Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Memory Wound
Minnested mellom virkelighet og virtualitet
Vitenskapelig publikasjon
av Ingeborg Hjorth
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker de digitale bildene som fulgte den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs vinnerforslag til nasjonalt minnested for 22. juli 2011, Memory Wound, ved Utøya. Sommeren 2017 ble det klart at minnestedet aldri vil bli realisert som planlagt. Samtidig har konkurransebildene vært gjenstand for digital massespredning. Det foreslåtte minnestedets ikke-eksistens og sirkulasjonen av de digitale bildene kaster lys over medieringens betydning for kollektiv minneaktivitet. Artikkelen analyserer bildenes referensielle egenskaper og et utvalg eksempler fra sirkulasjonen av dem. Den viser at medieringen av vinnerforslaget i et digitalt bildemedium påvirker oppfatninger av minnestedets stedlige og temporale forankring, og leder til motstridende tolkninger av sammenhengen mellom bilde og virkelighet. Den belyser også hvordan sirkulasjonen av de digitale bildene bidrar til dannelse av minnefellesskap, samtidig som den tydeliggjør avstander mellom deltakere i kollektiv minneaktivitet.

This article studies the digital images of Memory Wound, the winning proposal by Swedish artist Jonas Dahlberg for a national memorial to the Utøya terror attack, July 22, 2011. Norwegian authorities chose the proposal in February 2014, but abandoned it in June 2017 after protests from people living near the designated site. Meanwhile, the digital images of Memory Wound have circulated widely online. The non-existence of the planned memorial and the spread of the digital images point to the importance of mediation to collective remembering. The article analyses the referential properties of the images and a selection of examples from their circulation. It asserts that the mediation of the proposal in the medium of digital images influences conceptions of the memorial’s spatial and temporal specificity, and leads to conflicting readings of the relation between image and reality. The article also demonstrates that the circulation of the digital images contributes to the formation of memory communities, and, at the same time, accentuates distances between participants in collective remembering.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Kristin Skare Orgeret
SammendragEngelsk sammendrag

#Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i seks utvalgte nyhetsmedier og kombinerer den med kvalitative dybdeintervjuer med 12 redaktører og journalister som arbeidet spesielt med saken. Artikkelen er spesielt interessert i hvilke etiske dilemmaer som oppsto i arbeidet med #metoo og diskusjonene rundt disse. Funnene viser hvordan #metoo-debatten introduserer en rekke utfordringer bl.a. knyttet til kildekritiske vurderinger, spørsmål om anonymitet og navngiving samt diskusjoner om hvordan mediene dekker seg selv. De interne diskusjonene kunne være heftige, og vi ser at argumentene for journalistiske og redaksjonelle valg trekker veksler både på profesjonsetikk og perspektiver vi kan kjenne igjen fra allmenn moralfilosofi. Videre går funnene inn i en større diskusjon om kjønn og makt. Strukturfokuset i #metoo-dekningen avdekker at seksuell trakassering ikke er enkelttilfeller, men viser frem en kultur der det har vært akseptert, om enn ikke legitimt, at menn har visse maktprivilegier. Ved å presentere #metoo som struktur, muliggjør journalistikken normendring. Det vokser frem et «før» og et «etter» #metoo der spillereglene og etiske vurderinger endrer seg.

#Metoo came to Norway in October 2017, and it quickly became clear that the phenomenon, as well as the media coverage of it, involved both journalistic challenges and potential for change. This article is based on a content analysis of the first months of the #metoo coverage in six selected Norwegian news media, combined with qualitative in-depth interviews with 12 editors and journalists who worked specifically on the issue. The article is particularly interested in the ethical dilemmas that arose in the work with #metoo and the discussions around these. The findings show how the #metoo debate introduces a number of professional dilemmas, including those related to source-critical assessments, questions about anonymity and naming, and discussions about how the media cover stories about themselves. Internal discussions could be fierce, and we see that the arguments for journalistic and editorial choices draw on both professional ethics and perspectives we recognize from general moral philosophy. Furthermore, the findings feed into a larger discussion on gender and power. The structural focus of the #metoo coverage stresses that sexual harassment is not only about single cases, and reveals a culture where it has been accepted – albeit not legitimately – that men have certain power privileges.

Åpen tilgang
Debattlederen som politisk aktør
En studie av partilederdebattene i valgåret 2013
Vitenskapelig publikasjon
av Ratna Elisabet Kamsvåg
SammendragEngelsk sammendrag

For velgerne er fjernsynsdebattene fremdeles en viktig kilde til informasjon. Samtidig kritiseres pressen for politisk slagside i mediedekningen ved valg. Det er dette som motiverer denne studien. Med en bakenforliggende forståelse for et fenomenologisk forstått førstepersonsperspektiv studeres her abduktive indikatorerer. Gjennom framstillinger i hyppighetstabeller av slike uheldige forekomster kan artikkelen bidra til å si noe om avstanden mellom det observerbare og observatøren i diskursen om forskjellsbehandling av politikere. Materialet i denne studien er alle partilederdebatter i valgåret 2013. For å kunne belyse dette fra flere sider, er det brukt en kombinasjonsdesign i arbeidet. Noen av funnene resonnerer med tidligere forskning, som peker på at forskjellsbehandling kan knyttes til faktum om partiene er i posisjon eller opposisjon på det aktuelle tidspunktet, men min analyse gjør også oppmerksom på at dette er mer komplekst: Debattlederens personlige stilnivå trer fram som et viktig moment, og det viser seg at debattlederen i TV 2, oftere enn i NRK, griper til underholdende poenger. Det tegner seg også opp et bilde av at det personlige stilnivået modereres når kanalen bruker to debattledere i samme sending.

Voters still consider televised debates to be an important source of information before making voting decisions in general elections. At the same time, the literature explains how moderators of such debates have a considerable impact of the voters’ impression of the debating politicians. Hence, criticism of media bias in these events must be taken seriously. To enable advanced analysis of the issue, this research employs triangulated data to investigate each of the televised party leader debates that took place in Norway in 2013. An abductive set of indicators are used to quantify moderator behaviors during the debates to investigate possible bias. Thus, this paper can demonstrate the distance between what is externally observable and the observer. Some of the findings resonate with previous research, pointing out that inequity may be linked to political incumbency or lack of. However, the analysis reveals greater complexity in the factors associated with moderator bias. Additionally, the moderators’ personal style, particularly in instances of a single moderator, is found to be an important factor.

Kommentar
Åpen tilgang
En blå-gul drøm i oppfyllelse
Om et nytt svensk medielandskap, men ingen debatt
av Turid Borgen

3-2019, årgang 26

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

Bokmeldingsredaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Jo Sondre Moseng, instituttleder og førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon