Den aristoteliske dydsetikken har de siste årene blitt utsatt for det mest dramatiske angrepet siden den ble omstartet for et halvt århundre siden. Den kanskje viktigste konsekvensen er at dydsetikeren konfronteres med den politiske teoriens spørsmål, enten hun vil det eller ei. Mange av oss kan være enige i at dyder har og bør ha en plass i politisk liv. Men de valgene som nå fremtvinges er vanskelige. Hvor langt er vi villige til å gå i detaljstyringen av den sosiale og private verden for å sikre dydene en plass?