Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
av Trine Syvertsen, Faltin Karlsen og Jørgen Bolling
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer fenomenet digital detox i Norge med fokus på i hvilken grad invaderende og forstyrrende medier betraktes som et samfunnsmessig problem. Analysen skjer på bakgrunn av økt medietrykk som følge av at bransjen optimaliserer brukeropplevelser for å øke oppmerksomhet, tidsbruk og inntjening. Artikkelen trekker på tre delanalyser: (1) presseomtale om digital detox i perioden 2010 til 2018, (2) norskproduserte digitale produkter innrettet mot reduksjon av mediebruk og (3) norsk medieregulering rettet mot brukere. Analysen anlegger et livsstilsperspektiv, et produktivitetsperspektiv og et ansvarliggjøringsperspektiv. I presseomtalen er livsstilsperspektivet mest fremtredende, og digital detox knyttes til verdier som hygge og naturopplevelser. For de digitale produktene, som primært er rettet mot yrkesutøvere og studenter, er produktivitetsperspektivet dominerende. På begge områder problematiseres mediebruken, og enkeltindividet ansvarliggjøres fremfor medieprodusenter og andre samfunnsaktører. Også i mediepolitikken står ansvarliggjøringsperspektivet sentralt, og digitale ferdigheter fremheves som det viktigste virkemidlet for å håndtere eventuelle problemer.

This article analyses the phenomenon of digital detox in Norway, focusing on whether invasive media are considered a societal problem. The article analyses (1) press coverage of digital detox during 2010 through 2018, (2) Norwegian-produced digital products focussed on reducing media usage, and (3) Norwegian media policy aimed at users. The analysis employs a lifestyle perspective, a productivity perspective and a responsibility perspective. In the press coverage, the lifestyle perspective is most prominent and digital detox is linked to concepts such as ‘hygge’ (pleasantness) and outdoor experiences. For the digital products, the productivity perspective is dominant. In both spheres, media usage is problematised and individual responsibility accentuated, rather than responsibility being allocated to media producers or other social actors. In media regulation, the responsibilisation perspective is dominant and media literacy is seen as the most important tool to tackle potential problems.

Åpen tilgang
«– Ingen vanlig kinoopplevelse»
Om å se Utøya 22. juli på kino
Vitenskapelig publikasjon
av Anne Gjelsvik
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer Erik Poppes film Utøya (2018) som en filmatisk hendelse. Diskusjonen baseres på en kvalitativ publikumsstudie hvor tilskuere er spurt om sin opplevelse av filmen. Diskusjonen av filmen forankres i 22. juli forskningens fokus på minneprosesser, samt nyere teori om kino-opplevelser. Artikkelen argumenterer for at filmen har potensial til å endre det norske publikummets forståelse av hva 22. juli var.

This article discusses Erik Poppe’s cinematic treatment of the Norwegian terror attacks on 22 July 2011, Utøya: July 22. Based on qualitative interviews with audiences as well as the on reception of the film in the media, the author argues that the film was an extraordinary event at Norwegian cinemas, and might have the power to change the way the Norwegian public thinks and feels about the attacks. The article discusses the film within the frame of memory processes after traumatic events, as well as theories about the cinematic experience of watching powerful films in the theatre together with others.

Åpen tilgang
Et varslet folkemord?
Dekning av Holocaust i norsk og svensk presse
Vitenskapelig publikasjon
av Rune Ottosen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen analyserer svensk og norsk presses dekning av deportasjonen av norske jøder med troppeskipet Donau i november 1942. En hovedtese er at det fantes en antisemittisk forhistorie i norsk presse som bidro til Holocaust i Norge. Artikkelen sammenligner arbeidsvilkårene i det okkuperte Norge og nøytrale Sverige. Norsk presse var under tysk kontroll, og svensk presse var i mindre grad direkte kontrollert, men preget av selvsensur. I Norge kunne de illegale avisene usensurert fortelle om Holocaust, men disse hadde begrenset utbredelse. Den viktigste grunnen til at svensk offentlighet var bedre informert om Holocaust enn den norske befolkningen var nyhetsdekningen til Tidningarnas telegrambyrå (TT). TTs Oslo-korrespondent var Bengt Jerneck. I sann tid rapporterte han om folkemordet mens det skjedde. Artikkelen sannsynliggjør at dette bidro til å endre opinionen i Sverige.

This article compares the coverage of the Holocaust in Norwegian and Swedish press during the Second World War. A main hypothesis is that Norwegian press had an antisemitic past that made the prosecution of Jews during the Second World War possible. While the Norwegian press was subject to control by the German occupying forces, the Swedish press was controlled by the Swedish authorities and Swedish journalists were under pressure to protect Swedish neutrality. The working conditions made a difference when it came to the ability to report on the Holocaust. In Norway the illegal press could report on the deportation of Norwegian Jews while the Swedish press, through the Oslo correspondent Bengt Jerneck, was able to inform the Swedish people about the dramatic events while they were taking place. This helped to change public opinion in Sweden.

2-2019, årgang 26

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania

BokmeldingsRedaktør

Ivar John Erdal, førsteamanuensis, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Karoline A. Ihlebæk, post.doc., Universitetet i Oslo

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, førsteamanuensis, OsloMet – Storbyuniversitetet

Yngvar Kjus, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Erik Knudsen, post.doc., Universitetet i Bergen

Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet

Jo Sondre Moseng, instituttleder og førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet

Stine Agnete Sand, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon