Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Hvis svaret er biologi – hva var da spørsmålet?



Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

  • Side: 284-294
  • Publisert på Idunn: 2011-09-13

Er samfunnsvitere som ikke benytter seg av biologiske forklarings-modeller kunnskapsløse eller likefrem motstandere av biologisk kunnskap? Det var lett å sitte tilbake med det inntrykket etter den heftige mediedebatten som fant sted våren 2010 i kjølvannet av TV-serien Hjernevask. Men innsikt i og respekt for biologisk kunnskap betyr ikke nødvendigvis at denne kunnskapen er relevant for ethvert samfunns-vitenskapelig eller humanistisk forskningsspørsmål. Jeg vil her diskutere i hvilken grad biologisk kunnskap om kjønn er relevant for den type av samfunnsvitenskapelig forskning som undersøker kontinuitet og sosial endring i kjønn med kvalitative metoder.

If biology is the answer – what was the question?

Are social scientists who do not work with biological explanations of human behaviour necessarily ignorant or even against biological knowledge? That was the impression one could get when the role of evolutionary psychology in the social sciences was discussed in the Norwegian media in the spring of 2010.

To appreciate the value and importance of biological knowledge, however, is not the same as saying that it is equally relevant to all research questions in the social sciences. This article offers a critical discussion of the mechanical-additive understanding of nature-nurture found in evolutionary psychlogy and quantitative genetics (heritability studies) and compare them with the dynamic conception arising from current brain research, genetics and epigenetics. The work of two feminist scholars – Elisabeth Grosz and Evelyne Fox Keller – is used to accentuate the dynamic aspect of Darwin's theory of change and to put focus on individual malleability instead of fixation. In the second part of the article the relevance of biological knowledge of gender is discussed in relation to qualitative research on patterns of change and inertia in the gendered behaviour of children and young people.

Keywords: gender and biology, biology and the social sciences, nature-nurture, children and gender
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon