Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 226-228)
av Cathrine Holst
(side 229-242)
av Oddgeir Osland
Det er vanskeleg å tenke seg at ei markering av Knut Hamsun og hans forfattarskap ikkje skulle omfatte den offentlege rolla hans som essayist og politisk kommentator - og då særleg ...
SammendragEngelsk sammendrag

Det er vanskeleg å tenke seg at ei markering av Knut Hamsun og hans forfattarskap ikkje skulle omfatte den offentlege rolla hans som essayist og politisk kommentator – og då særleg rolla hans som intellektuell apologet for Hitler, Quisling og Det tredje riket. Denne svikten i Hamsuns politiske, moralske og estetiske dømmekraft er eit velgrunna tema i alle markeringar og diskusjonar som ikkje er avgrensa til reint litterære analysar av Hamsuns verk.

Dystopian Totalitarianism

How are we to understand that the author Dag Solstad has gained such an undisputed role in the Norwegian public sphere, not only as a novelist but also a public intellectual? Solstad was, after all, for many years a significant propagandist for Maoism and he remains to this day ambiguous and vague, not only about his personal past, but about liberal principles in general.

I propose an answer to this question which builds on the identification of the distinct type of totalitarianism that Solstad presents: Dystopian, existentialistic, and characterised by a vague, abstract conceptualisation of the society and an analogous feeling of social detachment. It is self-centred; what is at stake is the individual’s identity, as opposed to a moral and political commitment to others. The absence of a public debate of these features may reflect a lack of distinctions between moral, political, social scientific and aesthetic judgments in a cultural field that is predominantly left-winged.

(side 243-253)
av Johan Christensen
Gjørv-kommisjonen konkluderte med at svikten i myndighetenes innsats 22. juli handlet om holdninger, kultur og lederskap. Denne artikkelen ser kritisk på hvilke forståelsesrammer som lå til grunn for kommisjonens analyse ...
SammendragEngelsk sammendrag

Gjørv-kommisjonen konkluderte med at svikten i myndighetenes innsats 22. juli handlet om holdninger, kultur og lederskap. Denne artikkelen ser kritisk på hvilke forståelsesrammer som lå til grunn for kommisjonens analyse og viser hvordan et bredere organisasjonsperspektiv gjør oss bedre i stand til å forstå krisehåndteringen 22. juli. Artikkelen argumenterer for at endringer i forvaltningsstrukturen vil være vel så viktige som kulturendringer for å svare på liknende kriser i framtiden.

The 22 July Commission: Perspectives on a Shared Narrative

The 22 July Commission attributed the flawed government response to the terrorist attacks in Norway on July 22, 2011 to weaknesses in attitudes, culture and leadership in public organizations. This article examines critically the interpretive frames that underpinned the commission’s analysis. It points out that the commission’s understanding of public organizations was strongly influenced by the professional background of its members: Within the commission people with legal education and private sector experience dominated, while other types of relevant knowledge – such as expertise on organizations and bureaucracy – were absent. The article goes on to argue that a broader organizational perspective is more appropriate for understanding how the crisis was managed. A reinterpretation of the evidence shows how the handling of the crisis was conditioned by coordination challenges in a segmented and decentralized state, by established routines and procedures, and by imperfect handling of information. The article concludes that in order to respond to similar emergencies in the future, changes in the structure of government will be at least as important as cultural changes.

(side 256-265)
av Tore Wig
Ludvig Holbergs Erasmus Montanus er en satire over akademisk forfengelighet. Stykket handler om Rasmus Bergs tilbakekomst til hjemstedet etter universitetsstudier i København, hvor Rasmus har tilegnet seg akademisk sjargong og ...
SammendragEngelsk sammendrag

Ludvig Holbergs Erasmus Montanus er en satire over akademisk forfengelighet. Stykket handler om Rasmus Bergs tilbakekomst til hjemstedet etter universitetsstudier i København, hvor Rasmus har tilegnet seg akademisk sjargong og fine vaner. Den hjemkomne Rasmus driver de fastboende til vanvidd med en strøm av «disputaser» og kveruleringer. Dette går særlig ut over broren Jacob, en praktiker som er opptatt av at kunnskap skal være nyttig. Selv om Rasmus’ polemikker tidvis inneholder glimt av sannhet, er det såpass langt mellom meningsfulle utsagn at landsbyboernes inntrykk er korrekt: Den hjemkomne sønnen er en jålete akademisk sjarlatan, som fremmedgjør fremfor å opplyse.

A Critical Look at the Holberg Prize

The Holberg Prize is one of the most well-funded international awards in social science and the humanities. The aim of the award is to increase public awareness of the social sciences and the humanities. In spite of having been awarded to a string of prominent scholars, this essay makes the case that the general profile of the award is problematic. The award reflects a strong bias in favor of anti-positivist approaches to social science research, which has a number of harmful effects. First, it implies a complete neglection of the dominant approach to empirical social science research, making the Holberg Prize irrelevant to large segments of the social science research community. Second, it is out of step with developing trends in contemporary social science, making the prize increasingly antiquated.Third, it makes it harder to achieve the intended aim of the prize, namely to increase the public awareness of the importance of the social sciences and the humanities.

Samtale
Kommentar
(side 274-283)
av Anders G. Sveen og Einar Wigen
Oversikt
(side 284-299)
av Lasse Pihlstrøm og Kaja Kristine Selmer
Debatt
(side 300-307)
av Taryn Galloway, Rannveig Vittersø Kaldager, Ragni Hege Kitterød, Randi Kjeldstad, Trude Lappegård og Marit Rønsen
(side 308-310)
av Julian V. Johnsen og Katrine V. Løken
(side 311-315)
av Kjetil G. Lundberg
(side 316-317)
av Fredrik Sejersted og Ulf Sverdrup
(side 318)
av Anne Elizabeth Stie
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon