Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år



a.r.jupskas@stv.uio.no

Stipendiat ved Institutt for Statsvitensskap, Universitetet i Oslo

  • Side: 5-16
  • Publisert på Idunn: 2013-03-07

Mot alle odds har Fremskrittspartiet i løpet av 40 år blitt en integrert del av det norske partilandskapet. Regjeringsmakt er innen rekkevidde, velgeroppslutningen er relativt stabil og grunnfjellet blir stadig større. Fraværet av strukturelle forhold som forklarer høyrepopulismens suksess i andre europeiske land, gjør at denne utviklingen vanskelig kan forstås uten å ta høyde for to sentrale sider av partiets institusjonaliseringsprosess: utviklingen fra en ensaksprotest til et flersaksparti og fra et organisatorisk kaos til et velsmurt valgkampmaskineri.

On its way of becoming an institutionalized party: The Progress Party turns 40 years old

One of the oldest and electorally most successful right-wing populist parties in Europe is Fremskrittspartiet (The Progress Party, FrP) in Norway. When the party this year celebrates its forty years anniversary, it has truly become an integrated part of the Norwegian party system.

The other non-socialist parties have become less hostile, the electoral support has stabilized at high levels and the electorate is increasingly more loyal, albeit the party performed badly in the most recent local election in the aftermath of the terrorist attack on July 22, 2011. In the absence of high levels of unemployment, mass immigration, political corruption and distrust, and problems of criminality, the explanation of the party’s success lies – at least partly – in its efforts to become institutionalized. More specifically, I argue that the transformation from a “single issue protest movement” to a “several issue party” and from a “populist organization” to a “electoral-professional organization” with mass party characteristics are of crucial importance when trying to understand why Norway might be the next country with a right-wing populist party entering the government.

Keywords: The Progress Party, populism, institutionalization
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon