Det er blitt 30 år siden 1984 da Rune Slagstad gjenopplivet 1800-tallseksperimentet Nyt Tidsskrift som Nytt Norsk Tidsskrift. Jubileet markeres med et utvidet nummer og en egen jubileumsseksjon. Her trykker vi opp igjen fire artikler opprinnelig publisert i NNT på 1980- og 90-tallet: Ole Berg og Charlotte Haug om helsevesenets «floker» (NNT 4/1997), Einar Lie om «ørnen» i norsk politikk (NNT 1996/3-4), Øyvind Østerud om ideologien om den tredje verden (NNT 4/1985) og Nils Gilje om liberalisme, marxisme og sosialdemokrati (NNT 3/1988). Det er også innhentet ferske kommentarer til artiklene.

I vår ferd gjennom NNTs arkiver var vi på jakt etter tekster som vi tror var viktige da de ble skrevet, men som er vel verdt å lese også i dag. Artiklene skulle videre dreie seg om temaer og spørsmål der mye har skjedd de siste tjue, tretti årene, intellektuelt og forskningsmessig, og/eller realhistorisk. Gilje skrev sin artikkel om arven fra den sosialistiske tradisjonen før Murens fall. «Den tredje verden» er et uttrykk som brukes stadig sjeldnere. Helsevesenet er knapt blitt mindre «flokete», men er flokene de samme? Også Arbeiderpartiet er naturligvis gjenkjennelig, men selv ørnen kan ha blitt merket av år i opposisjon og koalisjon.

Vi ønsket oss i tillegg en viss tematisk og disiplinær spredning; tekstene skulle heller ikke være for nye, alt publisert etter 2000 ble lagt til side; og forfatterne skulle være nålevende, noe som utelukket ellers åpenbare kandidater. Vi lette dessuten etter bidrag som ikke har fått all verdens oppmerksomhet, og der debatten om stoffet ikke alt har spilt seg ut. Åpenbare eksempler er de mange rundene av diskusjon som har vært om norsk okkupasjonstid, om positivismestriden, og om juss og rett i det norske styringssystemet, der NNT under Slagstad var en sentral premissleverandør. Hva skjedde i skyggen av disse rundene? En hel del, viste det seg.

Artikkelen vi trykker på nytt av Øyvind Østerud analyserer hvordan landene i den tredje verden, «jordens fordømte» (Fanon) ble brukt som «mobiliserende trumfkort» av europeiske venstreintellektuelle på 1960-tallet og 1970-tallet. Hvor godt traff Østerud med analysen sin? Og hva har skjedd siden med det som den gang ble kalt den tredje verden, og venstresidens forhold til den? Vi har innhentet kommentarer fra Eyolf Jul-Larsen og Astri Suhrke ved Chr. Michelsens Institutt og utviklingsforsker og SV-veteran Tore Linné Eriksen. Jul-Larsen og Suhrke mener Østerud mangler blikk for den bredere utviklingsoptimismen som tiermondismen (tredje verden-ideologien) var en del av. I dag er denne optimismen, ifølge de to, «erstattet av et trusselbilde om u-landene som kilde til vold, folkeflom og ødeleggelser» og en aktiv vestlig intervensjonspolitikk med «anstrøk av ny-imperialisme». Linné Eriksen savner en analyse av «motkreftene» til alternativene som ble forsøkt utviklet i Sør, og «førsteverdenromantikken» som lå bak. Når det gjelder uttrykket «den tredje verden», er det slett ikke utgått på dato.

Nils Gilje tar for seg «forholdet mellom sosialisme, liberalitet og demokrati» med ambisjon om å foreta «en ideologisk loftsrydding». Gilje avviser leninismen og den tidens eurokommunisme – og havner i sosialdemokratiet. Hvordan står analysen seg nå, et kvart århundre etter? Kommentatorer er Silje Aambø Langvatn, filosof med avhandling om politisk liberalisme, og filosof, jurist og Civita-medarbeider Morten Kinander. Langvatn har sans for Giljes post-ideologiske tilnærming til politikk og politikkens idégrunnlag. Nettopp derfor mener hun han går altfor langt i å ville «bevise» at sosialdemokratiet er «best». Kinander savner en definisjon av sosialdemokratiet hos Gilje, men mener utelatelsen er symptomatisk: sosialdemokratiet er nettopp ikke vokst frem «som et resultat av ideer og prinsipper, men som navnet på gjennomslaget for visse konkrete interesser».

Artikkelen av Ole Berg og Charlotte Haug er en overgripende analyse av helsevesenets «divergerende problemer», «deres årsaker og håndtering». Vi ba en statsviter, Eli Feiring, og en medisinhistoriker, Aina Schiøtz, om å kommentere teksten. Schiøtz mener Berg og Haug gir et altfor «idyllisk» bilde av helse-Norge før 1970: «Tankene settes lett hen på ordtaket: alt var bedre før». Feiring mener mye har forandret seg i norsk helsevesen etter 1997, da Berg og Haug skrev artikkelen sin. Flokene nå er ikke så mye knyttet til «byråkratisering» som til NPM-basert «avbyråkratisering», og nøkkelen til bedre organisering fremover er ikke så mye «profesjonsbasert styring» som «bedre» byråkratisering.

«Grunnen til at Arbeiderpartiet ikke har falt ned blant de andre partiene, er at det har større rom enn konkurrentene for med hell å veksle mellom ulike strategier i henholdsvis opposisjon og posisjon», skriver Einar Lie i «Ørnens vinger». Redaktør og kommentator i Minerva, Nils August Andresen, mener mye taler for at ørnen nå har landet: Arbeiderpartiet har langt på vei blitt et «vanlig parti». Maktutreder Hege Skjeie har forsket på styringstradisjoner i Arbeiderpartiet, og gir sin versjon av hva slags parti vi har med å gjøre, og hva vi kan vente oss nå, etter skiftet fra Jens til Jonas.

I tillegg til jubileumsseksjonen, kommer annet stoff. Tor Egil Førland gir et innblikk i dansk historiker- og historiestrid. «I historikerlauget strides det om forståelsen av den kalde krigen. I pressen strides det om hvem som skal svertes og renvaskes», kommunistene eller de som forfølger dem. «I rettssalene strides det om hvilke injurier som er tillatt», oppsummerer han.

I en bredt anlagt fagkritisk artikkel diskuterer Kalle Moene økonomifaget og dets kritikere, historisk og frem mot i dag. Han mener mye er bedre enn det var i faget, nettopp på grunn av all kritikken. Spørsmålet er om kritikerne selv får dette med seg.

Professor ved University of Chicago Law School, Tom Ginsburg, holdt Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag i år, basert på prosjektet Comparative Constitutions, et omfattende forsøk på å katalogisere innholdet i verdens grunnlover siden 1789. Hva særmerket den norske grunnloven i komparativt perspektiv? Vi publiserer en redigert og oversatt versjon av Ginsburgs forelesning.

På et møte i Polyteknisk forening i mars i år holdt Jon Elster et foredrag med tittelen «Institusjonsbygging gjennom dobbelt nektelse». I foredraget tok han et oppgjør med overambisiøse teorier om institusjonell design, og presenterte sitt eget alternativ, prinsippet om dobbelt nektelse. I forlengelsen av dette prinsippet diskuterte han en rekke reformer av det norske styringssystemet. Her publiseres en revidert versjon av foredraget, samt innleggene til to av kommentatorene på møtet, Fredrik Sejersted og meg selv.

Tidligere medarbeider i tenketanken Agenda, Tarjei Skirbekk, innleder en ny spalte under vignetten «Ideologi». Bidragsyterne i spalten gis en utfordring av NNT. Skirbekk skriver om hvordan det kan ha seg at velgerne i Europa ikke trekker mot venstre i en tid med økonomisk krise.

Dag Haug anmelder Fritt Ords humaniora-rapport. Han er skeptisk til rapportens idé om humaniora som «kriseberedskap», og slår et slag for humanisten som drives av «en indre nysgjerrighet. Selv om han forsker på antikkens jordrotter».

Dette nummeret av NNT inneholder dessuten en samtale med filosofen Charles Taylor om religion, multikulturalisme og kanadisk politikk. I debattseksjonen er det igjen EU-debatt.