Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene
En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten
Vitenskapelig publikasjon
av Sigrun Wessel Svenkerud og Brit Bolken Ballangrud
SammendragEngelsk sammendrag

Denne undersøkelsen dreier seg om mannlige og kvinnelige professorers synlighet i mediene, nærmere bestemt om hvordan professorer brukes som kilde i VG og Aftenposten, de to største norske riksavisene. Vi har fremsatt fem hypoteser om hvordan mannlige og kvinnelige professorer blir brukt som kilde, og bak disse hypotesene ligger det antakelser om at kjønnsulikhetene i akademia også preger hvilke kilder som er synlige i norske nyhetsmedier. Vi har brukt Retriever for å identifisere relevante saker i VG og Aftenposten gjennom 2016. Vi finner at mannlige professorer er overrepresentert som kilder i avisene, og de er mer synlige enn andelen menn i akademia skulle tilsi. Vi har funnet flest saker med professor som kilde innenfor det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Den forholdsmessige andelen kvinnelige og mannlige professorer her er ganske lik. Slik er det ikke innenfor andre fagfelt. Mannlige professorer brukes oftere i nyhetssaker, mens kvinnelige professorer brukes relativt sett oftere innenfor feature. Kvinnelige journalister bruker kvinnelige professorer som kilde oftere enn andelen kvinnelige professorer totalt skulle tilsi, mens det for mannlige journalister er motsatt. Kvinnelige professorer er ikke like synlige, og kildebruken gjenspeiler derfor ikke den fordelingen som vi finner i akademia.

The study is about male and female professors’ visibility in the media. More specifically, how professors are used as sources in the two largest Norwegian national newspapers. We have put forward five hypotheses about the use of male and female professors as sources in VG and Aftenposten. Behind these hypotheses there are expectations that gender differences still characterize which sources are visible in the news media. We have used Retriever to identify articles where professors are used as sources in the national newspapers throughout 2016. The results of the analysis strengthen the hypotheses. Male professors are overrepresented in the newspapers. Most of the articles using a professor as a source were within the social science field, and the proportionate part of female and male professors were quite similar. This was not the case in other fields. Male professors are more frequently used in news articles, whereas female professors are more frequently used in features. Female journalists use female professors more often than the proportion would indicate, whereas for male journalists the opposite is true, as they rarely use female professors as sources. The use of sources does not reflect the ratio of female and male professors in academia.

Åpen tilgang
Medienes eggløsning
En analyse av Aftenposten og VGs mediedekning av spørsmålet om å tillate eggdonasjon i Norge.
Vitenskapelig publikasjon
av Hilde Kristin Dahlstrøm
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hva som kjennetegner Aftenposten og VGs mediedekning av temaet eggdonasjon i perioden 1. oktober 2016–15. mai 2018. Det er gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse med kvalitative trekk. 119 artikler er analysert, 87 saker i Aftenposten og 32 i VG. 60 prosent av artiklene er nyhetssaker og 40 prosent kommentarer. Undersøkelsen viser at mediedekningen har størst fokus på den politiske diskusjonen om å tillate eggdonasjon i Norge. 93 av totalt 148 kilder er politikere, flest fra regjeringspartiet Høyre. Medisinske eksperter er den nest vanligste kildegruppen, og berørte foreldre er den tredje vanligste. Ekspertene og foreldrene er ofte kilder i de samme sakene. Mediedekningen av eggdonasjon preges av en positiv grunnholdning, teknologioptimisme og fokus på muligheter. Slik bidrar mediene til forestillingen om det grenseløse i teknologiens muligheter, og kan selv bli en aktør som er med på å skape press om å åpne opp for den nye mulighetsteknologien.

The subject of this article is how Aftenposten and VG report on egg donation in the period before the Parliament proposed to legalize egg donation in Norway. The analysis looks at both news articles, opinions from the readers, and editorials, and builds on theories of agenda-setting and media frames. Even though the media coverage primarily focused on the political discussion, the analysis indicates that it contributed to moving focus away from principled discussions of ethics, to what is technically possible and the subjective «what feels right for me».

Åpen tilgang
Click, Create Audience?
Uavhengige filmdistributører i sosiale medier
Vitenskapelig publikasjon
av Ingeborg Holmene
SammendragEngelsk sammendrag

Uavhengige distributørers innsikt i analyseverktøy, persondata og nye algoritmer i sosiale medier påvirker hva mediebrukere eksponeres for og velger mellom. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan uavhengige distributører av norsk film fortolker og bruker sosiale medier for å nå ut til publikum: Utfordrer nye krav til en profesjonalisert innsikt i algoritmer og tilgang på analysedata i sosiale medier ulike former for uavhengig filmdistribusjon og DIY-initiativ i norsk filmbransje? For å illustrere hvordan uavhengige distributører bruker sosiale medier, fremheves fire forskjellige caser: lanseringen i sosiale medier av de uavhengige produksjonene Adjø Montebello (2017), Hva vil folk si (2017), Røverdatter (2018) og The rules for everything (2017). Jeg argumenterer for at begrepet om datafisering – som er en viktig drivfaktor bak de sosiale medienes forretningsmodell og logikk – er relevant for å forstå nye vilkår for uavhengig filmdistribusjon (van Dijck & Poell, 2013). Et sentralt funn er at det er de uavhengige pr-byråene, snarere enn de uavhengige filmdistributørene, som aktivt benytter analyseverktøy og brukerdata i segmentering mot nye publikum. Artikkelen nyanserer dermed tidligere funn knyttet til den positive nytteverdien av sosiale medier for filmer med markant lavere lanseringsbudsjetter enn de norske storfilmene (Gaustad et al., 2018).

Independent distributors’ understandings of new media structures contribute towards shaping the content that appears in personally tailored newsfeeds, thus influencing which films we know exist and ultimately may choose to watch. This article investigates how independent film distributors of Norwegian films interpret and use social media in order to reach audiences: How are independent film distribution and its traditionally more «do-it-yourself» (DIY) practices affected by the need for an increasingly professional understanding of social media, algorithms and access to data? This study focuses on four different cases of social media promotion: Goodbye, Montebello (2017), What Will People Say (2017), My Heart Belongs to Daddy (Røverdatter) (2018) and The Rules for Everything (2017). I suggest that datafication and social media logics are key concepts for identifying and comparing emerging new media practices in Norwegian film distribution (van Dijck & Poell 2013). I find that independent PR companies are more familiar with working with analytical tools and user data compared to the independent film distributors. This study thus qualify and question earlier findings that suggest that social media might be an easy and effective way for «niche productions» to reach their audiences (Gaustad et. al, 2018).

Kommentar
Åpen tilgang
av Jan Fredrik Hovden og Hallvard Moe

4-2019, årgang 26

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Høyskolen i Kristiania

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon