Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Enighet for enhver pris? - Om legitimitetsgrunnlaget for norsk utenrikspolitikk



helene.sjursen@arena.uio.no

Forskningsprofessor ved ARENA Senter for europaforskning

SammendragEngelsk sammendrag

Det sies at det er konsensus om de lange linjer i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. 1Men hva slags konsensus er det egentlig snakk om? I juni 2015 diskuterte Stortinget et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Arbeiderpartiet støtter i likhet med flertallet på Stortinget arbeidet med et slikt forbud. Likevel stemte partiet ikke for dette da temaet ble diskutert i Stortinget. De ønsket ikke å instruere Regjeringen.2 I denne saken fører Regjeringen altså i realiteten en politikk som går imot det flertallet på Stortinget mener er ønskelig. Dette er mulig fordi deler av flertallet bevisst valgte å forholde seg taus. Regjeringens politikk bygger på en skinnenighet. Er dette tilfellet et unntak, eller hviler norsk utenrikspolitikk ofte på en slik skinnenighet heller enn på en konsensus?

This article questions the commonly held assumption that Norwegian foreign policy is consensus-based. This is done through an analysis of Norway’s policy towards the EU in the domain of foreign and security policy. Here the minimum criterion for a qualified consensus, that the definition of policy has been preceded by a free and open exchange of arguments, has not been fulfilled. In fact, not all avenues for debate and critical scrutiny that are provided by the Constitution have been used. Thus, we do not have any basis for knowing whether or not the policy rests on consensus. It could equally well be the result of a bargain or of strategies of silencing. As relations with the EU are controversial, it would be reasonable to expect that the policy choices made by Norwegian executives on this matter were subjected to critical scrutiny and debate. When this has not happened  we might assume that, also with regard to less controversial issues, the claim of consensus may in fact be a mere pretence.


Key words: Foreign policy; European Union; Common Foreign and Security Policy; consensus; democracy; Norway; Constitution

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon