Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 106-108)
av Cathrine Holst
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-121)
av Kristian Bjørkdahl
Da Verdens helseorganisasjon (WHO) i april 2009 erklærte at en ny influensatype hadde brutt ut i Mexico, brøt det samtidig ut panikk. Eller gjorde det egentlig det? Spørsmålet er ikke så ...
SammendragEngelsk sammendrag

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) i april 2009 erklærte at en ny influensatype hadde brutt ut i Mexico, brøt det samtidig ut panikk. Eller gjorde det egentlig det? Spørsmålet er ikke så enkelt å svare på som man kanskje kan tro, ikke minst fordi man må legge til grunn én av flere mulige oppfatninger om hva som kvalifiserer til betegnelsen «panikk». For eksempel: Kan frykt for panikk anses som panikk det også? Eller hva hvis man først og fremst finner en hel masse snakk om panikk – har fenomenet da på sett og vis inntruffet?

Meta-Panic. On the Rhetorical Entanglements of the 2009 Swine Flu Outbreak

A popular narrative about the 2009 outbreak of swine flu holds that the media overdramatized the situation, to a point where it caused the population to panic. In this article, I challenge this story and the simplistic notion of rhetorical effects on which it seemingly rests. First, it is not at all clear that one can blame the media for any panic that might have taken place, both because the media did much else besides overdramatize, and because other actors (including the health authorities) contributed to the drama. Second, if one looks more closely at what happened, one finds a substantial amount of talk about panic, but no indications that this sentiment actually descended on more than a very few. Hence, the swine flu outbreak appears more like a case of second order panic – people did not so much fear the disease, as they feared other people’s fear of the disease. Not even this summary is necessarily accurate, however, since the talk of panic went far beyond this “meta-panic” – including numerous calls not to panic. The conclusion is thus that the outbreak was first and foremost the object of a panic discourse, which was kept alive not just by the media, but also by its readers and viewers. I reflect on how – if this level of complexity offers a more accurate retelling of the episode – we can evaluate the communication surrounding the swine flu outbreak.

Vitenskapelig publikasjon
(side 123-134)
av Jarle Trondal og Anne Elizabeth Stie
Solbergregjeringen har i Vidar Helgesen gitt Norge sin første europaminister. Er dette mest et PR-triks med symbolske overtoner, eller kan vi forvente et taktskifte i norsk europapolitikk? Denne artikkelen ...
SammendragEngelsk sammendrag

Solbergregjeringen har i Vidar Helgesen gitt Norge sin første europaminister. Er dette mest et PR-triks med symbolske overtoner, eller kan vi forvente et taktskifte i norsk europapolitikk? Denne artikkelen argumenterer for et varig paradoks i norsk europapolitikk: på den ene siden politiske målsettinger om å føre en «aktiv» europapolitikk, og på den andre siden erkjennelsen av velkjente strukturelle begrensninger for en slik politikk. Vi diskuterer to sentrale strukturelle betingelser som bidrar til en uoverensstemmelse mellom mål og handling: (1) Norges tilknytningsform til EU, og (2) den norske europaforvaltningen. Disse betingelsene gjør målsetningen om en aktiv europapolitikk vanskelig fordi (i) Norges avtaleverk med EU ikke sikrer nasjonal representasjon, og fordi (ii) norsk europaforvaltning ikke sikrer politisk ledelse, men administrativ dominans.

A Norwegian minister of European Affairs: what difference does it make?

The article argues that an enduring paradox characterizes Norway’s European policy – one the one hand a will to pursue a so-called ‘active’ European policy, and on the other hand well-known structural constraints that systematically obstructs this will. The establishment of a Minister of European affairs will consequently be rather futile. We discuss two core institutional factors that contribute to a mismatch between the goal to pursue an ‘active’ European policy and the possibility to achieve it: 1) The nature of Norway’s agreements with the EU and 2) the organization of the Norwegian EU administration.

Vitenskapelig publikasjon
(side 135-146)
av Aksel Hatland
En ny bekymring for den norske velferdsstatens framtid har dukket opp på den politiske dagsordenen. Det er veksten i utbetaling av trygd til mennesker som bor i utlandet. De store ...
SammendragEngelsk sammendrag

En ny bekymring for den norske velferdsstatens framtid har dukket opp på den politiske dagsordenen. Det er veksten i utbetaling av trygd til mennesker som bor i utlandet. De store partiene vil møte dette med innstramminger, og regjeringen Solberg sier i Sundvolden-erklæringen (2013) at den vil «vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport».

Is export of benefits a threat to the welfare state?

Increased payment of social security to people living abroad has emerged as a new political concern for the Norwegian welfare state’s future. 

These worries are partly justified with economic arguments. However, export of social security benefits is no serious threat to the Norwegian welfare state's economic sustainability. It currently accounts for barely two percent of the total social transfers. Most of the payments go to Norwegian pensioners who want to live abroad after retirement and to senior citizens from neighbouring countries who have worked in Norway for a period. 

On the other hand, social security exports are a challenge to the welfare state’s normative sustainability. There is a widespread scepticism about giving social security to immigrants with weak ties to the country. Much of this scepticism is due to misconceptions and prejudices and should be met with information. However, the transfer of cash benefits to family members who have never lived in Norway can be criticized in principle. These transfers build on a thinking that emphasize labour mobility one-sidedly and pay less attention to children's welfare.

Vitenskapelig publikasjon
(side 147-162)
av Halvard Haukeland Fredriksen
I norsk offentlighet diskuteres sjelden mer overordnede og prinsipielle sider ved EØS-avtalen. Det har satt seg en oppfatning om at Norge er flinkest i EØS-klassen og at detaljene ...
SammendragEngelsk sammendrag

I norsk offentlighet diskuteres sjelden mer overordnede og prinsipielle sider ved EØS-avtalen. Det har satt seg en oppfatning om at Norge er flinkest i EØS-klassen og at detaljene trygt kan overlates til diplomater, byråkrater og praktikere. Mangelen på politisk interesse gjenspeiles også i fravær av norsk deltakelse i den internasjonale diskusjonen om EØS-rettslige spørsmål. Resultatet er at virkelighetsbeskrivelsen av EØS-retten anno 2015 langt på vei er overlatt til juristmiljøet i og omkring EFTA-domstolen og EU-domstolen i Luxembourg, og her ser man ikke (lenger) på Norge som noen mønsterelev. Det mer skeptiske synet på EØS-landet Norge kan få betydning for sentrale EØS-rettslige spørsmål. Noe bør snarest gjøres for å avhjelpe situasjonen som har oppstått. Artikkelen argumenterer for mer uavhengig europarettslig forskning, bedret informasjon om EØS-saker i norske domstoler, styrking og reform av EFTA-domstolen, og en reforhandling av EØS-avtalen for å oppdatere avtalens hoveddel og redusere rommet for «dynamisk» rettsfortolkning.

Norway and the EEA Agreement: No longer best in class?

For more than 20 years, the Agreement on the European Economic Area (EEA) has integrated Norway into the EU internal market. For a long time, the general view in Norway has been that Norway is best in class in terms of compliance with the rules and principles of EEA law, and that the details may thus safely be left to the experts. The lack of political interest in the EEA Agreement is mirrored by weak Norwegian participation in academic discussions on EEA law. As a consequence, the power to define the current functioning of EEA law has been left to others, first and foremost to the legal community in and around the EFTA Court and the EU Court of Justice in Luxembourg. Spurred by reviews which have revealed that the functioning of the EEA Agreement is not as smooth as previously thought, recent contributions suggest that key actors from the EFTA Court and the EU Court of Justice no longer view Norway as best in class. In this contribution, it is argued that this perception may impact upon the judicial development of EEA law in ways which are not welcomed by the Norwegian government. To the extent that the government find this perception of Norway to be misguided, the answer ought to be to encourage independent research from international experts on the functioning of the EEA Agreement and enhanced Norwegian participation in the academic discussions on these matters. However, the government ought also to acknowledge that there are real challenges facing the EEA Agreement. Both a strengthening of the EFTA Court and a general overhaul of the Agreement should be considered. 

Samtale
(side 163-172)
Ideologi
(side 173-178)
av Anne Beathe Tvinnereim
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon