Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Folketalerne

anders.johansen@infomedia.uib.no

Professor i sakprosa ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

  • Side: 233-246
  • Publisert på Idunn: 2015-09-16
  • Publisert: 2015-09-16

Med mobiliseringen til 1880-årenes oppgjør med embetsmannsstaten, ble grensene om den politiske offentlighetens lille, trange rom sprengt ut. Talen inntok nye arenaer, nådde ut til nye grupper, fikk nye utøvere, utviklet nye former. Den henvendte seg til bredere lag av folket og lot dem også komme til orde selv, og den gjorde det ved å utvikle et språk som var enklere og mer konkret enn det som var gangbart før, mer levende og muntlig og personlig. Utvidelsen av offentligheten gikk sammen med en fornyelse av den politiske tale – perioden mellom 1870 og 1930 var folketalernes tid – men dette kunne bare skje gjennom et brudd med den eldre politiske moral: De store folketalernes kunst var ikke deliberativ, men agitatorisk.1

In the 1870s and 80s, mobilisation for the demand of parliamentary rule involved the development of popular meetings as a new kind of political arena. One model of communication was then more or less replaced by another, as the elitist ideal of deliberation between “the nation’s best men” was confronted with the task of agitating the supposedly ignorant crowd. In this period of transition to modern party politics, popular movements seemed to require a kind of charismatic leadership that the older political culture could not possibly tolerate. For instance, the conditions of communication of the open popular meeting favored certain forms of expressive behavior that were incompatible with both the political morality and the rhetorical habitus of the conservative elites. Referring to this historical example, the article describes political effectiveness as dependent upon the on the ability to develop a rhetorical culture adapted to contemporary conditions of public communication.

Keywords: Popular meetings, rhetorical culture, deliberation vs. agitation, charismatic leadership

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon