britiske fly og ubåter Libya. «Odyssey Dawn» var i gang under USAs ledelse, og det var stadig rapporter også i norske aviser om at opprørerne fikk våpen av USA, og den britiske forsvarsministeren sa allerede samme dag at NATO skulle gå etter Gaddafi. Den 20. mars fordømte Den arabiske liga bombekampanjen fordi den søkte regimeendring og ikke bare beskyttelse av sivile og dermed brøt med FN-resolusjonen, og det ble allerede rapportert at flyforbudssonen fungerte (NTB 20.03.2011). Den 22.3. gikk Russland og Kina til «udiplomatiske frontalangrep» mot aksjonen, rapporterte Dagbladet. Den afrikanske union fordømte bombingen av Libya med samme argument. Den 23. mars vedtok NATO at alliansen overtok ansvaret fra FN for å håndheve resolusjonen. Samme dag ble det rapportert at Libyas flystyrke var totalt ødelagt og ikke representerte noen trussel mot sivilbefolkningen.13

Referatet fra stortingsdebatten den 29. mars vitner entydig om at ingen av disse hendelsene fikk innvirkning på krigseuforien i stortingssalen eller for hvordan krigen i Libya ble diskutert. Ingen av partiene hadde på noe punkt endret oppfatning siden lørdag 19. mars.

Jens Stoltenberg åpnet debatten ved å understreke at «vårt engasjement bygger opp under en lang linje i norsk utenrikspolitikk». Han understrekte støtten til en FN-ledet verdensorden, selv om aksjonen nå altså ble ledet av NATO. Han nevnte dette helt i forbifarten, men insisterte på at «[k]oalisjonen av stater som støtter gjennomføringen, har vokst seg bredere og inkluderer nå en rekke land fra regionen». Stoltenberg oppsummerte: «Vi» står sammen med verdenssamfunnet.

Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen blant folk i den arabiske verden (…) – og det i en historisk tid der befolkningen i land etter land i regionen reiser seg mot eneveldige ledere og krever respekt for demokrati og universelle menneskerettigheter.

Men «vi» sto jo definitivt ikke sammen med verdenssamfunnet. I Sikkerhetsrådet var Kina og Russland imot, og store land som India og Tyskland var skeptiske. Den arabiske verden hilste ikke operasjonene velkomne. Tvert imot: Den arabiske liga fordømte bombingen. Den afrikanske union fordømte aksjonen, og krevde i stedet forhandlinger med Gaddafi. Opprørerne reiste seg ikke til kamp for «universelle menneskerettigheter». Mange av dem hadde aldri hatt det på sin agenda, rett og slett fordi de var islamister. Allerede på dette tidspunktet visste alle som fulgte med og som hadde minimal kunnskap om Libyas korte fortid som stat, at det var altfor enkelt å si at opprørerne krevde «respekt for demokrati». De søkte i minst like stor grad regional makt over ressurser, for øvrig helt i samsvar med landets historie som, inntil Mussolini skapte det, var oppdelt i tre regioner eller «stater». Enhver som sammenholder nyhetene om Libya i dagene før stortingsdebatten og innholdet i den, må konkludere på samme måte: Den verden som Stoltenberg skildret i sin redegjørelse, fantes ikke. Det vil si: om den fantes, var det kun som en luftspeiling – og ikke i den libyske ørken der bombene falt, men av Eidsvolds plass.

Til denne analysen av statsministerens utsagn kan noen innvende at Stoltenberg var leder for et NATO-land og var nødt til å si det han sa, selv om han ikke mente det. Men denne teorien motbevises av Merkel og Bulgarias leder, som jo ikke ville være med på bombingen. Andre har foreslått at Stoltenberg brukte norsk innsats i Libya som en jobbsøknad for stillingen som NATOs generalsekretær,14 men i denne situasjonen er «mistankens hermeneutikk» metodisk lite egnet. Det er større grunn til å tro at Stoltenberg mente hva han sa, også fordi alle andre partiledere på Stortinget og avisenes lederskribenter mente og trodde det samme, og de hadde jo ingen generalsekretær i magen.

KrFs representant, nåværende nestleder Dagrun Eriksen, sammenfattet stemningen i salen i et utsagn til støtte for krigen som for alltid vil fortjene en sentral plass i historien om norske verdensbilder og selvbilder:

Den arabiske verden trenger nå en reformasjon der man ikke bare skifter ut tyranni med folkestyre, men der man også skifter ut vilkårlig maktmisbruk med respekt for menneskerettigheter, skifter ut kvinneundertrykkelse med likeverd og likestilling, skifter ut fordommer med utdanning, skifter ut korrupsjon med en rettsstat.

Erna Solberg takket statsministeren for redegjørelsen og understrekte at det var tverrpolitisk støtte til å stille opp for dette FN-mandatet for å beskytte sivile, og «det er i en god, norsk tradisjon», for Norge har vært «opptatt av at menneskerettighetene, enkeltmenneskets rettigheter mot nasjonalitetssuverenitet, skal styrkes internasjonalt». Ved at bombingen ble forsvart på dette enkle etiske grunnlaget – støtte til enkeltmennesket opp mot statens rettigheter – var det ikke behov for noen geopolitisk analyse eller forståelse av Libya. Trygve Slagsvold Vedum fra SP sa: «Forhåpentligvis vil denne operasjonen forhindre det som kunne ha blitt en stor humanitær katastrofe, med alt det ville innebære av menneskelige lidelser, flyktningstrømmer og uro i en ellers ustabil region». Den eneste som berørte regional-politiske spørsmål var FrPs Karis S. Woldseth, og hun advarte mot at krigen kunne ende opp som en krig «der Vesten er mot resten». Men heller ikke hun diskuterte dilemmaer, utenrikspolitisk strategi eller seriøse geopolitiske vurderinger. Bård Vegar Solhjell (SV) takket statsministeren for «ei god utgreiing» og støttet at bombeflyene ble sendt fordi det var en «akutt situasjon», og «opprørarane i Libya bad sjølve om det». Og videre: «Det same gjorde den viktigaste regionale organisasjonen, Den arabiske liga» (Solhjell underslo at Ligaen hadde snudd). Solhjell fremmet også et mer prinsipielt argument til støtte for humanitære intervensjoner generelt: Norge måtte stå opp for «folkelege demokratikrefter i Midtausten og over heile verda». Solhjell var enig med utviklingsminister Erik Solheim (SV), som dagen før argumenterte for at det ikke bare var moralsk nødvendig å delta i krigen; det var moralsk høyverdig (Dagsnytt Atten 28.03.2011). Han oppsummerte den moralske kjernen i krigsspørsmålet slik det da ble oppfattet: «I realiteten er det en debatt mellom idealister og realister», og «vi er idealistene». I Norge våren 2011 var det bombetilhengerne som ble definert som de moralske, som de engasjerte, mens det i nesten all litteratur om krig og fred er «realister» som har argumentert for bombing av andre land, og «idealistene» som har satset på samarbeid og dialog. Så sterkt sto det moralske argumentet for fortsatt krig at de av oss som mente at AUs linje var den minst dårlige av tilgjengelige løsninger, ble oppfattet som «hardhjertede» kynikere, som folk som ikke ville stå opp for det rette.

Trine Skei Grande traff også atmosfæren i landets nasjonalforsamling da hun sa at hun så på krigen som en unik mulighet til å vise verden hvilke verdier «vi» står for:

Det som skjer i de arabiske landene i Nord-Afrika i dag er viktige og store endringer, endringer som våre barn og barnebarn kommer til å lese om i historiebøkene […] Jeg tror at vi nå har muligheten til å vise at de verdiene som vi står for i våre egne land, som demokrati og menneskerettigheter, er verdier som vi mener er universelle.

I sitt avslutningsinnlegg kunne Jens Stoltenberg derfor uten forbehold og med full rett oppsummere kompakt enighet bak regjeringens beslutning om å sende bombefly til Afrika:

Vi har lang tradisjon i Norge for at det er bred enighet om denne typen militære operasjoner, men jeg tror det er lenge siden vi har hatt en så klar, så uforbeholden, så samstemt og tydelig enighet i Stortinget om full oppslutning om alle deler, om innretningen av de militære operasjonene og Norges bidrag.

Perspektivets makt og blindhet

Stortingsdebatten om Norges krigsdeltakelse viser ikke bare at alle var helt enige, men referatet er utvetydig også på fire andre punkter som alle henger sammen og forsterker hverandre: Politikerne var skråsikre i sine vurderinger; krigens nødvendighet ble ikke begrunnet med norske geopolitiske interesser, men med moralske og etiske argument, de var kunnskapsløse om regionen og Libya; og krigsteatret var blitt omskapt til en historietom arena hvor kampen sto mellom demokrati og diktatur og hvor bombingen skulle redde liv og fremme menneskerettighetene.

Det er ingen grunn til å tro at lederne ikke mente hva de sa, fordi de gjentok det samme ved mange andre anledninger. Politikere må selvsagt alltid forenkle verden, og nå ordnet de den i tråd med felles verdensbilder og selvbilder som igjen støttet seg på en uhyre enkel moralsk formel. «Vi», dvs. de norske politikerne og verdenssamfunnet, kjempet for demokrati og menneskerettigheter mot diktatoren Gaddafi og hans støttespillere. På den ene siden – de som ville redde menneskeliv og kjempe for de universelle menneskerettighetene, og på den andre siden – de som ville slakte befolkningen og opprettholde diktaturet. I et slikt dikotomisk moralsk univers ble kunnskap om Libya og drøfting av krigens dilemmaer selvsagt unødvendig, ja, umoralsk fordi det forsinket iverksettelse av Den gode handling.

Det blir tydelig når analysen trekker inn hva representantene ikke brydde seg om å snakke om, som er like viktig som det som blir drøftet når målet er å forstå tenkemåter og filtreringer av omverdenens kompleksitet. For eksempel: a) Til tross for at politikken med såkalt «humanitære intervensjoner» og «retten til beskyttelse» var et relativt nytt (og omstridt) fenomen i internasjonal politikk, var det ingen diskusjon om kriteriene for norsk deltakelse i militære, humanitære intervensjoner (var det graden av lidelse et folk påføres, eller hvordan de påføres, eller vil trussel om å påføre lidelser være tilstrekkelig?). b) Ingen stilte spørsmålet om Norge prinsipielt var for en internasjonal verdensorden hvor FN/NATO skal bombe statsledelser som forsvarer staten mot revolusjoner og opprør med voldsmakt (eller var Libya spesielt, og i så fall hvorfor, i forhold til land som Syria, Nord-Korea eller Sudan som hadde stått bak hva de samme politikerne kalte «folkemordet i Darfur»). c) Ingen diskuterte heller hvorvidt intervensjonen ville ha preventiv virkning på andre autoritære ledere, noe som lå under som et premiss). d) Og hva er de politiske fallgruvene ved militære humanitære intervensjoner for lands utvikling i det lange løp? e) I hvilken grad og på hvilket tidspunkt og med hvilke argumenter er det mulig å hevde at et styre av en stat ikke lenger fortjener anerkjennelse som suveren stat?). f) Hva var betingelsene for å trekke seg ut av krigen? Fredsinitiativ fra regjeringen? Flyforbudet iverksatt? Og hva ville skje om Gaddafi og opposisjonen ble presset til å samarbeide, slik Gaddafi og AU var enige om? g) Kanskje det mest påfallende ved diskusjonen var at ingen problematiserte sin egen mangel på kunnskap om Libya, om landets historie og regionale rolle, om islamismens styrke o.l. De uttalte seg som om de behersket situasjonen intellektuelt, mens de i realiteten så å si ikke visste noen ting om landet de påtok seg å reformere via bombing.15 Dette temaet ble berørt av Erik Solheim i Klassekampen to måneder seinere (26.5.2011). Her forsvarte han den rødgrønne regjeringens vedtak om å gå til krig, bl.a. fordi de visste mer om Libya enn de borgerlige, for de «borgarlege kravde at vi skulle fyke inn i eit land dei ikkje visste hovudstaden sitt namn. Vi var med å sikre ei meir nyansert, norsk deltaking». Realiteten er selvsagt at om den rødgrønne regjeringen visste at Tripoli var navnet på hovedstaden i Libya, så visste heller ikke de mye mer.16

Overbevisningen om at krigen var en nødvendig krig for demokrati, menneskerettigheter og en FN-ledet verden,17 kan også forklare et annet tilsynelatende paradoks: Ingen politikere drøftet mulige dilemmaer mellom en utenrikspolitikk som hevdet å være bygget på dialog, på Norge som en fredsaktør på den globale arena og som et bistandsland opptatt av prinsippene «hjelp til selvhjelp» og «mottakerorientering» på den ene siden,18 og å slippe bomber over et land i Afrika på den andre siden. Det ble rett og slett oppfattet som to sider av samme sak. I ettertid er begrunnelsen for krigsdeltagelse blitt forsøkt normalisert med konvensjonelle forklaringer som insisterer på at det fantes en «realistisk» geopolitisk vurdering bak beslutningen, men dette forutsetter en omskriving av fakta. Det var ikke FN-sporet som var kronargumentet, fordi det i mars var klart at NATO iverksatte aksjonen og bombingen. Andre har hevdet at årsaken var forholdet til USA. Men heller ikke det argumentet kan belegges med kilder.

Mange kritikere av NATOs og FNs bombing av Libya har hevdet at krigen egentlig dreide seg om olje og oljeinteresser i Nord-Afrika, og at alt snakk om menneskerettigheter og demokrati kun fungerte som retorisk røykteppe for egeninteresser. Hvor langt en slik fortolkning rekker når det gjelder USA og Frankrike, krever undersøkelser som ennå ikke er foretatt; men poenget her er at norske politikerne uansett ikke passer inn i en slik fortelling, fordi ingen har foreslått at Gahr Støre eller Solhjell gikk inn for å sende bombefly til Libya for å dele opp landet mellom europeiske oljeselskap eller for å ta del i en moderne kolonikrig. I Norge var motivene mindre sammensatte; den norske politiske eliten tok del i en krig ikke bare uten baktanker; men rett og slett uten tanker, siden bombingen ble redusert til et enkelt moralsk imperativ næret av uklare rykter om en arabisk vår.

En utenriksministers 1. mai-tale

Den 1. mai 2011 holdt Jonas Gahr Støre tale for dagen i Sarpsborg og Fredrikstad. På dette tidspunktet visste offentligheten at norske bombefly hadde sluppet hundrevis av bomber over Libya og at bombekampanjen til NATO hadde pågått uten pause så å si siden slutten av februar. Det var blitt åpenbart for alle at opprørerne var helt avhengig av NATOs støtte. Alle visste at norske fly hadde bombet ikke-militære mål, og at Norge og NATO var aktive partnere i en borgerkrig for å fjerne Gaddafi. Den 27.4.2011 skrev Adresseavisen: «Flere amerikanske medier rapporterte i går at amerikanske myndigheter har opplyst at det var to norske F-16-fly som natt til mandag gjennomførte bombeangrepet som la deler av Muammar Gaddafis hovedkvarter i Bab al-Aziziyah i ruiner. Angrepet skal ha skadet 45 mennesker – 15 alvorlig – og knust Gaddafis kontor, et bibliotek og deler av en matsal under angrepet». To dager før 1. mai ble det også kjent at NATO-fly (det ble senere offentlig kjent at de var norske, men Norges utenriksminister må ha blitt informert om dette umiddelbart) traff hjemmet til Saif al-Arab al-Gaddafi, Gaddafis yngste sønn. Libyske tjenestemenn rapporterte om at Saif og tre av Muammar Gaddafis barnebarn ble drept. Reuter rapporterte at NATO den 30. april bombet en skole for barn med Downs syndrom.

Hva valgte så Støre å legge vekt på denne første maidagen, ansikt til ansikt med folkene som hadde samlet seg foran talerstolen på arbeiderklassens internasjonale kampdag i Østfold?19 Han snakket ikke ett ord om bombene som drepte, men om de etiske bombene. Han slo fast som begrunnelse for krigen at Gaddafi var «villig til å ofre sivilbefolkningen for egne interesser».

Verdenssamfunnet satte en stopper for en slik vill ferd. Det stor (sic!) om timer. FNs sikkerhetsråd vedtok enstemmig at alle tilgjengelige midler skulle brukes for å beskytte sivile.

Ved å gjøre Sikkerhetsrådet identisk med «verdenssamfunnet», ble verdens mangfold retusjert til det ugjenkjennelige. Da utenriksministeren, omkranset av røde flagg, videre sa at Sikkerhetsrådet vedtok aksjonen «enstemmig», så var dette direkte feil siden Kina, India, Russland, Tyskland og Brasil var avholdende, og det var klart at flere av dem var imot bombingen. Det hadde også lenge vært klart at Den arabiske liga og Den afrikanske union fordømte aksjonen. I. mai var det også kjent at amerikansk etterretning hadde slått fast at Gaddafi ikke var på en slik «vill ferd» i februar, og at han aldri truet med å drepe sitt folk.20 Enhver som analyserer talen må konkludere med at den ikke bare fremstilte helt vesentlige fakta tendensiøst, men usant. Det er bare to mulige forklaringer på dette faktumet: Enten løy Støre bevisst, eller så trodde han på hva han sa. Gitt det kildematerialet jeg har tilgang til og hvordan han generelt uttalte seg, gir det mest mening å analysere utsagnet som om han trodde på hva han sa. I egne øyne var de grove usannhetene kun beskjedne og akseptable «virkelighetsjusteringer», fordi de var i Den gode saks tjeneste (og i hans egeninteresse, som var to sider av samme sak!).

I tråd med 1. mai-taleres retoriske stil brukte Støre det kollektive «vi»: «Vi er stolte av norske piloter som er med på å hindre nye overgrep!». De som feirer 1. mai sammen med ham denne dagen i 2011 bør altså være stolte over Norge og de flyene han har beordret til Afrika, fordi de fører en kamp for fred og menneskerettigheter og uakseptable statsledere.

Verdenssamfunnet sier klart ifra om at universelle menneskerettigheter er nettopp det – universelle og gjelder for alle. Ledere som tråkker på dem fortjener ikke å være ledere.

Som en innledning til appellen om Libya, siterer han Arnulf Øverland fra 1940-tallet. Øverland befinner seg plutselig denne 1. mai-dagen i Østfold som argument for Støres bombing av Libya. Øverland talte til studentene i 1946 om kampen mot Franco, sa Støre. Så gjengir han dikteren som om Øverland snakker om Norge i verden, ved å omformulere ham. Øverland sa, i Støres versjon: «Vi står her ... vi tilhører et lite folk. Vi kan ikke gjøre meget. Men vi kan gjøre vår plikt. Vi skal tydelig gi vår mening tilkjenne overalt hvor vi har anledning til det. Gjør vi det, da kan vi ha håp om at den bevegelse vi deltar i, vil bre seg.» Men hva Øverland egentlig sa, var: «Vi som står her, en liten gruppe studenter og akademikere, og vi tilhører et lite folk». Øverland snakket altså om en liten gruppe akademikere, og ikke om Det store vi. Da dreide det seg om kamp mot Franco-Spania som hadde bombet i stykker landets lovlige regjering med støtte fra datidas stormakt, Hitler-Tyskland. Nå handlet det om staten Norge på bombetokt i Afrika, som medlem av verdens suverent mektigste militærallianse som ville innføre demokrati ved å bombe Libyas ledelse fra flere tusen meters høyde. Forutsetningen for å kunne plassere F-16-flyene inn i arbeiderbevegelsens tradisjon for internasjonal solidaritet var en total erobring og nyskriving både av historien og av samtidens verdenspolitikk, og konsekvensen er at alt ble mulig. Taleren ble ikke bundet av virkeligheten for han modellerte den selv i sitt eget bilde, Vi nærmer oss kjernen av det politiske lederskaps diskurs om Libya.

Godhetens krigere eller «krigsforbrytere»

Etter sommerferien var utenriksministeren tilbake i NRK og snakket på vegne av det som uproblematisk kan beskrives som felles oppfatninger i den norske politiske eliten. Til Morgennytt i NRK sa han den 22.8.: «Slaget om Libya i ferd med å bli avgjort», og: «Vi må fortsatt ha det med oss», dvs. oppdraget – å beskytte sivile. Norge må «prøve å hindre oppdelingen av et land», og «stammene kan nå virke samlende» (sic!). Samtidig sa han at bombingen hadde reddet mange sivile og «kan nå ha ført til Gaddafis fall, gjennom libyernes eget opprør».21 Støre sier samme dag til Dagsnytt Atten at det «har ikke vært vår hensikt» å støtte opprørene i borgerkrigen, og «den dagen når Gaddafi ikke representerer noen fare», bør NATO dra.

Altså: Etter at hele verden er enige om at NATO har bombet opprørerne til makten, insisterte Støre på at det ikke var tilfellet, for så lenge Støre ikke mente å støtte opprørerne, så støttet Norge heller ikke opprørerne. De norske bombene må følgelig ha vært våpen som verden aldri tidligere hadde sett, fordi deres virkning ble avgjort av hvordan de som slapp dem til enhver tid betegnet dem, og ikke av hvilken effekt de hadde da de eksploderte. Slike utsagn om krigens konsekvenser vitner om sinnelagsetikkens totale herredømme.

Denne fortellingen som kretset om moral og intensjon ble imidlertid radikalt utfordret da Jacob Zuma kom på besøk til Norge i august 2011. Sør-Afrikas president og AUs leder anklaget Norge og NATO ikke bare for å ha bombet i hjel AUs meklingsforsøk, men også for drap på sivile, og ville derfor ha dem tiltalt for krigsforbrytelser. Reaksjonen var – rungende taushet. De norske politikerne og de store nyhetsmediene fortsatte å beskrive Norges politikk og Libya som om Zumas kritikk aldri var fremsatt. Vårt Land var unntaket. Avisen gikk til et knallhardt personangrep på Zuma (7.9.2011). Hans kritikk ble fullstendig avvist fordi han var korrupt; ja, han led av en spesiell afrikansk politikersykdom: «lojaliteten til en gammel og raus bekjent kan slå uheldig ut for Afrikas politikere» (min uthevning). Fordi Libya hadde gitt Sør-Afrika bistand, ble Zuma nå betegnet som forsvarer av Gaddafi, til tross for at det var Zuma som hadde gjort FN-resolusjonen mulig, og Zumas støtte hadde tidligere blitt brukt av medier og politikere som forsvar for Norges bombing. Nå het det: «Afrika kan ikke være tjent med ledere som skaper et slikt inntrykk. Tross alt er kontinentet mer demokratisk enn noensinne». Lederen i Vårt Land har et umiskjennelig preg av selvrettferdig selvsikkerhet; den visste i egne øyne bedre enn AUs leder hva Afrika og Libya trengte, og mer betydningsfullt: Afrikas leder nådde ikke lederskribenten til ankelen moralsk sett.

Oppslaget i Vårt Land har en betydning utover seg selv. Avisen kunne på et rasjonelt grunnlag ha argumentert mot Zumas krav som urimelig og inkonsekvent, men avviste isteden forslaget på et rent moraliserende grunnlag. Krigen kunne i tråd med måten den var blitt forstått på i Norge, bare diskuteres innenfor et slikt apolitisk univers: Å støtte Resolusjon 1973, men samtidig være mot den vedvarende bombekampanjen, var blitt synonymt med en moralsk skavank.

NATOs kampanje ble avsluttet med at kolonnen til Libyas diktator den 20.10.2011 ble bombet da den forsøkte å flykte fra Sirte. Etterpå kunne TV-seere over hele verden se hvordan Libyas leder ble mishandlet og så drept av opprørerne. Utenriksminister Støre uttalte samme dag:

Det har ikke vært en utglidning av FN-mandatet. Det er det libyske folk som har valgt kursen – stått opp og kjempet. Det internasjonale samfunnet stoppet det som var et annonsert angrep på sivile fra Gaddafis side. Den hjelpen har vært avgjørende for opprøret.

Etter at alle hans og de andre norske politikernes spådommer om utviklingen av Libya denne våren, sommeren og høsten i 2011 hadde slått feil, sa Støre, like urokkelig i tiltro til egne vurderinger og intensjonenes makt: Norge vil støtte Libya i forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet som han «forutsetter at nå tar til» (NTB 20.10.2011)

Denne prosessen må være bred og inkluderende slik at et best mulig grunnlag kan legges for et samlet og demokratisk Libya. Vi forventer at Overgangsrådet respekterer folkeretten og humanitærretten i det videre arbeidet med å sikre nasjonal enhet.

Traume eller lærestykke

Denne analysen har dokumentert at det politiske lederskap ikke forsto hva de gjorde da gikk inn for å sende F-16-fly til Libya. Men den har også identifisert bestemte historisk festede tankefigurer som kan forklare både enigheten om å gå til krig og tausheten etterpå: Krigen ble oppfattet som en annen form for humanitær politikk, og Norge iverksatte en handling som var nødvendig på vegne av en udelt positiv idé. De norske flyene i himmelen over Libya representerte ikke norske interesser, og langt fra Vestens interesser, men Det godes interesser. De bombet for «de siviles beskyttelse» og for menneskerettighetene, og det var derfor hardtslående argument snarere enn drapsvåpen.22 Når norske politikere slipper 598 bomber over et land, ligger det heller ikke lik og lemlestede kropper tilbake, og ingen trenger å ligge søvnløs om natten og høre skrikene når bombene treffer bakken. Innenfor rammene av den politiske elitens begrunnelsesunivers ble det også unaturlig å påta seg skyld for Libyas senere skjebne. Norge handlet jo i god tro med edle mål, og hva som gikk galt måtte derfor skyldes andre.

Libya ble slik omskapt til en oversiktlig arena hvor kampen for universelle menneskerettigheter og demokrati sto mot en ond diktator. Verdensbilder og selvbilder som hadde preget store deler av Norges moderne internasjonaliseringshistorie institusjonaliserte sine egne stereotypier og sjablonger; og viktig for å forstå særtrekk ved norsk mentalitets- og idéhistorie: på en mye mer subtil måte enn hva konvensjonelle post-koloniale fortolkninger av vestlige verdensbilder skulle tilsi. Libya-bombingens begrunnelse var helt uten spor av rasisme og orientalisme, men snarere preget av den humanitære fordrings velmenende paternalisme. Krigen var jo heller ikke et ledd i «krigen mot terror» eller en «krig mot islam», som noen har hevdet, men en krig som snarere støttet og styrket islamistene.

Hva som skjedde i Libya vil derfor i lang tid være en påminnelse om at få ting er viktigere å forstå og å etablere kritisk distanse til enn samtidens herskende norske verdensbilder og selvbilder, fordi hvis ikke, vil de overmanne politikken, igjen og igjen og med store konsekvenser, noen ganger for verden, og alltid for Norges utenrikspolitikk og Norge som nasjon. Derfor er det ikke tilstrekkelig at enkeltpolitikere trekker på skuldrene og tar «selvkritikk» for at de handlet for raskt og ikke tenkte seg om. Det trengs omfattende høringer og debatter, både på Stortinget og andre steder, for båtflyktningene i Middelhavet vil på tragisk vis gjøre det umulig å trekke et glemselens slør over våren og sommeren da politikere, presse, Kirken og de humanitære organisasjonene med entusiasme gikk inn for å sende F-16-fly til Afrika i kamp for demokrati og menneskerettigheter.

Litteratur

Adresseavisen 26.3.2011. «Kirken støtter bombingen».

Adresseavisen 27.4.2011. «Vil ikke bekrefte Gaddafi-bombing».

Aftenposten 19.4.2011. «Tok beslutningen om kampfly på telefon».

Amnesty International report 2014/15, Libya, https://www.amnesty.org/en/countries/middle-east-and-north-africa/libya/report-libya/, sett 28.7.2015.

Amnesty International, 2011. The Battle for Libya: Killings, Disappearances and Torture, 13 September 2011, MDE.

Dagsnytt Atten, NRK, P2, 28.3.2011.

Dagsnytt Atten, NRK, P2, 22.08.2011.

Egeland, Jan til Bergensavisen 21.3.2011. «Her er Gaddafis levende skjold».

Egeland, Jan (2011). «Hvordan stanse Gaddafi?». Aftenposten 11. mars 2011.

Human Rights Watch (2015). Libya: Journalists Under Attack. Assaulted, Kidnapped, and Killed with Impunity, 9 February 2015.

International Crisis Group, 2015. Libya: Getting Geneva Right. Middle East and North Africa Report No. 157, 26. February 2015.

Klassekampen (26.5.2011). «Dyrk ikkje avmakta» (intervju med Erik Solheim).

NRK 1, Brennpunkt (2013, 12. mars). Magnus, P. C. og T. Tvedt, «De gode bombene». Morgennytt, NRK 22.8.2011.

NTB 20.10.2011. «SV vil ha klare svar fra NATO».

NTB, 20.3.2011. «Flyforbudssonen over Libya fungerer».

Støre, J. G. (2011). 1. mai-tale i Fredrikstad. Fredrikstad, 1. mai., https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tale_fredrikstad/id641681/, sett 28.7.2015)

Støre, J. G. (2011, 7. mai). «Godhet og realisme», Dagbladet.

Støre, J. G. (2011, 8. mars). «Why we must talk», New York Review of Books.

The Guardian, 2015, 24. juli. «Foreign Office to face inquiry into role played by UK in Libya's collapse».

The Independent, (2011, 4. juni) «Amnesty questions claim that Gaddafi ordered rape as weapon of war».

The Independent, (2011, 23. mars). Silverman, Rosa: «Gaddafi’s Air Force Destroyed by Coalition».

Tvedt, T. (2003). Utenrikspolitikk, utviklingshjelp og makt. Den norske modellen. Oslo: Gyldendal.

Tvedt, T. (2011, 3. mai). «Om å forstå norsk utenrikspolitikk», Dagbladet.

UN Support Mission in Libya (UNSMIL) and the Office of the UN High Commissioner for Human Rights, 2015, Human Rights Defenders Under Attac, 25. March 2015, se for øvrig rapporter om Libya publisert av FNs sikkerhetsråd (se http://www.securitycouncilreport.org/libya/).

VG, 20.2. 2011. Leder: «Støtt frihetskampen».

Vårt Land, 7.9.2011. Leder: «Gaddafi og Afrika».

Wig, S. (2014). Seierherren. En uautorisert biografi om Jonas Gahr Støre. Oslo: Kagge forlag.

1Se rapporter fra Human Rights Watch, International Crisis Group, Amnesty International og FNs sikkerhetsråd. Det er ingen grunn til å tro at disse rapportene tar veldig feil, også fordi de som står bak dem ikke representerer noen fellesinteresse i dette spørsmålet. Innholdet samsvarer også med oppslagene i internasjonal presse.
2VG (20.2.2011) oppsummerte den generelle krigsholdningen i pressen våren 2011: «… det var gledelig» at Norge stilte med jagerfly, for endelig satte «verden … hardt mot hardt». Eneste unntak blant dagsavisene var Klassekampen.
3Se preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, til Adresseavisen 26.3.2011.
4Et pussig, men likevel interessant faktum er det at sør-politikkens egen avis, Bistandsaktuelt, fullfinansiert av UD, ikke nevnte Norges deltakelse i bombingen av Libya med ett eneste ord i hele 2011. Det tradisjonelle bistandssystemet ble bokstavelig talt lamslått på grunn av at aksjonen truet med å underminere det språket som bandt systemet sammen og ga det normativ legitimitet. Bruken av bistandsretorikk i samband med å slippe bomber fra mange tusen meters høyde truet verdien og kraften til systembyggende honnørord som «hjelp til selvhjelp», «lokal forankring», «bottom-up»-strategi osv.
5I mars 2013 viste NRK Brennpunkt en dokumentar om Libya, «De gode bombene». Dagen etter at den ble vist, skrev flere aviser på lederplass at det var viktig å få en gjennomgang av hva som faktisk fant sted i 2011. Men ingen ting skjedde. Jeg tok initiativ til og skrev manus til denne filmen i 2012, og jeg lagde den sammen med Per Chr. Magnus.
6Nå skal britenes Libya-aksjon offentlig saumfares. Se for eksempel The Guardian, 24. juli 2015.
7Mer presist kan de to fenomenene jeg søker å etablere forbindelsen mellom kalles «diskursive hendelser»; fordi det er snakk om to tema hvor store deler av norsk offentlighet deltar/eller potensielt skulle deltatt.
8Se Aftenpostens artikler av Per Anders Johansen, som for eksempel «Tok beslutningen om kampfly på telefon», Aftenposten 19.4.2011.
9Samme mann sa: «Bare NATO kan organisere operasjoner som igjen kan iverksettes mot et mulig blodbad utført av regimets fly» (Aftenposten 11.3.2011).
10Regjeringen hadde ikke et eneste formelt møte om saken før 21. mars, to dager senere. Regjeringens underutvalg møttes heller ikke, men medlemmene hadde telefonisk kontakt, og Stortingets utenrikskomité ble ikke innkalt før 22. mars. Se Aftenposten 19.4.2011.
11Typisk for forståelsen av situasjonen var VG som skrev den 20.2.2011 under overskriften «Støtt frihetskampen»: «Påstandene om at arabere ikke er ’modne’ for demokrati er et uttrykk for vestlig hovmod. Det samme ble også hevdet om Øst- og Sentral-Europa da kommuniststatene falt som dominobrikker i 1989/90, i den forrige store frihetsrevolusjonen.»
12Jan Egeland sa blant annet at Libyas forslag om våpenhvile kunne man overhodet ikke stole på, og avviste det som rent «skuespill» (se f.eks. Bergensavisen, 21.3.2011).
13Mange aviser rapporterte om det samme både i USA og Storbritannia. Se f.eks. The Independent, 23. mars 2011.
14Se Wig (2014). Selv om det i fremtiden skulle dukke opp dokumenter som viser at Wig har rett i sine spekulasjoner, har det ingen betydning for denne diskusjonen, siden Stoltenbergs argumenter ble delt av alle.
15Det må understrekes at denne analysen ikke er ment som en generell kritikk av at Norge eller NATO eller FN tyr til militærmakt for å fremme bestemte interesser eller i kampen mot IS eller Al-Qaida. Hvorvidt en bestemt krig er hensiktsmessig, er en helt annen diskusjon og vil alltid kreve en konkret analyse av den enkelte situasjonen og av hva som er alternativene. Denne artikkelen er altså ikke en kritikk av at norske politikere støtter opp om krig, men det er en idéhistorisk analyse av den politiske elitens begrunnelse for å gå til krig i Libya 2011 og tausheten etterpå.
16Dette ble jo også vedgått av Gahr Støre i 2013 i NRK Brennpunkt-dokumentaren «De gode bombene».
17Det må igjen understrekes: Dette er en studie av norske begrunnelser for krigen i Libya, og den var faktisk annerledes enn i Afghanistan eller i krigen mot IS. Andre lands begrunnelser for å krige i Libya var heller ikke de samme som de norske politikernes begrunnelser. Frankrike, USA og Storbritannia gikk til krig, og Italia nølte osv. av en rekke og mye mer kompliserte årsaker. Siden dette er land med tunge interesser i området, er det grunn til å tro at de hadde mange ulike agendaer, og når det gjelder USA, vet alle at det i tillegg alltid er store rivninger mellom ulike deler av det militærindustrielle kompleks. Å behandle alle 2000-tallets kriger som om de er like og som om de vestlige landene har identiske beveggrunner, er uhensiktsmessig og feil.
18Tilfeldighetenes spill ville det slik at Jonas Gahr Støres artikkel «Why we must talk» ble publisert i New York Review of Books (8.3.2011) samtidig med at de norske bombene falt over Libya. Heller ikke denne groteske motsetningen mellom retorikk og en oppstyltet tittel om dialogens betydning og realitetene ble tatt opp med ett ord i norsk presse.
19Talen ligger på UDs hjemmeside.
20Amnesty International meldte at disse rapportene overdrev og at det ikke fantes bevis på at Gaddafi tok sikte på å slakte sitt eget folk. Se deres rapport fra juni 2011.
21Et gjennomgående trekk ved Støres argumentasjon for bombing var at han vekslet mellom å gi idealistiske og realistiske begrunnelser for den samme politikken. Se og sammenlikn f.eks. hans 1. mai-tale, hans «Godhet og realisme», Dagbladet, 7.5.2011, og innlegget om Libya i Stortinget 9.5.2011. I løpet av ti dager brukte han alle typer argumenter. Dette er eksempler som bekrefter min kritikk av bruken av dette begrepsparet for å forstå utenrikspolitikken, se Tvedt (2003, 2011).
22Flygerne som slapp bombene på statens ordre var helt klar over deres enorme makt, se «De gode bombene».

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon