«Standing on the shoulders of giants». Mange har blitt kreditert for uttrykket, blant annet fysikeren Isaac Newton, men nå er det mest kjent som slagordet til Google Scholar, en av de mest brukte søkemotorene for vitenskapelig litteratur. Uttrykket henviser til hvordan vi bygger videre på kunnskapen og erfaringene til våre forgjengere. Slik er det også å ta over som redaktører i Norsk medietidsskrift. Vi tar nå over stafettpinnen som nye redaktører og kan bygge videre på det imponerende arbeidet som har blitt gjort siden oppstarten i 1994, som Kathrine Skretting tidligere har skrevet om i en kommentar. Derfor vil vi begynne vårt redaktørverv med å takke «gigantene» for at vi får stå på deres skuldre: tidligere redaktører Katrine Skretting, Trine Syvertsen, Eli Skogerbø, Eva Bakøy, Wencke Mühleisen, Erling Sivertsen, Ragnhild Mølster, Anne Gjelsvik, Lars Nyre, Steen Steensen, Jens Barland og Terje Colbjørnsen. For at et tidsskrift skal fungere, er det også avhengig av engasjement fra flere enn redaktørene, og mange medieforskere har bidratt til å holde tidsskriftet levende ved å sitte i redaksjonen, skrive kommentarer og bokanmeldelser og gjennomføre fagfellevurderinger. To av dem som har involvert seg er Birgit Røe Mathisen og Yngvar Kjus som nå går ut av redaksjonen, og vi vil takke begge for solid innsats etter flere år som redaksjonsmedlemmer i Norsk medietidsskrift. Vi er også glade for at vi har fått med oss nye redaksjonsmedlemmer som vi ser frem til å samarbeid med: Nina Kvalheim, Institutt for medie- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger; Hendrik Storstein Spilker, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU; Karianne Sørgård Olsen, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet. Med de nye, samt de eksisterende redaksjonsmedlemmene, ønsker vi å legge til rette for et faglig og geografisk mangfold.

Hva vil vi så bidra med som redaktører i Norsk medietidsskrift? Først og fremst skal vi jobbe for at norsk medieforskning skal nå ut til flere lesere. Forskere har et samfunnsansvar for å tilgjengeliggjøre forskningen til en større offentlighet, og våre forgjengere i tidsskriftet har gjort en formidabel innsats ved å digitalisere tidsskriftet og gjøre det åpent tilgjengelig for alle. Det betyr at alle artikler kan leses gratis av de som er interessert. Når det er sagt, er det allikevel ikke lett å oppnå synlighet i en offentlighet der mange konkurrerer om oppmerksomheten. Vi kommer til å jobbe aktivt for å dele artikler i aktuelle fora og på ulike plattformer. Det er viktig fordi samfunnsdebatter ofte blir fremstilt svart-hvitt, mens realiteten er mye mer komplisert. Forskning kan få frem nødvendige nyanser i viktige samfunnsspørsmål.

For det andre ønsker vi også å oppfordre til mer forskning på utvalgte områder som ikke er godt nok dekket i eksisterende forskningslitteratur, og som vi mener bør belyses. Vi kommer til å invitere til spesialnummer om bestemte temaer og ved å anmode norske medieforskere til å skrive konseptuelle artikler og oversiktsartikler som beskriver og diskuterer utviklingen i bestemte felt.

For det tredje ønsker vi å fremheve og feire forskning av høy kvalitet som er formidlet gjennom Norsk medietidsskrift. Vi lanserer derfor en ny pris for beste tidsskriftartikkel som skal kåres hvert andre år på Medieforskerkonferansen. Målet er å synliggjøre forskning som løfter viktige temaer, som bidrar til teori- eller metodeutvikling og som utmerker seg gjennom originalitet og solid metodisk håndverk.

I dette nummeret av Norsk medietidsskrift er det flere gode tekster å få med seg. Karianne Sørgård Olsen skriver i sin artikkel om hvordan lokaljournalistikken utfordres av økt globalisering, endrede forståelser av lokal tilhørighet og et flyktig publikum i lys av Manuel Castells teorier om nettverkssamfunnet. Ingvill Hellstrand har bidratt med en artikkel som tar for seg «spekulativ fiksjon» som gjennom eksperimentelle metoder leker med grensene for det virkelige og det faktiske. I tillegg belyser to bidrag betydningen av praksis i henholdsvis undervisning og forskning: Terje Stafseng og Jens Barland har skrevet en artikkel om bransjerelatert samarbeid i undervisningen, og Elisabeth Brun, som nylig har vunnet pris for filmen hun laget i sitt doktorgradsprosjekt, skriver om «ørnemetoden» i metodespalten vår, der utforskning av praksis og teori står sentralt. Nummeret består også av fire bokanmeldelser. Vidar Strømme har anmeldt boka Publiseringsregler for journalister som er skrevet av Ellen Lexerød Hovlid, og han anbefaler at jurister i tillegg til journalister og studenter, bør ha denne i bokhylla. Orla Vigsø har vurdert Anders Johansens mastodont Komme til orde og gratulerer Norge med dette verket. Martin Engebretsen og Helen Kennedy sin antologi Data Visualization in Society er anmeldt av Joakim Karlsen, og Nina Kvalheim har skrevet om Steen Steensen og Oscar Westlund sin bok What is Digital Journalism Studies?

«Et eklatant eksempel på norsk dugnadsånd», beskrev Kathrine Skretting Norsk medietidsskrift som i 2014. 26 år etter oppstarten er det ikke mindre imponerende at Norsk medietidsskrift fremdeles står sterkt, selv om en annen dugnadsånd har preget landet under koronakrisen i 2020 og 2021. Vi ser uansett frem til å bygge videre på innsatsen fra våre kollegaer og bidra med å løfte frem de beste bidragene fra medieforskningen i tiden fremover.