Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Remiksens retrett?
Plattformreguleringens innvirkning på mashup-musikk
Vitenskapelig publikasjon
av Ragnhild Brøvig-Hanssen og Ellis Jones
SammendragEngelsk sammendrag

Mange av dagens internettplattformer bruker automatiske og algoritmiske verktøy for å gjenkjenne og moderere uønsket innhold, inkludert det som blir ansett for å krenke opphavsretten. Denne artikkelen undersøker hvordan slike gjenkjenningsprosedyrer påvirker mashup-musikk – en form for remiks som baserer seg på å kombinere (uautoriserte) utdrag av tidligere, gjenkjennelige musikkinnspillinger. På bakgrunn av intervjuer (n = 30) og en spørreundersøkelse (n = 92) med mashup-produsenter, viser vi at disse gjenkjenningsprosedyrene påvirker produsentenes kreative beslutninger og distribusjonsstrategier, og at de har en betydelig, negativ innvirkning på produsentenes generelle motivasjon for å lage mashup-musikk. Produsentenes innvendinger mot denne situasjonen vinner en viss gjenklang i de juridiske unntakene fra opphavsretten. Vi argumenterer imidlertid for at disse unntakene, som utgjør en juridisk «gråsone», ikke er lagt tilstrekkelig til rette for av plattformene. Plattformenes politisk-økonomiske makt gjør det dermed mulig for dem å «okkupere» og kontrollere denne gråsonen. Som en konsekvens er den praktiske anvendelsen av opphavsrettens unntak i denne settingen betydelig redusert.

Many online media platforms today (such as YouTube, Facebook and SoundCloud) utilize automated and algorithmically driven tools in order to detect and moderate unwelcome content, including that which is seen as copyright infringement containing copyrighted material. This article explores the impact of such detection procedures on mashup music – a form of remix that relies on the (mostly unauthorized) combining of pre-existing, recognizable musical recordings. Drawing on interviews (n=30) and an online survey (n=92) with mashup producers, we show that these detection procedures affect these producers’ creative decisions (editing music to avoid detection) and distribution strategies (aiming to safeguard and «hide» tracks), and also have a strong, negative impact on their overall motivation to create mashups. Producers hold ethical objections to this state of affairs – perspectives on why their use of copyrighted material is fair – and these often find some resonance in current copyright exceptions. However, we argue that these exceptions, which form a legal «grey zone», are currently unsatisfactorily implemented by platforms. Platforms’ political-economic power allows them, in effect, to «occupy» and control this legal grey zone. This article concludes that online platforms’ implementation of automated detection tools has significantly reduced the practical efficacy of copyright law’s exceptions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Håvard Kiberg
SammendragEngelsk sammendrag

Algoritmisk kuratering av innhold er blitt et allestedsnærværende trekk i musikkstrømmetjenester. Fra en tid hvor platebutikker, musikkanmeldere og andre portvoktere utøvde en form for agendasettende makt, som til en viss grad stimulerte (eller inspirerte) til bestemte kjøps- og bruksmønstre av musikk; er automatiserte anbefalingssystemer, som sporer og måler lytteres atferd, blitt standard for organisering og synliggjøring av musikk. Samtidig stiller stadig flere spørsmål vedrørende de effekter disse anbefalingsmotorene har på musikkulturen, og analyser som peker mot ensretting og tap av mangfold har i økende grad dominert akademisk litteratur de siste årene.

Med utgangspunkt i fem nøkkelord – synliggjøring, kuratering, personalisering, ensretting og profesjonalisering – diskuterer denne artikkelen hvordan dagens musikkstrømmetjenester svarer til et kulturpolitisk ideal om «estetiskeksrepssivt mangfold». Artikkelen er basert på 11 kvalitative intervjuer med aktører fra norsk musikkbransje.

Algorithmic curation of content has become a ubiquitous feature of music streaming services. From a time when record stores, music critics and other gatekeepers exercised a form of agenda-setting power, which to some extent stimulated (or inspired) specific patterns of buying and using music; automated recommendation systems, which track and measure listeners’ behavior, have become the standard for organizing and making music visible. At the same time, more and more questions are being asked about the effects these recommendation engines have on music culture, while in recent years analyses that point towards concentration and the loss of aesthetic diversity have increasingly dominated academic literature.

Based on five keywords – visualization, curation, personalization, concentration and professionalization – this paper discusses how today’s music streaming services correspond to a cultural-political ideal of «aesthetic expressive diversity». The article is based on 11 qualitative interviews with players from the Norwegian music industry.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Ann Werner
SammendragEngelsk sammendrag

I den här artikeln analyseras marknadsföringen av The Smirnoff Equaliser utifrån syftet att undersöka vilken sorts feministisk medieintervention (Gill, 2016) verktyget presenteras som och hur verktyget placeras in i musiklyssnandets algoritmiska kultur (Morris, 2015; Striphas, 2015). The Equaliser mäter könsbalansen i Spotifys användares musiklyssnande och föreslår kvinnliga artister för dem att lyssna på i spellistor. Den lanserades som ett samarbete mellan de två företagen, Smirnoff och Spotify, inför den internationella kvinnodagen 2018 och avser att göra musiklyssnandet mer jämställt. I artikeln diskuteras frågorna; vilken sorts feministisk strategi presenteras i marknadsföringen? vilka pekas ut som ansvariga för att förändra? och: vad osynliggörs i marknadsföringen? Marknadsföringen av verktyget undersöks utifrån dessa frågor genom diskursanalytiskt inspirerade läsningar med bakgrund i medieteori om algoritmer och postfeministisk kultur.

This article analyses the marketing of The Smirnoff Equalizer with the aim to investigate what kind of feminist media intervention (Gill, 2016) the tool is presented to be, and what place the marketing carves out for it in algorithmic culture (Morris, 2015; Striphas, 2015). The Equalizer measures the balance between women and men artists in a Spotify account, and proceeds to suggest women artists to the user through playlists. It was launched as a collaboration between the two companies – Smirnoff and Spotify – ahead of International Women’s Day 2018, and aims to make music more equal. In this article the questions: What kind of feminist strategy is presented in the marketing? Who is assigned responsibility for change? And what is hidden by the marketing? are explored through readings inspired by discourse analysis using media theory about algorithmic and postfeminist culture.

Åpen tilgang
«Context is the new genre»
Abstraktion og singularisering i digital musikformidling
Vitenskapelig publikasjon
av Mads Krogh
SammendragEngelsk sammendrag

Med udviklingen af digitale musiktjenester er fulgt en ekspansiv udvikling af genrekategorier og en samtidig forskydning af disse i retning af begreber om stemning og aktivitet. Dette udfordrer den måde, hvorpå musikalske genrer traditionelt har været forbundet med scener og musikkulturelle miljøer. Denne artikel undersøger denne udvikling, og, i videre forstand, hvad genrekategorier betyder for digital musikformidling i regi af streamingtjenester. Som afsæt introduceres Andreas Reckwitz’ ide om singulariteternes samfund og den antagelse, at genrers betydning for streamingtjenester beror på en (skalerbar og reversibel) abstraktionsproces, som medierer det henholdsvis almenes og særegnes sociale logikker. Specifikt forenes dermed en gennemrationaliseret kategorisering af brugere, musik og musikliv og leveringen af skræddersyede individuelle og kontekstbestemte musikoplevelser i en angiveligt uendelig fleksibel strøm. Denne service, som artiklen identificerer som affektiv, forudsætter abstrakte kategoriers (principielt uendelige) potentiale for konkret udfyldning. Undersøgelsen foretages gennem en analyse af Spotifys musikformidling, nærmere bestemt den MIR-baserede genreanalytik, som befordrer tjenestens musikkuratering, og dennes formidling i brugergrænseflader og markedsføring.

The development of digital music services has been followed by an expansive elaboration of genre categories and a simultaneous shift of these in the direction of mood and activity, which challenges musical genres’ traditional association with scenes and musico-cultural environments. This article explores this development and, more broadly, the significance of genre categories in digital music distribution as performed by streaming services. As a framework for discussion, Andreas Reckwitz’s concept of the society of singularities is introduced and, relatedly, the assumption that genres’ significance for commercial music streaming implies a (scalable and reversible) process of abstraction, which mediates between the social logic of the general and that of the particular. Specifically, this pertains to the rationalized categorization of users, music and musical life and the simultaneous provision of customized, individual and context-specific music experiences in a supposedly infinitely flexible stream. This service is identified as affective, and it requires abstract categories’ (unending) potential for concrete completion. Discussions are based on an analysis of Spotify’s music distribution – specifically the MIR-based genre analysis that affords the service’s music curation, and its presentation in user interface and marketing.

3-2020, årgang 27

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen i Kristiania

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Maria Konow Lund, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon