Det er, som jeg skriver i omtrent hver eneste utgående e-post om dagen, merkelige tider. For noen er den pågående koronaviruspandemien et spørsmål om liv eller død, men for mange av oss som er skjermet av velstand og velferdsstat, består utfordringene i en rekke med «upraktikaliteter» på hjemmekontoret. Mangler vi noen? Kan du høre meg nå? Hva med nå? Prøv å logge inn på nytt. Hjalp det? Sorry, det var bare katten min som ville inn.

Pandemien tar livet av folk, og den tar jobbene fra folk. Men vi forsøker å holde hjulene på veien, også vi som må innse at det å bedrive periodevis samfunnskritikk ikke medfører at vi har samfunnskritiske funksjoner. Noen har også overskudd til å se muligheter: Medieforskere verden rundt skriver nå prosjektsøknader om kommunikasjon og medier i koronaens tid, eller sender ut hastig utviklete spørreskjemaer.

Samtidig er hele samfunnet på leting etter løsninger på krisen. Ikke så rent få har lansert hobbyteorier om hvordan vi kan få bukt med pandemien. På den positive siden får vi flere perspektiver inn, inkludert kritikk av autoriteter. Det er sjelden helt feil. Det har også kommet interessante diskusjoner om hva som utgjør grensene for faglig ekspertise. Men vel så mye har diskusjonene, slik jeg ser det, avslørt mye overdreven tro på egne analytiske evner.

Twitter og Facebook er akkurat nå fylt opp av smarte folk som analyserer eksponentiell vekst, aerosol transmisjon og italiensk kontra kinesisk antibiotikabruk. Ekspertisen kan det gjerne skorte på, men behovet for å komme til uttrykk er der like fullt. «Jeg er ingen epidemiolog, men…» er blitt et munnhell i sarkastiske hjørner av internett.

Trangen til å komme med løsninger uten forankring i noen form for relevant ekspertise er blitt et problem i seg selv. En professor i jus ved New York University, Richard A. Epstein, har stilt spørsmål ved WHOs beslutning om å erklære virusspredningen for en pandemi. I et essay kalt «Coronavirus Perspective» argumenterer han, øyensynlig ganske løsrevet fra faglig ekspertise, for at estimater for smitte og dødsfall i USA er massivt overdrevne. Årsaken, ifølge Epstein? Prognosene stemte dårlig med «standard Darwinian economics» (ikke spør). Etter å ha blitt spredt av Fox News, vakte artikkelen etter sigende interesse i Det hvite hus. Man spør seg om den kan ha hatt påvirkning på den lite offensive responsen derfra.

Et annet eksempel er Aaron Ginn, gründer og teknolog som med bråkjekk selvtillit publiserte en artikkel på Medium med det han kalte «a systematic review of COVID-19 driven by data from medical professionals and academic articles». Hans kompetanse for å analysere dataene? Han hadde jobbet med viral spredning av teknologiprodukter. Spranget fra å bruke «viral spredning» som metafor til en reell viral pandemi var tydeligvis ikke noe problem. Det endte med at Medium tok ned hele artikkelen.

Det finnes flere slike eksempler på engasjerte folk som vil løse krisen med de midlene de har til rådighet. Epsteins hybris er koplet til troen på såkalt allmenngyldige økonomiske prinsipper. Ginn har bakgrunn fra Silicon Valley. Og nettopp i teknologisfæren er det mange som ser for seg hvordan de kan bidra. La oss bygge en app! La oss arrangere en hackathon! Siden jeg for tiden leser Steven Levys ferske Facebook: The Inside Story (2020), er det vanskelig å ikke knytte dette til Mark Zuckerbergs idé om «the engineering mindset»:

And for me engineering comes down to two real principles: The first is that you think of every problem as a system. And every system can be better. No matter how good or bad it is, you can make anything better – and that goes for you whether you’re writing code or you’re building hardware, or your system is a company.

Jeg leser dette også som nok et uttrykk for «solutionism», for å bruke en term som Evgeni Morozov gjorde kjent i To Save Everything, Click Here (2013). Morozov myntet begrepet for å fange opp tendensen til å lansere ny teknologi som løsning på mer komplekse problemer knyttet til f.eks. politikk, helse, utdanning eller sikkerhet.

Solutionism handler altså om at alle problemer kan løses på den samme måten og med de samme metodene, gjerne også av de samme folka. Denne voldsomme troen på at ens egen disiplinære kunnskap skal løse alle typer problemer kan medføre mye skade, noe Zuckerberg og Facebook etter hvert har fått merke (men trolig ikke har tatt konsekvensene av). Koronakrisen viser at vi uansett slett ikke er ferdig med Silicon Valley-teknologenes tro på fortreffeligheten til eget verktøyskrin. Det gir ytterligere grunn til bekymring når vi ser at også stater tar i bruk den teknologiske verktøykassa for å overvåke og kontrollere egne borgere.

Om som det alltid vil være; krisen og tiltakene gir mat for nysgjerrige medieforskere. Koronaartiklene er rett nok ikke kommet til NMT ennå. Vi gleder oss til å ta imot ferske analyser når resultatene etter hvert kommer inn. Men ta den tiden du trenger. Tverrfaglig nysgjerrighet er aller best når den koples med respekt for at andre vet noe du ikke vet.

I mellomtiden kan du i denne utgaven lese kommentar fra Taina Bucher, om hverdagsliv og arbeidsliv og skjermliv – og om at det kanskje er akkurat nå du skal ta den pausen du fortjener. Heller ikke Cristina Archetti, i andre utgave av NMTs nye artikkelsjanger om metodeutvikling, klarer å styre unna koronaviruset. Og hvorfor skal hun det, når forskningspraksis dypest sett handler om å forstå verden rundt oss: «a world that is not only organized around rationality and what is «measurable,» but also shaped by ambivalence, uncertainty, intangible values, and feelings like passion, anger, hope, confusion?»

I tillegg, i vår koronafrie sone, kan du i denne utgaven av medietidsskriftet lese om ulike sider ved norsk journalistikk. Trond Idås (NJ og Åbo Akademi) og Klas Backholm (Åbo Akademi) tar for seg seksuell trakassering i norske redaksjoner. Bengt Engan og Astrid Marie Holand (Nord) ser nærmere på nyhetsbyråstoff i norske lokalaviser. Espen Strømme (NLA) tar utgangspunkt i SKUP-rapportene i sin studie av norsk gravejournalistikk. Vi byr også på et fint tilfang av bokanmeldelser.

Terje Colbjørnsen

Redaktør