Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 111-112)
av Cathrine Holst
(side 113-122)
av Sead Zimeri
En innlemming av sharia i sivilretten er problematisk på mange plan. Jeg legger her fram tre argumenter mot. Det tredje argumentet, som er det grunnleggende, forfekter at en anvendelse av ...
Sammendrag
En innlemming av sharia i sivilretten er problematisk på mange plan. Jeg legger her fram tre argumenter mot. Det tredje argumentet, som er det grunnleggende, forfekter at en anvendelse av sharia uunngåelig vil føre til diskriminering av visse grupper. Påstanden underbygges gjennom en diskusjon av ijtihad, sharias særlige fortolkningsnøkkel for fornyelse av seg selv. Det har blitt uttrykt håp om at ijtihad kan bidra til modernisering av sharia. Jeg forsøker å vise at ijtihad rettferdiggjør normer og skikker som er uforenlige med prinsippet om likhet for loven.
(side 123-134)
av Sindre Bangstad og Jacob Høigilt
Walid al-Kubaisis og Per Christian Magnus’ film «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» (Agitator Film, 2010) er et symptom på en offentlig debatt om islamisme og islam som de siste ...
Sammendrag
Walid al-Kubaisis og Per Christian Magnus’ film «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» (Agitator Film, 2010) er et symptom på en offentlig debatt om islamisme og islam som de siste årene har sporet av. Mye av det offentlige ordskiftet og mediedekningen før og etter lanseringen av -filmen i november/desember 2010, var preget av misforståelser og over-forenkling. Denne artikkelen gir noen pekepinner på hvordan fenomenet islamisme, i den arabiske verden og i Europa, kan forstås på en faglig -forsvarlig måte.
(side 135-145)
av Christine Årdal, Just Haffeld og John-Arne Røttingen
Norske forskere står etter gjeldende rett fritt til å bestemme over forskningsresultatene sine; de kan velge å patentere eller offentliggjøre. Valget gir føringer for spredning og videreutvikling av innovasjonen. Dessverre ...
Sammendrag
Norske forskere står etter gjeldende rett fritt til å bestemme over forskningsresultatene sine; de kan velge å patentere eller offentliggjøre. Valget gir føringer for spredning og videreutvikling av innovasjonen. Dessverre er den informasjon forskere får om forvaltning av immaterielle rettigheter svært ensidig. Patentering fremstår regelmessig som eneste alternativ. Både fordeler ved, og fremgangsmåte for, å offentliggjøre resultater er underkommunisert.
Å beslutte
(side 176-184)
av Jan F. Qvigstad,Visesentralbanksjef Norges Bank
(side 184-186)
av Aanund Hylland, Professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
(side 186-191)
av Ingelin Killengreen
(side 191-194)
av Trine Eilertsen, Sjefredaktør i Bergens Tidende,
Dannelse
(side 195-199)
av Ester Fremstad
(side 199-204)
av Per Tore Dalen, Pensjonert lektor (cand.philol.)
Portrett
(side 205-208)
av Nils Gilje og Anders Molander
Debatt
(side 213-218)
av Aksel Braanen Sterri, og Magnus Bergli Rasmussen,
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon