Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
av Karoline Andrea Ihlebæk & Bente Kalsnes
Åpen tilgang
Lokaljournalistikken i en grenseløs tid
Castells’ nettverkssamfunn og konsekvenser for stedbundne medier
Vitenskapelig publikasjon
av Karianne Sørgård Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en teoretisk drøfting som knytter utfordringer i den samtidige lokaljournalistikken opp mot Manuel Castells’ teorier om nettverkssamfunnet. Castells’ tanker om at kronologisk tid og geografisk sted har mistet mye av sin relevans er omdreiningspunktet for diskusjonen. I teksten drøftes det hvordan økt globalisering, endret lokalforståelse og endrede publikumsprakiser skaper utfordringer for en svært stedbundet grein av journalistikken. Det pekes på at lokaljournalistikkens funksjon som minneforvalter, intersubjektiv identitetsskaper og lokal fellesskapsforvalter er under press. Dette skaper et behov for økt fokus på lokaldigital forankring innad i profesjonen – hvordan lokale medier både kan være en del av et større nettverk, men samtidig noe idiosynkratisk lokalt.

The paper is a theoretical discussion combining contemporary works on local journalism with Manuel Castells’ thoughts about the network society. The focal point of the discussion is Castells’ assertion that time and place have ceased to be relevant categories. The text thematizes how increased globalization, a changed understanding of what is local, and changed public practices all create challenges for a very place-bound sector of journalism. The text shows that the role of local journalism as ‘memory manager’ and as creator of an intersubjective community identity is under pressure. This calls for increased attention on so-called local-digital anchoring within the profession – how local media can be both part of larger networks, but at the same time idiosyncratically local.

Åpen tilgang
Å fortelle verden
Spekulativ fiksjon som etisk-politisk arena
Vitenskapelig publikasjon
av Ingvil Hellstrand
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har ulike typer av fantastisk og fabulerende fiksjon – her med en samlebetegnelse kalt spekulativ fiksjon – beveget seg fra utkanten av populærkulturen til mainstream media. Parallelt med denne utviklingen er det en økende interesse for hvordan medievaner påvirker holdninger og kunnskapsproduksjon. I denne artikkelen diskuterer jeg spekulativ fiksjon som særskilte fortellingspraksiser som kan bidra til å utfordre etablerte fortellinger eller forestillinger om verden, og på den måten fungere som en etisk-politisk arena for verdensgjøring på nye premisser. Gjennom å trekke forbindelseslinjer fra eventyrfortellinger til dagens spekulative fiksjon, slik som TV-seriene Game of Thrones og Black Mirror, peker jeg på hvordan spekulative fortellingspraksiser kan bidra til alternative verdensgjøringer på den ene siden, og til å rette søkelyset mot pågående verdensgjøringer i vår egen tid på den andre.

In recent years, fantastical and speculative fiction has moved from the margins to the mainstream in popular culture. At the same time, there is an increased interest in how the use of media affects knowledge production, values and attitudes. In this article, I discuss speculative fiction as particular storytelling practices that negotiate established stories and knowledges about the world. In this respect, speculative fiction serves as an ethico-political arena for alternative worlding. By drawing a line from fairy tales to contemporary speculative fiction, such as the TV series Game of Thrones and Black Mirror, I explore how speculative storytelling practices contribute to alternative worlding on the one hand, and to shed light on ongoing worlding practices in the contemporary moment.

Åpen tilgang
Bransjerelaterte læringsaktiviteter i medie- og designfag
Praksis og involvering med arbeidslivet scorer høyt hos studentene
Vitenskapelig publikasjon
av Terje Stafseng & Jens Barland
SammendragEngelsk sammendrag

Samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet er blitt vektlagt sterkere de senere årene. Både NOKUT og Kunnskapsdepartementet prioriterer utvikling av slikt samarbeid på ulike nivåer. Dette er synlig gjennom meldinger til Stortinget, NOKUT-rapporter og rapporter fra NIFU. Når bransjerelatert samarbeid løftes frem slik, blir det også behov for forskning på hvordan ulike aktiviteter virker.

Studien kartlegger og undersøker bransjerelatert samarbeid ved tre bachelorutdanninger innen medie- og designfag. Hensikten er å beskrive hva slags utdanningsaktiviteter bransjerelatert samarbeid kan bestå av og studentenes opplevelse av dette, samt identifisere utfordringer og muligheter dette byr på. Studiens formål er å bidra i en faktabasert diskurs om slike praksisnære utdanningsaktiviteter.

Artikkelen presenterer studiens forankring i relevant teori og pedagogikk og definerer på bakgrunn av dette seks læringsaktiviteter som oppleves som viktige i et bransjerelatert samarbeid. Studentenes oppfatning av disse læringsaktivitetene kartlegges gjennom analyse av data fra studiebarometeret, dokumentasjon i institusjonens kvalitetssystem samt egne kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Funnene i artikkelen baserer seg på analyse og vurderinger av innsamlede data vurdert opp mot de seks definerte læringsaktivitetene. Enkelte av aktivitetene ser ut til å føre til høyere studenttilfredshet og kan derfor vurderes som viktigere enn andre.

The cooperation between higher education and the world of work has been emphasized more strongly in recent years. This is seen through reports to the Parliament, NOKUT reports, and NIFU reports. This focus shows the need for research into this area to discuss how different activities work.

This study explores and examines industry-related collaboration on three bachelor’s degree programs in media and design. The intention is to describe the educational activities that could be a part of industry-related collaboration and the students’ experience, and, as a result, identify challenges and opportunities. Our aim is to contribute to a fact-based discourse on such practice-related educational activities.

The paper is anchored in both pedagogical methods and relevant theory. On this basis, six learning activities perceived as important in an industry-related collaboration are defined. Students’ perceptions of these learning activities are mapped through analysis of data from the study barometer, documentation in the institution's quality system, and qualitative and quantitative surveys.

The findings in the article are based on analysis and assessments of data collected against the six defined learning activities, and some of the activities appear to lead to higher student satisfaction and can therefore be considered more important than others.

Metodekommentar
Åpen tilgang
av Elisabeth Brun

1-2021, årgang 28

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen i Kristiania

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Nina Kvalheim, post.doc., Universitetet i Stavanger

Hendrik Storstein Spilker, professor, NTNU

Karianne Sørgård Olsen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Maria Konow Lund, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon