Norsk introduksjon til AR- og VR-teknologi

Såkalte XR-teknologier, som VR, AR og MR, får stadig større innpass i både forskning og næringsliv. Det er riktignok alltid en fare for at begrepene blir redusert i forståelse til «buzzwords» som kler seg godt på bedriftspresentasjoner – á la «AI» og «IoT». Men det er håp i begrepsjungelen! I «VR og AR» får man en god innføring i hva som skiller og forener de ulike teknologiene. Og hva de kan brukes til. På norsk.

Forfatter Eirik Helland Urke har de siste årene vært en sentral aktør i det norske XR-miljøet. I stillingen som multimediaansvarlig i Teknisk Ukeblad (TU) har Eirik hatt gode muligheter til å erfare og eksperimentere med de aller nyeste teknologiene som har evne til å påvirke både nåtiden og fremtiden. Eksempelvis fikk TU nesten tre millioner kroner i innovasjonsstøtte fra Google i 2016 til å utforske bruk av VR i journalistikken. Dette gir gode praktiske eksempler som illustrerer bruken av teknologien, både i produksjon og som konsument.

Boken til Urke har en god avgrensning. Vi får en kort historisk forankring i kapittelet «Drømmen om en kunstig virkelighet» – fra hulemaleriene til VR-brillene på 2000-tallet – og kommer raskt i gang med de praktiske, nærliggende problemstillingene til teknologien: Hva kan det brukes til? Når vil alle hjem ha VR-briller? Og kanskje ikke minst – når vil VR bli ugjenkjennelig fra virkeligheten? Boken i sin helhet er også veldig norsk. Vi trenger ikke gå til utlandet for eksempler på bruk av XR-teknologi, verken innen forskning eller næringsliv. Boken er derfor også en god innføring i hvordan teknologiene blir brukt i Norge i dag.

En av mange ting Urke gjør riktig i boken, er at han ikke begrenser XR til det vi ser i dag. VR, for eksempel, er like mye en ren idé som det er teknologiprodukter på markedet. Ballen har endelig begynt å rulle, men vil ikke stoppe med det første – og det ville derfor vært dumt med en ren deskriptiv bok som bare forteller hva VR er i dag. Urke tar oss med på tanker og spekulering om mulighetene i fremtiden, med visshet om at med et slikt ekstensivt medium, så har vi bare begynt å skrape i overflaten.

Like viktig som å understreke at VR også fungerer som en idé, er det å understreke at VR ikke bare er en idé. Dette er også teknologi som eksisterer og er tilgjengelig for opplevelse i dag. Nettopp dette med opplevelsen er et viktig poeng – som for undertegnede og mange flere har drastisk endret synet på potensialet til VR og AR. Det er opplevelsen av å føle seg tilstede i en virtuell verden som gjør at denne teknologien har så mange evangelister – det er vanskelig å holde inne erfaringen av det gode budskap. Urke yter dette god rettferdighet, og i kapitellet «Hvordan oppleve VR», får man en introduksjon til hvor nærliggende dette kan være for de som er interessert.

VR trenger riktignok ikke bare konsumenter, men også produsenter. Urke gir her konkrete tips, spesielt hva angår opptak av video i 360 grader. Her er råd vi gjerne skulle hatt på pensum i fjor under VR og AR-kursene vi underviser i på Universitetet i Bergen. I dette inngår også problematiseringen av teknologien, som Eirik oig TUs erfaringer med journalistikken har funnet ut: selv om VR er et interessant konsept, betyr det ikke nødvendigvis at VR passer bra til alt. Prosessen som blir viktig når vi eksperimenterer med ny teknologi er nettopp å finne de bruksområdene hvor teknologien sin egenart gjør seg spesielt godt til løsningen av problemet.

Eirik Helland Urke skriver kort, lett og godt. Boken gir en enkel innføring i XR-teknologiene anno 2018, og gir et lite innblikk i hva som rører seg i Norge. Boken går riktignok ikke noe særlig utover dette, men avgrensningen er god og fornuftig. Urke har skrevet en etterlengtet bok på et godt tidspunkt, og boken vil fungere godt for de som vil ha en introduksjon til teknologien og dens bruksområder, om de er studenter, ledere i næringsliv, eller bare simpelthen teknologientusiaster som vil krydre forståelsen sin.