Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Fra fast lokaljournalist til midlertidig digitalt hode
Utviklingen i stillingsmarkedet for journalister 1987–2017
Vitenskapelig publikasjon
av Steen Steensen og Bente Kalsnes
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer en analyse av stillingsannonser i fagbladet Journalisten fra 1987 til 2017. 1628 stillingsannonser i årene 1987, 1997, 2007 og 2017 er analysert for å undersøke hvordan arbeidsmarkedet for journalister, slik det framkommer av stillingsannonser i fagbladet, har utviklet seg. Funnene viser blant annet at antall ledige jobber annonsert i Journalisten, har blitt halvert i 30-årsperioden, og at andelen faste jobber som utlyses, har gått kraftig ned, mens andelen kortere engasjementer har økt betydelig. Dette kan tolkes som at journalister er stadig nærmere å utgjøre et prekariat, det vil si en yrkesgruppe med løs og usikker tilknytning til arbeidslivet. Funnene viser også at det er faste jobber i lokalaviser som har forsvunnet fra stillingsannonsene, noe som representerer en potensiell fare for utviklingen av lokalt mediemangfold og for lokaldemokratiet.

This article presents an analysis of jobs announcements in the Norwegian trade press publication Journalisten from 1987 to 2017. A total of 1628 job ads published in 1987, 1997, 2007 and 2017 are assessed with content analysis in order to investigate how the Norwegian labour market for journalists, as it is portrayed in jobs ads in the trade press publication, has developed. The findings reveal that the number of jobs advertised in Journalisten was reduced by 50 per cent from 1987 to 2017 and that permanent jobs have reduced dramatically, while short-term contracts are the new standard. This could be interpreted as journalists increasingly representing a workforce marked by precarious and uncertain relations to employers. The findings also reveal that the jobs that have vanished from Journalisten are mostly in local newspapers, and the article therefore concludes that local media diversity, and hence local democracy, is potentially endangered.

Åpen tilgang
Instagram som «et tredje rom»
Politisk meningsdannelse blant unge borgere
Vitenskapelig publikasjon
av Elisabeth Wiken
SammendragEngelsk sammendrag

Det har blitt mer og mer vanlig at politiske budskap blandes med hverdagslige oppdateringer i sosiale medier. Denne artikkelen undersøker derfor om deler av Instagram-offentligheten kan anses som et tredje rom – som et hverdagslig online livsstilsamfunn der også politikk diskuteres. Det er områder på nett hvor folk samles rundt felles hobbyer eller interesser, og via sine hverdagslige interesser kommer inn på temaer av politisk karakter. Artikkelen viser at influencere på Instagram velger å dele sine politiske meninger ved å knytte dem til hverdagslivet. Dette gjør at følgerne deres oppfatter sakene annerledes enn det de har gjort når de har lest om dem i andre sammenhenger, og derfor fatter interesse for temaer de ikke har vært interessert i tidligere. Likevel viser det seg at Instagram er en dårlig arena for diskusjon, noe som gjør at det på dette området ikke minner like mye om et tredje rom.

It has become more and more common to blend political issues with events from everyday life. This article examines if sections of the Instagram audience could be viewed as a third space – an ordinary online lifestyle arena where politics is also discussed. These are online areas where people gather around common interests or hobbies, and through their everyday interests stumble upon themes of a political character. This article shows that influencers on Instagram choose to share their political opinions by connecting them to their everyday lives. This leads their followers to discover new thoughts about themes they might not otherwise have cared about. Nevertheless, Instagram has proven weaknesses as an arena for discussion. This differs from the general thinking about third spaces.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Thomas Wold
SammendragEngelsk sammendrag

Det har blitt vanlig å lese nyheter på sosiale medier. Dermed kan nettverket på sosiale medier sette sin egen dagsorden. Artikkelen gir en innholdsanalyse av de mest delte sakene på sosiale medier i Norge i 2017. Tallene ble samlet inn via tjenesten Storyboard, og artiklene ble analysert ut ifra hvilke tema de dekker, publiseringssted, kilder og bildebruk. Resultatene viser at Facebook er det mest populære nettstedet for å dele nyheter, med Twitter på andreplass. De største nyhetsredaksjonene er størst også på sosiale medier, men viralsider og nettaviser med mindre redaksjoner gjør seg også bemerket. De fleste artiklene som deles, er ordinære nyhetssaker, men gjerne nyheter der vanlige borgere er representert. Tematisk dominerer hjemlig politikk, med livsstil, helse/omsorg og underholdning på de neste plassene. Artikler om sport, økonomi, finans, kriminalitet og ulykker får få delinger. Dette påvirker både nyhetslesningen og nyhetsproduksjonen på måter som ikke står krystallklart for oss enda. Nyhetsdeling i sosiale medier setter en egen dagsorden, og vi vil se at ulike grupper kjemper for å påvirke denne dagsordenen også. Det kan også påvirke hvordan de redaktørstyrte mediene velger ut nyheter og hvilke nyheter som gis prioritert plass.

Social media is an important platform for news consumption. By sharing links to news stories, the contact network on social media can create its own news agenda. This paper gives a quantitative content analysis of the most shared news stories in Norway in 2017. The data material was collected via the web service Storyboard. The news stories were analysed on topics covered, place of publication, sources and images. The results show that Facebook is the most popular social media for news sharing, with Twitter in second place. The largest news services get the most shares, but viral sites and smaller newspapers also make themselves noticed. The majority of the stories are regular news stories, often stories where ordinary citizens are interviewed. Domestic politics gets most shares, followed by stories on lifestyle, healthcare and entertainment. Stories on sport, economy, finance, crime and accidents are not shared often. This affects the production and consumption of news in ways that are not yet clear to us. News sharing on social media creates a different agenda, and we see various groups trying to affect this agenda as well. It may also affect how legacy media choose stories and which stories they promote.

1-2020, årgang 27

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen i Kristiania

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Maria Konow Lund, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon