Dagbladet 150 år

Dagbladet runder 150 år i år, og i den forbindelse er historien om den kulturradikale avisen skrevet. Jubileumsboken «Alltid foran skjermen: Dagbladet og det digitale skiftet» er en pressehistorisk fremstilling av avisen gjennom store teknologiske, digitale og markedsmessige omveltninger. Fremstillingen gir et levende bilde av de mange diskusjonene, prosessene og prosjektarbeidene som har preget avisens indre liv og maktkamper, når disse omveltningene har krevd nye veivalg. Sentralt i denne fremstillingen står dilemmaene og ambivalensen i spørsmål om kvaliteten på og identiteten i det journalistiske produktet, når kravene til inntjening er blitt skjerpet og teknologiske fremskritt har endret betingelsene.

Boken er en monografi med to forfattere som har skrevet hver sine kapitler og bidratt til hverandre. Fremstillingen er sydd godt sammen, og selv om det er et ørlite språklig taktskifte mellom de de to forfatterne, fremstår teksten som en godt redigert språklig helhet. Ikke minst er det blitt 440 lettleste sider, godt hjulpet av en ryddig layout. Boken er rikt illustrert, og vi får mange gjensyn med Dagbladet gjennom noen tiår, både i tekst og bilder. Vi får også gjensyn med mange av de personene som var sentrale i avisens utvikling og i samtiden, og blir tatt med bak kulissene i de mange interne maktkampene. Når det er sagt, undrer jeg meg over at ikke et større mangfold av stemmer er med, kvinnelige stemmer, både blant de muntlige kildene til boken og i fremstillingen, særlig fordi forfatterne selv påpeker at dette pressehistoriske prosjektet er «mindre ‘redaktørorientert’ (...) enn det avishistoriske verk tradisjonalt har vært» (s. 10). Men dette er uansett en interessant og levende fortelling om en sentral institusjon i det norske samfunnet.

Bokens inndeling og innhold

Jubileumsboken er delt inn i tre deler med til sammen 13 kapitler. De tre delene har fått de filosofiske betegnelsene «Kropp/sjel», «Liv/død» og «Menneske/maskin». Om ikke det akkurat er det filosofiske som preger fremstillingen om Dagbladet, så er det et fint grep som analytisk ordner historien fra den tidlige delen av historien og til i dag.

I den første delen, «Kropp/sjel», konsentreres fremstillingen rundt hvordan Dagbladet historisk fikk sin form: som det liberale og kulturradikale avisorganet med den pirrende skandalen som forsidemat, og aviskroppen som fikk sin tabloide form og etterhvert digitale form. Denne delen innledes med to kapitler som i raske trekk tar for seg historien og utviklingen fra etableringen i 1869 og frem til i dag. Fokus er på Dagbladets identitet, og hvordan avisens selvbilde sto i spagaten mellom det skandaleorienterte og underholdningspregete og det samfunnskritiske og analytiske. Dette skjedde samtidig som kvinner for alvor gjorde sitt inntog i journalistikken og også ble viktige som målgruppe, og journalistikken i større grad definerte sitt samfunnsoppdrag. De to neste kapitlene i den første delen beskriver endringer i eierskapet, og hvordan avisen endret seg fra da den hadde partipolitisk tilknytning til en ny tid med gryende konserntenkning og en kommersiell logikk. Samtidig gikk avisen gjennom en omfattende teknologisk endringsfase i produksjonen og distribusjonen av avisen. Del 1 i jubileumsboka avsluttes med et kapittel om etableringen av Dagbladets nettavis, der de lå helt i front. Hvordan nettavisene har endret medielandskapet og offentligheten fullstendig, er godt kjent, og denne fremstillingen gir et interessant innblikk i hvordan det gikk til.

Andre del har forfatterne kalt «Liv/død». I denne delen har fortellingen sitt tyngdepunkt i 2000-årene, i et tiår der medielandsskapet er i stor endring. Lesertallene synker og avisen leter etter nye måter å nå leserne på. Forfatterne kaller denne tiden for 'laboratoriet'. Det gikk langs to fronter: satsninger på nytt innhold og stoffområder på den ene siden, og på utvikling av det digitale avisproduktet på den andre. I disse årene ble den karakteristiske DU-journalistikken formet, og forsider med typiske stoffområder som forbruker- og servicestoff, krim og sex & samliv dominerer avisstativene. Forfatterne gir oss også et gjensyn med mange av Dagbladets prosjekter og bilag fra denne tiden, ikke minst Magasinet. Mange av bilagene fikk kortvarige liv, men Magasinet ble en varig suksess. «Liv/død» henspeiler ikke bare på jakten på nye lesere, men også på omstillings- og nedbemanningsrunder avisen måtte gjennom, og prosessene rundt dem. Aller hardest ble avisens trykkere rammet, og i 2010 ble avisens trykkeri besluttet nedlagt.

I bokens tredje og siste del er det vår tids medium som preger avisens utvikling: sosiale medier. Denne tredje delen, med fremstillingen fra 2010-tallet, har fått navnet «Menneske/maskin», og starter med historien om de to nettsamfunnene Blink i Dagbladet og Nettby i VG. Etableringen av Nettby som konkurrent til det allerede etablerte Blink, ble starten på en langvarig konflikt mellom de to avishusene. Det endte i forlik. Men denne historien peker på noe mer og noe nytt, nemlig brukerne og det interaktive, og ikke minst på utviklingen av den digitale kompetansen i mediehuset og utviklingen av nettjournalistikken. Samtidig som det skjer en rekke endringer i avisproduktet, blir Dagbladet en del av Aller Media i 2013. Men denne fremstillingen ser også på det nye medielandskapet, den nye offentligheten og sammenvevingen av algoritmer og påvirkning, og hvordan Dagbladet har jobbet med gravejournalistikk, meningsjournalistikk og den stadige jakten på oppmerksomhet.

Teknologisk og økonomisk revolusjon på agendaen i pressehistorien

«Hvordan finner en tradisjonsrik kulturavis meninga med livet under en teknologisk og økonomisk revolusjon?» spør forfatterne. Jubileumsboken har valgt å sentrere fremstillingen rundt de teknologiske og økonomiske omveltningene som har preget samfunnet vårt de siste tiårene, og gir oss innblikk i viktige veivalg i Dagbladets nyere historie. Boken er lettlest og stoffet lett tilgjengelig. Gjennom denne fremstillingen får vi større kunnskap om en del av den norske samtidshistorien. Dagbladet står sentralt i den norske offentligheten, avisen har forarget og interessert oss lesere mang en gang. Jubileumsboken bidrar til at vi får mer kunnskap om denne alltid tilstedeværende premissleverandøren for den offentlige debatten og samtalen.