Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 110-112)
av Cathrine Holst
(side 113-123)
av Jan Erling Klausen, Helge Renå og Marte Winsvold
Ideen om ny kommunestruktur har fått en renessanse det siste året, og samtidig har debatten rundt hvorfor og hvordan det nye kommunekartet skal tegnes gjennomgått et tema- og et taktskifte ...
SammendragEngelsk sammendrag
Ideen om ny kommunestruktur har fått en renessanse det siste året, og samtidig har debatten rundt hvorfor og hvordan det nye kommunekartet skal tegnes gjennomgått et tema- og et taktskifte. Tematisk sett er det mindre fokus på selvstyreverdier som autonomi og nærhet, og mer på kommunen som tjenesteprodusent. Det legges vekt på at kommunene må kunne tilby gode og likeverdige velferdstjenester. Samfunn er preget av stadig økende krav til spesialisering, og da krever slik tjenesteproduksjon muskler – eller med andre ord: størrelse. Taktmessig har det i løpet av året som har gått blitt flere som aksepterer å slå sammen kommuner med tvang. Men her er enigheten mellom de politiske partiene mindre. Spørsmålet om kommuneinndelingen blir sett i sammenheng med kommunesektorens utvikling. Hvilken rolle skal kommunene ha i velferdsstaten i fremtiden? Hvordan bør kommunesektoren organiseres for å kunne håndtere velferdsstatlige reformer og krevende brukere av offentlige tjenester?

Fewer, bigger and more robust municipalities? Driving forces and counter-forces in the municipal structure debate

The idea of reforming the municipal structure has experienced a renaissance over the past year . Correspondingly, the debate about why and how the new municipal map should be drawn has taken new directions. Thematically speaking, it is less focus on values such as autonomy, and more focus on the municipality as a service producer. It is emphasized that municipalities must provide good and equal welfare services. Communities are characterized by ever increasing demands for specialization, which creates a demand for more powerful service production - or in other words: size. In the course of the past year there has been an increasing number accepting the idea of merging municipalities by force. In this question the consensus between the political parties is less. The question of municipal borders must be seen in the context of the development of the municipal sector. What role should local authorities have in welfare state in the future? How should local government be organized in order to deal with welfare state reforms and demanding users of public services?
(side 124-135)
av Gro Hagemann
Eidsvollforsamlingen så seg selv som uttrykk for folkesuverenitetsprinsippet. De var folkets representanter og skulle gi Norge et nytt politisk system der folket selv skulle legitimere statsmakten. I Grunnlovens eget språk ...
SammendragEngelsk sammendrag
Eidsvollforsamlingen så seg selv som uttrykk for folkesuverenitetsprinsippet. De var folkets representanter og skulle gi Norge et nytt politisk system der folket selv skulle legitimere statsmakten. I Grunnlovens eget språk het det: «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget». I 1814 var dette en tillit som ble innrømmet et begrenset sjikt av embetsmenn, byborgere og bønder. De var alle menn og utgjorde mindre enn ti prosent av befolkningen. Et hundreår senere omfattet stemmeretten nesten alle borgere over 25 år. Hva var skjedd med synet på stemmeretten og på kvinnene?

Women - second-class citizens?

Like the majority of men, all women were excluded when voting rules were adopted in the Norwegian constitution of 1814. Whether they actually had jurisdiction over their own property or were self-employed, as some did, they were not considered citizens in the strictest sense. Nor did they come of age at 25, which was the legal age for men. They remained minors throughout their lives, unable to make their own financial decisions without permission from a guardian. Only by exemption granted by local authorities a woman might attain majority. Even if women were Norwegian citizens, they were certainly classified second-class. The article follows the development of political and civil rights through the 19th century and indicates how the gradual inclusion of women as full citizens is governed by a family principle. Women, who were unmarried, widowed or divorced gradually were granted majority and the right to run business in trade and crafts, while married women's economic position rather were more subject to their husband's determination. Although it took nearly a hundred years before women got the vote, the opposition to married women's autonomy has proved to be far more resilient. Even through the 20th century women’s marriage might imply loss of some civil rights, in extreme cases even the right to vote.

 Keywords: Citizenship, Gender equality, Norwegian law, Majority
(side 136-147)
av Jørgen Pedersen
Den norske mor og barn-undersøkelsen er en stor befolkningsundersøkelse administrert av Folkehelseinstituttet. Prosjektet inkluderer etableringen av en biobank hvor det lagres menneskelig biologisk materiale. I tråd med etablert praksis ...
SammendragEngelsk sammendrag
Den norske mor og barn-undersøkelsen er en stor befolkningsundersøkelse administrert av Folkehelseinstituttet. Prosjektet inkluderer etableringen av en biobank hvor det lagres menneskelig biologisk materiale. I tråd med etablert praksis er undersøkelsen basert på samtykke fra deltagerne, men samtykkeskjemaene deltagerne undertegnet gir for lite informasjon om hva prøvene brukes til. Praksisen MoBa har etablert er problematisk og bryter med nyere råd fra en arbeidsgruppe nedsatt av Bioteknologinemnda. Betydelig mer arbeid må legges i nye samtykkeskjema for å imøtekomme disse problemene.

Informed consent in the Norwegian Mother and Child Cohort Study

The development of new technologies within medical genetics necessitates a broad discussion of a number of ethical issues. Exome- and whole genome sequencing studies challenges dominant assumptions regarding informed consent in medical research. This article studies the practice of informed consent in the Norwegian Mother Child Cohort Study. It is argued that the informed consent procedure applied is too broad, failing to provide participants with sufficient information about genetic testing undertaken in the project. Based on this assessment improvements are suggested for the informed consent documents utilized in this or similar studies.  

Key words: informed consent, exome  sequencing, medical research, return of results, data sharing
Bøker
(side 189-195)
av Torbjørn Gundersen og Silje M. Tellmann
Debatt
(side 197-201)
av Curt Rice
(side 201-203)
av Vidar Helgesen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon