Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kvinnefrigjøring og krig – en selvmotsigelse? – FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og kvinners rettigheter i Afghanistan

berit.v.d.lippe@bi.no

professor, Handelshøyskolen BI

kirsti.stuvoy@hil.no

førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer

Flere tiår med feministisk aktivisme kan sies å ha satt sine spor i internasjonal politikk. Et eksempel er å finne i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Afghanistan har blitt en testcase for denne resolusjonens kvinnepolitiske siktemål. Søkelyset her rettes inn mot denne resolusjonen og hvordan den vil kunne virke inn på kvinners liv og rettigheter. Vi kritiserer måten hensynet til kvinner og kvinners rettigheter blir brukt i begrunnelser for krig eller militære intervensjoner, og problematiserer forestillinger om likestilling som synes mer innrettet mot å legitimere vår egen maktbruk enn mot å forstå de lokale maktforhold som påvirker kvinners liv og resolusjonens effekter.

Women's Liberation and War –an Oxymoron? UN Security Council Resolution 1325 and women's rights in Afghanistan

In this article we discuss UN Security Council resolution 1325 on women, peace and security. The adoption of the resolution and the spread of feminist ideas throughout the UN system demonstrate a multilateral political consciousness of women and security in international politics. In the war on terror in Afghanistan, this agenda is put to the test. There are signs that it is necessary to question whether this focus will sustain, but we ask more importantly to what effect this feminized security agenda should be sustained. We argue that a Western notion of gender equality and concern for women serve the military-strategic purpose of legitimizing the use of force in Afghanistan. This rhetoric is means of co-opting feminist agendas and also a subtle way of silencing the voices, experiences and the agency of Afghan women. We conclude that the feminist focus ought to be directed at the question of how to make women – locally and in multilateral institutions - agents given specific power structures. The change in global power relations opens up for a discussion of who may become new actors of a feminist agenda reflexive of its connection to global power structures.

Keywords: Resolution 1325, Afghanistan, Feminism
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon