Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Seksuell trakassering i norske redaksjoner
– og hvorfor det ikke varsles
Vitenskapelig publikasjon
av Trond Idås og Klas Backholm
SammendragEngelsk sammendrag

Som følge av #MeToo-kampanjen gjennomførte presseorganisasjonene en spørreundersøkelse om seksuell trakassering blant norske medieansatte høsten 2017. I denne artikkelen presenterer vi hovedfunnene fra den delen som omhandlet journalister og redaktører (N = 3282). Vi ser på sammenhengen mellom uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering, hvem som sto bak trakasseringen, om saken ble varslet, og hvorfor den eventuelt ikke ble det. Undersøkelsen viste at én av fire medarbeidere hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet siste halvår, og at omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet i større grad enn enkeltopplevelser forklarte at den rammede følte seg seksuelt trakassert. Kjønnene hadde omtrent samme terskel for når omfanget ble opplevd som trakassering, men kvinner hadde en høyere skår fordi de opplevde mer uønsket seksuell oppmerksomhet enn menn. Sakene der en leder var involvert, #MeToo-sakene, utgjorde mer enn 20 % av hendelsene. Bedriften var blitt varslet i 14 % av sakene; andelen var spesielt lav i saker der en leder var involvert. Den vanligste begrunnelsen for ikke å varsle var at saken ikke ble opplevd som alvorlig nok. Deretter kom frykten for konsekvensene og skamfølelse.

As a response to the international #MeToo campaign in the fall of 2017, a survey on sexual harassment was conducted among Norwegian media workers. In this article we present findings from the part covering editors and journalists (N = 3282). The study investigates the relationship between unwanted sexual attention and sexual harassment, who committed the harassment, whether the employer was alerted, and why some chose not to do so. The study indicates that one out of four newsroom members had experienced unwanted sexual attention/sexual harassment during the last six months and that sexual harassment was related to the extent of the unwanted attention to a larger degree than single incidents. Managers were involved in more than 20% of the incident, the #MeToo-cases, and that temporaries and female employees were the most susceptible for harassment. Only 14% of the incidents had been reported. Three out of four had decided that their case was too minor to bring up. In the rest of the cases, fear for consequences and shame were the most important reason not to alert.

Åpen tilgang
Nyheter på autopilot?
Ulike tilpasninger av automatisert medietilbud i lokalaviser
Vitenskapelig publikasjon
av Astrid Marie Holand og Bengt Engan
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser hvilke erfaringer nyhetsbyrået NTB, norske aviskonsern samt lokale og regionale medier har med automatisert og personalisert medieinnhold, basert på kvalitative intervjuer med strategisk utvalgte informanter i 2019. Vi finner at redaksjonelle nyhetstjenester potensielt kan bli automatisert i fire ledd; (1) autogenerering av artikler hos et nyhetsbyrå, (2) automatisk distribusjon av artikler fra byrået til det enkelte lokale mediehus, der de (3) eventuelt også publiseres automatisk, og (4) det lokale mediet gir et tilbud av artikler til den enkelte mediebruker styrt av algortimer og kunstig intelligens. Artikkelen er i hovedsak konsentrert om praksiser tilknyttet NTB og Polaris Media, og vektlegger virkninger av ulike mediers parallelle utprøving av algoritmebaserte løsninger. Vi berører også noen metodiske utfordringer som automatisert og personalisert medieinnhold gir medieforskningen. Den nye situasjonen analyseres i et medieøkologisk perspektiv, der vi drøfter i hvilken grad nyhetsinnholdet kan sies å gå på autopilot gjennom nyhetskjeden. I sum kan dette i så fall innebære en samlet grad av automatisering som langt overgår hver enkelt aktørs siktemål.

The article explores news agencies’ and local/regional media’s experiences in using automated and personalized media content. We differentiate between auto-generated, auto-distributed, auto-published and auto-presented news content, and investigate whether content really functions on autopilot as suggested here: The News Agency (1) robo-writes articles and (2) auto-feeds them to the Local Newspaper, where (3) the content may be auto-published on the paper’s website, and (4) the Local Newspaper offers content to readers via recommended links based on AI. The backdrop is a 2017 content analysis of 24 Norwegian media businesses, which we have followed up in 2019 by conducting qualitative interviews with strategically selected informants. The article focuses mainly on practices in the news agency Norsk Telegrambyrå and the media company Polaris Media, and highlights some aggregated effects of a number of media businesses’ explorations of algorithm-based solutions. We elaborate on findings, describing possible trends in a media ecology, as well as some potential methodological challenges for media research.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Espen Sørmo Strømme
SammendragEngelsk sammendrag

I snart 30 år har norske journalister sendt inn bidrag for å vinne den årlige SKUP-prisen. Sammen med nominasjonen sendes en metoderapport. Hensikten er å belønne arbeidsprosessen, ikke bare de ferdige sakene. En annen viktig hensikt er å dele kunnskaper med kolleger på tvers av redaksjoner, slik at bransjen som helhet kan lære. I denne undersøkelsen er metoderapportene for 2016 gjennomgått for å finne ut hvilke journalistiske fremgangsmåter og skriftlige kilder som er brukt. Undersøkelsen er til dels kvantitativ og til dels kvalitativ. I den kvantitative delen identifiseres og telles de journalistiske metoder og kildene for å kunne gi et bilde av hva som går igjen. I den kvalitative delen identifiseres utdypende metodebeskrivelse, og disse blir, i den grad det lar seg gjøre, kategorisert og analysert for å gi et helhetlig bilde av hva journalistene anser som «ny metode». Den sentrale problemstillingen er å se om metodebeskrivelsene i disse rapportene kan brukes til å si noe om journalistikken som profesjon og hvordan metoder som tradisjonelt ikke hører hjemme i journalistikken, blir løst.

For almost 30 years, Norwegian journalists have competed to win the SKUP Prize for investigative journalism. Along with their published stories, the journalists also write a methodical report. One purpose is to reward both the journalistic work process as well as the result. Another is to share knowledge and experience across newsrooms, enabling the industry to learn as a whole. This thesis reviews the reports for 2016, examining the work processes (journalistic methods) and written sources that are described. The examination is both quantitative and qualitative. The quantitative design is used to identify and count the journalistic methods and sources, to sort out which kinds of methods and sources are used most frequently. The qualitative design is used to identify elaborate descriptions of methods, and these are, when possible, categorized and used to draw a bigger picture of what journalists regard as “new methods”. The key question is whether the descriptions of journalistic methods and written sources in these reports may be used to describe journalism as a profession and how journalists justify unorthodox methods that are normally not part of the profession.

2-2020, årgang 27

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen i Kristiania

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Maria Konow Lund, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon