Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
av Bente Kalsnes & Karoline Andrea Ihlebæk
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Eli Skogerbø & Chris-Adrian Simonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Mediedekningen av stortingsvalgkampen i 2017 er i denne artikkelen analysert ved hjelp av spesialiserte og strategiske søk i Retriever-basen. Analysen gir et første, helhetlig bilde av hvordan ulike nyhetsmedier dekket valget, dekningen av partier og saker, samt omfanget. De sentrale funnene er at valgkampen ble dekket av alle typer medier, og at lokalavisenes dekning av stortingsvalget i antall artikler var mer omfattende enn riksmedienes. Journalistikken hadde stort søkelys på regjeringsalternativene, men dekket også en rekke andre saker. Analysen er også en metodisk utprøving av strategiske søk som metode for å analysere store datamengder.

In this article, we analyze the media coverage of the Norwegian parliamentary election of 2017 with the help of specialized and strategic searches in the Retriever-base. The analysis gives an initial, overall picture of how various news media covered the election, the coverage of parties and issues, as well as the scope. The main findings are that the election campaign was covered by all types of media and by local media covered the parliamentary election more extensively than nationwide media. Journalism was greatly focused on the government alternatives but also covered many other issues. The analysis is also a methodical testing of strategical searches as a way of analyzing large data material.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Pål Grøndahl, Ingeborg Jenssen Sandbukt & Ragnar Kristoffersen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker et utvalg av norske avisers skildring av mennesker som har begått seksuallovbrudd. Utvalget er hentet fra de 10 største avisenes omtale av seksuallovbrudd i to forskjellige tidsperioder; en vanlig periode uten noen spesiell hendelse og en periode med en høyprofilert sak. Hensikten var å sammenligne avisenes dekning i disse to periodene. Vi skåret artiklene ved hjelp av et skjema som tidligere har vært benyttet i en liknende studie. Lederartikler, leserinnlegg og rene temaartikler ble unntatt fra utvalget fordi vi ønsket å se på den journalistiske fremstillingen av seksuallovbrudd. Mediene har vært kritisert for at de setter søkelys på sensasjonelle sider ved seksuallovbrudd og generaliserer utfra enkelttilfeller, og at de dermed bidrar til en stigmatiserende og stereotypisk fremstilling av personer mistenkt for eller dømt for seksuelle overgrep. Vår studie viser overraskende nok at slik fremstilling av personer som har begått seksuallovbrudd forekom relativt sjeldent, kombinert med et tilsvarende fravær av empatisk omtale eller forslag til løsninger om hva som kan gjøres med slike seksuallovbrudd. Artikkelen diskuterer dette funnet opp mot en strafferettslig utvikling som i de senere år entydig har gått i retning av vesentlig strengere straffer for seksuallovbrudd.

This article examines a sample of Norwegian newspapers' portrayal of people who have committed sexual offenses. The sample is taken from the 10 largest newspapers' mention of sexual offenses in two different time periods: A period not marked by any special events and a period marked by a case of high-profile sexual offense were compared in terms of how the media reported on these different periods. We scored the articles using a screening tool previously used in a similar study. Editorial articles, reader posts and theme articles were excluded from the sample because we wanted to look at the journalistic portrayal of sexual offenses. The media has been criticized for highlighting sensational aspects of sexual offenses and generalizing on single cases events, thus contributing to a stigmatizing and stereotypical portrayal of persons suspected of or convicted of sexual abuse. Surprisingly, our study shows that such depictions of sexual offenders occurred relatively infrequently, combined with a corresponding absence of care, empathy or mention of any solution of what to be done about such offences. The article discusses these findings in relation to a criminal justice trend that in recent years has moved towards stricter penalties for sexual offenses.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Jørgen Alnæs
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har flere geografer pekt på at territorium ikke er noe gitt eller konstant, men en kontinuerlig prosess. I denne prosessen er selvfølgelig språkbruken sentral, selv om dette perspektivet har fått mindre oppmerksomhet i forskningen. Denne artikkelen undersøker nettopp slik språkbruk. Utgangspunktet for artikkelen er ordene norske nyhetsmedier bruker til å betegne det norske kravområdet Dronning Mauds land i Antarktis. Selv om det er fredelige forhold i Antarktis, er den politiske situasjonen uavklart, og det foregår et vedvarende spill om territorielle rettigheter. Artikkelen tar i bruk retorikk og språkhandlingsteori og diskuterer hvordan tilsynelatende nøkterne termer som «norsk» eller «biland» i den aktuelle geopolitiske konteksten også fungerer som performative språkhandlinger med politiske implikasjoner. Slik viser artikkelen hvordan ordene som brukes om et territorium vil påvirke og forme territoriets politiske status.

As several human geographers have pointed out, territory is not something given or constant, but a continuous process. In this process, the use of language is central, although this perspective has received less attention. This article examines such language use and scrutinizes the notions used by Norwegian news media to describe the Norwegian territorial claim Dronning Maud Land in Antarctica. Even though Antarctica is known as a peaceful continent, the political situation is unsettled, and there is a silent struggle about territorial rights. Applying rhetoric and speech act theory, this article discusses how apparently neutral terms such as “Norwegian” or “dependency” in the actual geopolitical context also will function as performative speech acts with political implications. Furthermore, the article shows how the notions used about a territory will influence and shape the territory’s political status.

Metodekommentar

3-2021, årgang 28

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Nina Kvalheim, post.doc., Universitetet i Stavanger

Hendrik Storstein Spilker, professor, NTNU

Karianne Sørgård Olsen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Maria Konow Lund, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

John Magnus Ragnhildson Dahl, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon