Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 227-236)
av Rune Slagstad
Modernitetens politiske tema gjelder forholdet mellom stat, marked og sivilt samfunn. Den politiske strid har i de siste par hundre år stått om det rette forhold mellom disse tre. I ...
(side 237-249)
av Siv Ellen Kraft
Det hører til sjeldenhetene at fjell blir hellige gjennom politiske vedtak. Tromsdalstind i Tromsø er et unntak. Prosedyren var som følger: Høsten 2003 meldte Tromsø seg på i konkurransen om nasjonalt ...
(side 250-263)
av Francis Sejersted
I 1960-årene ga John Kenneth Galbraith ut sine analyser av det moderne samfunn, Overflodssamfunnet og Den nye industristaten. Hovedlinjen i hans argumentasjon er at teknologien er den sterkeste kraft i ...
(side 264-274)
av Anette Borchorst
De skandinaviske magtudredninger har på hver deres måde vist, at landvindinger til trods, er der betydelig diskrepans mellem ligestillingspolitisk retorik og -praksis i Skandinavien. Den svenske udredning fra 1990 konkluderede, at ...
(side 275-287)
av Gro Hagemann
Da de første Nyfeministene organiserte seg i Norge i 1970, hadde de invitert den amerikanske feministen Jo Freeman for å hente inspirasjon fra den nye Womens Liberation Movement. I 1999 deltok jeg ...
(side 288-293)
av Helga Hernes
Jeg tar både begrepet den «kvinnevennlige stat» (1982) og «statsfeminisme» (1987) på min kappe og er også villig til å identifisere meg med en generell statspositiv holdning.1 Jeg forstår til og med ...
(side 295-305)
av Bo Rothstein
Begreppet «politisk kultur» är som så många andra begreppinom samhällsvetenskapen notoriskt omstritt. Det går givetvis attföra mycket omfattande terminologiska diskussioner om detta begrepp,men i detta sammanhang menar jag något ...
(side 306-319)
av Tormod Hermansen
Et gjennomgående trekk i de politiske holdningsendringene de siste 15-20 årene har vært en mer kritisk holdning til hvorvidt offentlig virksomhet er tilstrekkelig effektiv i sin tjenesteproduksjon og problemløsning. Får vi ...
(side 320-335)
av Jon Skeie
Boligsektoren var det felt hvor det først skjedde grunnleggende endringer som følge av den nyliberale vendingen. I løpet av 1980-årene ble prisreguleringen opphevet, seksjonering av bygårder og oppløsning av borettslag ...
(side 338-347)
av Jenny Andersson
Samspelet mellan ekonomisk effektivitet och tillväxt, och välfärd och trygghet, är en av grundpelarna i välfärdsstaten. Förståelsen av detta samband - som ett ömsesidigt förstärkande eller som en djup motsättning - är ...
(side 348-360)
av Grete Brochmann
Er velferdsstaten for snill mot innvandrere, eller er den ikke snill nok? Dette spørsmålet oppsummerer grunnstrukturen i norsk innvandringsdebatt og -politikk de senere årene, og er en påminnelse om den ...
(side 361-369)
av Marianne Gullestad
Forskning om velferd har lenge stått sentralt i den brukerrettede samfunnsvitenskapelige programforskningen. En periode het feltet «Forskning om velferdsstaten», så fikk det navnet «Forskning om velferdssamfunnet».
(side 370-380)
av Odd Arvid Storsveen
Som folk har nordmenn og dansker dype historiske forbindelser til hverandre. Men de nasjonale berøringer som er til stede i vår tid, forteller nok primært om et sentimentalt fellesskap.
(side 382-398)
av Uffe Østergård
«Norden» var indtil for nylig et en- tydigt positivt ladet begreb for så godt som alle beboerne i de nordiske lande. Det refererer til forestillinger om et værdifællesskab på tværs ...
(side 399-408)
av Thomas E. Jørgensen
Historisk har venstrefløjen og moderniteten hørt tæt sammen. Selve det politiske begreb «venstre» kommer som bekendt fra den franske revolution, hvor tilhængerne af monarkiet sad til højre, mens modstanderne sad ...
(side 410-419)
av Tor Bjørklund
Populisme er i dag et skjellsord, som gir assosiasjonertil publikumsfrieri og popularitetsjag, lettvint- og lettbenthet,kortsiktighet og prinsippløshet. Et kjennetegn på ansvarlighet erå bli bekymret når temaet populisme blir brakt ...
(side 421-430)
av Håvard Nilsen
Idet jeg begynner dette foredrag, føler jeg behov for å anmode om overbærenhet. Det er første gang jeg taler fra dette sted, og jeg medbringer alle uerfarenhetens mangler mine evner ...
(side 432-442)
av Gunnar Skirbekk
«Poetokratiets tid er forbi. Litteratveldet er over.» Slik kunne ein ung og uvørden filosof uttrykke seg, i 1969.1 Og vidare: «I løpet av dei siste 1015 åra har andre grupper tatt over ...
(side 444-455)
av Kjersti Bale
Jeg tror jeg ville ha mine ord i behold hvis jeg kort og godt hevdet at den dominerende tendensen i norsk samtidslitteratur er realistiske fortellinger som kretser om mellommenneskelige relasjoner ...
(side 456-467)
av Dag Solhjell
I litteraturen om norsk kunst er to perioder betraktet som særlig viktige, 1880-årene og 1970-årene. De tillegges viktighet fordi det skjedde maktskifter innenfor kunstfeltet, ved at fremtidsrettede krefter blant de ...
Sideblikk
(side 468-474)
av Jon Hellesnes
Som kjent finst det kulturar eller subkulturar der skriftgransking er eit ærefullt oppdrag, og der det fører med seg høg status å vere lærd. Ikkje alle desse gir gode utviklingskår ...
Rapport
(side 475-482)
av Andreas Selliaas
Debatten om EUs nye grunnlov har vært omfattende og følelsesladet.1 Alt fra unionens verdigrunnlag til stemme- og valgprosedyrer og hvordan EUs institusjoner skal finansieres har vært diskutert. Diskusjonen om EU ...
Bøker
(side 483-486)
av Mari Lending
Austerlitz stiller grunnleggende spørsmål om mennesket, historien, naturen og kulturen slik store romaner gjør det. Den befatter seg med uforståelige, uhåndterlige, uforsonlige fenomener og, kanskje viktigst: om hvordan slike fenomener ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon