Ut av det idealistiske sekstitallet sprang for drøyt femti år siden to kulturinstitusjoner som kom til å prege Norge helt til 1980-årene: Pax forlag og Club 7. Ikke mange av venstresidens institusjoner har vært like myteomspunne. Hvordan kunne de to institusjonelle tvillingsjelene og sekstitallsikonene etableres, blomstre og prege sin samtid gjennom to tiår? Hvilke menneskelige, organisatoriske og økonomiske betingelser gjorde Pax og Club 7 mulig? Eller sagt på en annen måte: Hvordan kunne så lite bakkekontakt, så mye organisatorisk rot og så svake økonomiske fundamenter bære så tunge kulturelle løft som Pax og Club 7?