Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-4)
av Cathrine Holst
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-13)
av Hans Petter Graver
I diskusjonen om rettsliggjøring er det vanlig å se domstolene som beskyttere av rettsstaten og av individuelle rettigheter mot en forvaltning og en lovgiver som av en eller annen grunn ...
SammendragEngelsk sammendrag
I diskusjonen om rettsliggjøring er det vanlig å se domstolene som beskyttere av rettsstaten og av individuelle rettigheter mot en forvaltning og en lovgiver som av en eller annen grunn krenker disse. Men hva skjer når slike verdier og rettigheter virkelig er under press? I denne artikkelen ser jeg på noen eksempler fra vår nyere historie på autoritære og undertrykkende regimer innenfor den vestlige rettstradisjonen. Felles for eksemplene er at de autoritære makthaverne opprettholdt autonome domstoler, samtidig som en vesentlig del av undertrykkelsen av politisk opposisjon ble utført gjennom disse. Studier av disse og andre eksempler viser at uavhengige domstoler ikke er nok til å beskytte rettsstatsverdiene. Samtidig kan slike studier vise oss mer om både de sterke og svake sidene ved våre rettslige institusjoner.
Oppressive regimes sometimes use judges to carry out their repression. Judges in such situations sometimes violate fundamental rights of national and international law as part of their enforcement of the law. In our recent history, we have seen examples where the courts and the judges have been engaged in systematic oppression: in Nazi Germany, in South Africa during apartheid, and in Latin America under the military dictatorships of the 1970s and 80s.  All these are examples of how judges educated in a Western legal system based on the rule of law and recruited by democratic rulers have lent their services to authoritarian rulers who engage in persecution and oppression through legal means. Why do judges so easily give up on the rule of law? Why are they so seldom brought to account? Should an honest judge resign or should he/she stay in office? Are there ways to make the judge better equipped to defend the rule of law? Based on my findings in the recent book Judges Against Justice – On Judges When the Rule of Law is Under Attack, Springer 2015 these are questions that are addressed in the article.

Keywords: Rule of law, nazi law, judicial responsibility, legal ethics
Vitenskapelig publikasjon
(side 15-24)
av Marjan Nadim
Nå som barna av innvandrerne i Norge står på terskelen av voksenlivet, er et sentralt spørsmål i hvilken grad de vil videreføre de familiepraksisene og -idealene som har kjennetegnet deres ...
SammendragEngelsk sammendrag
Nå som barna av innvandrerne i Norge står på terskelen av voksenlivet, er et sentralt spørsmål i hvilken grad de vil videreføre de familiepraksisene og -idealene som har kjennetegnet deres foreldres familieliv. Kulturelle forestillinger om kvinners deltagelse i arbeid og omsorg for barn blir ikke nødvendigvis overført fra innvandrergenerasjonen til etterkommerne, men kan bli utfordret og omfortolket på måter som støtter opp under småbarnsmødres deltagelse i arbeid.
A pertinent question as the children of immigrants in Norway are coming of age is whether they will reproduce the gender-complementary practices and ideals of the immigrant generation, which often include strong expectations that women should prioritise family obligations over the pursuit of paid work. But the immigrant generation’s family practices and cultural conceptions of gender, work, and childcare are not merely passed on to the second generation;  rather they are challenged and reinterpreted in ways that support mothers’ participation in paid work. In a context like the Norwegian, which strongly supports women’s participation in paid work as mothers of young children – both culturally and institutionally – there is a potential for substantial generational change in how the second generation practices and makes sense of women’s work and childcare.

Keywords: second generation, work-care practices, cultural change, Norway
Vitenskapelig publikasjon
(side 25-41)
av Bo Rothstein
For å finne et svar på spørsmålet: «Er statsvitenskapen relevant», kreves det først et svar på et mer grunnleggende spørsmål, nemlig: relevant for hva? Det vil kunne gis mange ulike ...
SammendragEngelsk sammendrag
For å finne et svar på spørsmålet: «Er statsvitenskapen relevant», kreves det først et svar på et mer grunnleggende spørsmål, nemlig: relevant for hva?1 Det vil kunne gis mange ulike svar på dette spørsmålet. Statsvitenskapen kan være relevant i de råd den kan gi om hvordan man kan vinne et valg, om hvordan politikere bør opptre for å samle støtte for sin politikk i lovgivende forsamlinger, om når og hvorvidt statsledere bør gå til krig, eller om hvordan de bør opptre i internasjonale forhandlinger for å fremme sine lands interesser – for bare å nevne noen.
Recently, a public debate has started questioning the relevance of political science. In the United States, public funding for political science research is under attack in the Congress and major newspapers have carried articles about this issue. In this article, this problem is discussed from a standpoint arguing that most human misery in today's world, by standard measures of human well-being, is caused by the fact that a majority of the world's population live under dysfunctional political institutions. It is argued that this is an issue that is ignored in most political science research. This analysis concludes by listing seven reasons (or sins) why political science does not realize the discipline's potential for being relevant for human well-being.

Keywords: Corruption, Quality of Government, Human Well-Being, Democracy
Essay
(side 43-53)
av Runar Døving
Kommentar
Oversikt
Vitenskapelig publikasjon
(side 66-78)
av Andreas Brekke Carlsson, Camilla Serck-Hanssen og Jacob Thomas Staib
Melding
(side 79-86)
av Berit Bringedal
Ideologi
(side 88-90)
av Torbjørn Røe Isaksen
Debatt
(side 91-93)
av Frederik Zimmer
(side 96-97)
av Torbjørn Gundersen og Silje M. Tellmann
(side 97-103)
av Bjørn Yngve Tollefsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon