Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-5)
av Dag Michalsen
(side 6-16)
av Knut Ågotnes
Human- og samfunnsvitenskapene ble tildelt noen drabelige kilevinker under hjernevaskdebatten. Forsøkene på å ta igjen var stort sett tafatte og hjelpeløse. Hvorfor ble det slik? Kan det skyldes mangel på ...
Sammendrag

Human- og samfunnsvitenskapene ble tildelt noen drabelige kilevinker under hjernevaskdebatten. Forsøkene på å ta igjen var stort sett tafatte og hjelpeløse. Hvorfor ble det slik? Kan det skyldes mangel på adekvat refleksjon blant humanister og samfunnsvitere over hva deres fag kan yte? I debatten som fulgte fjernsynsprogrammene finner vi få opplysende framstillinger av de enkelte fagenes empiriske felter, av forholdet mellom teori og empiri i de ulike fagene, og av den rollen filosofisk tenkning spiller i dem. I et norsk faghistorisk perspektiv er grunnlaget for mangelen på relevant refleksjon Hans Skjervheims skrifter fra 60-tallet.

(side 18-27)
av Cato Christensen og Siv Ellen Kraft
Samisk nasjonsbygging handler om lover og rettigheter, men også om identitet og selvbilde, deriblant en verdig historie, og forbindelser mellom fortid og nåtid. Med Veiviseren (1987) og Kautokeino-opprøret (2008) har den ...
Sammendrag

Samisk nasjonsbygging handler om lover og rettigheter, men også om identitet og selvbilde, deriblant en verdig historie, og forbindelser mellom fortid og nåtid. Med Veiviseren (1987) og Kautokeino-opprøret (2008) har den samiske filmskaperen Nils Gaup etablert seg som en sentral bidragsyter til dette pågående prosjektet, og da særlig med hensyn til å gi det en religiøs dimensjon.

(side 28-36)
av Mari Lending
I et mørkt rom på spissen av bydelen Dursoduro, vendt mot bassenget mellom Markusplassen og San Giorgio Maggiore, står en samling lysende, fargesterke glassbyer oppstilt på pidestaller. Det tar bare ...
Sammendrag

I et mørkt rom på spissen av bydelen Dursoduro, vendt mot bassenget mellom Markusplassen og San Giorgio Maggiore, står en samling lysende, fargesterke glassbyer oppstilt på pidestaller. Det tar bare et sekund å fastslå at miniatyrbyene verken er laget i veneziansk glass eller skal forestille Venezia, og ytterligere et øyeblikk å konstatere at de monokrome modellene med futuristiske tårn ikke gjengir New York, Hong Kong eller Dubai. Allerede før man finner skiltet som oppklarer at man oppholder seg blant Mike Kelleys «Kandors Full Set» (2005–2009), har man rukket å tenke akkurat i de baner. Supermanns fødeby på planeten Krypton påkaller en nostalgisk science-fiction, med sine løfter om en krystall-arkitektur der ute i verdensrommet, i hemisfærer innkapslet i glass.

Jus og politikk
(side 38-48)
av Geir Ulfstein  
De siste tiårene har vi fått flere spesialiserte internasjonale domstoler. De er demokratisk villet, men siden deres virksomhet innebærer begrensninger på handlefriheten til nasjonale organer bør domstolene også være underlagt ...
Sammendrag

De siste tiårene har vi fått flere spesialiserte internasjonale domstoler. De er demokratisk villet, men siden deres virksomhet innebærer begrensninger på handlefriheten til nasjonale organer bør domstolene også være underlagt krav som vi kjenner fra konstitusjonell rett.

(side 49-60)
av Eivind Smith
Den norske debatten viser ofte til «menneskerettighetene» i bestemt form flertall. Bruken av det som honnør- eller trumford er egnet til å lukke -debatten: Alle er vi jo for! Men ...
Sammendrag

Den norske debatten viser ofte til «menneskerettighetene» i bestemt form flertall. Bruken av det som honnør- eller trumford er egnet til å lukke -debatten: Alle er vi jo for! Men dermed blir det vanskelig å diskutere -viktige, underliggende spørsmål som: Er virkelig alle «menneske-rettig-heter» like viktige? Bør alle nyte det høyest mulige rettsvern? Hva skal vi med uærlige lover som påstår at de har «forrang» for senere lov? Hvordan oppnår vi et bedre samspill mellom nasjonalt og internasjonalt vern?

(side 61-71)
av Hege Skjeie
Hvilken formell rettslig status bør hvilke menneskerettighets-konvensjoner ha i norsk lov? Om dette strides særlig jurister. Striden har pågått i mer enn tjue år, i stadig nye varianter. Men ...
Sammendrag

Hvilken formell rettslig status bør hvilke menneskerettighets-konvensjoner ha i norsk lov? Om dette strides særlig jurister. Striden har pågått i mer enn tjue år, i stadig nye varianter. Men det er Stortinget som avgjør hvor ekspansivt det norske menneskerettsregimet skal være.

(side 72-81)
av Andreas Føllesdal
Internasjonale konvensjoner beskytter stadig flere menneskerettigheter. Mange ser dette internasjonale vernet som et stort framskritt. Samtidig spør noen seg om slike konvensjoner og deres organer er normativt legitime.
Sammendrag

Internasjonale konvensjoner beskytter stadig flere menneskerettigheter. Mange ser dette internasjonale vernet som et stort framskritt. Samtidig spør noen seg om slike konvensjoner og deres organer er normativt legitime.

Portrett
(side 89-96)
av Silje Aambø Langvatn  
Debatt
(side 98-102)
av Erling Eide
(side 102-103)
av Olav Gjelsvik
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon