En innlemming av sharia i sivilretten er problematisk på mange plan. Jeg legger her fram tre argumenter mot. Det tredje argumentet, som er det grunnleggende, forfekter at en anvendelse av sharia uunngåelig vil føre til diskriminering av visse grupper. Påstanden underbygges gjennom en diskusjon av ijtihad, sharias særlige fortolkningsnøkkel for fornyelse av seg selv. Det har blitt uttrykt håp om at ijtihad kan bidra til modernisering av sharia. Jeg forsøker å vise at ijtihad rettferdiggjør normer og skikker som er uforenlige med prinsippet om likhet for loven.