Den digitale teknologiens mulighetsrom

Alle som har vært aktiv som konsertpublikum over en lengre periode, må merke hvordan publikums aktiviteter underveis i en konsert har endret seg de senere årene. Foruten å se og høre artistenes fremføringer på scenen, er det ikke uvanlig å iaktta mange av publikums smarttelefoner idet de tar bilder og gjør lyd- og bildeopptak av det som skjer på scenen. Irriterende for noen, men for mange er dette blitt en del av selve konsertopplevelsen. Dette er imidlertid bare ett aspekt Yngvar Kjus trekker frem om hvordan digital teknologi har endret opplevelsen av musikk de senere årene.

Hvilke mulighetsrom åpner seg gjennom 2000-tallets nye musikk- og medieteknologier i produksjonen og opplevelsen av musikk? Hvordan har dette innvirkning på hvordan musikken blir skapt, fremført, distribuert og opplevd? Hvordan legger den digitale teknologien til rette for en utvidelse av aktiviteter og opplevelser knyttet til musikk? Dette er tematikker som står sentralt i Kjus’ bok Live and Recorded – Music Experience in the Digital Millennium, med henvisninger til eksempler på gryende overlapping av levende og innspilt musikk etter tusenårsskiftet. Boken tar utgangspunkt i og diskuterer case-studier hovedsakelig fra Norge. De digitale teknologienes muligheter knyttes både til produksjonen av musikk, hvordan den blir formidlet og distribuert, og hvordan dette virker inn på opplevelsen av musikk. Omdreiningspunktet ligger i overgangene mellom levende og innspilt musikk.

Studien avgrenses av den store omveltningen rundt årtusenskiftet i musikkbransjen, hvor musikkens fysiske formater mistet markedsandel til fordel for digitale filer, frem til dagens strømming. Musikkbransjen har måttet tenke nytt omkring distribusjon av musikk. Bransje og utøvere har også måttet tenke nytt omkring forholdet mellom live musikk og utgivelser av innspilt musikk, også med henblikk på hvilke teknologier publikum benytter til sine musikkopplevelser.

Boken utfordrer de tradisjonelle tenkemåtene omkring levende og innspilt musikk, og forfatteren legger vekt på at disse forskjellige uttrykksformene, som tradisjonelt sett er blitt oppfattet som separate, blir utfordret av digitale og mobile innspillingsteknologier, slik at vi i dag kan se en gryende overlapping mellom de to feltene.

Produksjon, opplevelse, formidling

For å vise denne overlappingen av levende og innspilt musikk benytter Kjus seg av innfallsvinkler som omfatter både produksjon, opplevelser og formidling av musikk. Boken viser til ulike strategier og digitale musikk- og medieteknologier som muliggjør krysningen av levende og innspilt musikk. Både fordeler og ulemper diskuteres omkring de ulike strategiene og teknologiene.

I kapittelet «Creating Studios on Stage» gis flere spennende innganger til forskjellige norske artisters bruk av innspilt lyd og innspillingsteknologi på scenen. De to hovedcasene som benyttes for å illustrere dette, er artistene Hanne Hukkelberg og Maja Ratkje. Hukkelberg stiller seg i en tradisjon innen musikken som benytter seg av hverdagslyder som musikalsk materiale i studioinnspillinger, og i boken diskuteres ulike aspekt ved hvordan disse elementene blir overført fra innspilt til live fremføring. Det vises til den musikalske tradisjonen hennes uttrykk er relatert til innen populærmusikk og avant-garde. I Ratkjes tilfelle kommer det tydeligere frem hvordan teknologi, som i utgangspunktet blir benyttet i en studiosammenheng, overføres til scenen. Her gis gode beskrivelser av hvordan hun gjennom improvisasjon og teknologisk manipulasjon av stemmen former sitt eksperimentelle uttrykk. Begge artistene kan sies å være eksperimentelle i sin form, men forfatteren gir også noen eksempler på hvordan lignende bruk av teknologiske løsninger også kan knyttes til mer mainstream utøvere, som for eksempel Jarle Bernhoft.

I kapittelet «Immersing in Performance and Recordings» diskuteres hvordan publikum gis muligheter til å være aktive i sine musikkopplevelser gjennom bruk av digitale og mobile teknologier. De nye innspillingsteknologiene er ikke bare knyttet til musikkproduksjon i tradisjonell forstand, i dedikerte innspillingsstudioer, men også til hvordan publikum i dag er i besittelse av denne type teknologi som til enhver tid gjør det enkelt både å spille inn både lyd og bilde i ulike sammenhenger − gjerne mens man er tilskuer på et arrangement med levende musikk. Kjus viser også hvordan publikums musikkvaner har endret seg med nye distribusjonsformer. Den mobile teknologien og mulighetene for å strømme gir tilgang på enorme mengder musikk til enhver tid. Publikum gis mulighet til både å skape egne spillelister til forberedelser til konsertopplevelser og å følge opp konsertopplevelsene med det samme. Et sentralt poeng i boken ligger i at de nye mobile mediene ikke bare legger til rette for enkel tilgang til en mengde musikk, men også at enkeltpersoner, i større grad enn ved tidligere opptaksteknologi, gir mulighet for opptak og distribusjon av musikk, ikke minst i en konsertsammenheng. Disse aspektene knyttes i boken blant annet til publikums identitet og sosiale relasjoner. En interessant observasjon i dette kapittelet er at det er vesensforskjell på slike publikumsaktiviteter når det kommer til ulike musikksjangre. I kapittelet diskuteres forskjellene mellom jazz, heavy metal og elektronika.

I kapittelet «Bridging Concerts and Records» tar forfatteren tak i en omfattende case som inkluderer Øyafestivalen og deres samarbeid med strømmetjenesten Wimp. Studien går i dybden på hvordan dette samarbeidet har ført til en ytterligere overlapping mellom levende og innspilt musikk gjennom strømmetjenestens live-innspillinger i provisoriske studio − med ulike artister gjennom festivalen. Disse blir så strømmet av Wimp i etterkant av festivalen. Kapittelet viser at musikkformidlere må tenke i nye retninger når det gjelder promotering av artister, samtidig som musikkformidlernes roller og samarbeidsformer er i endring på grunn av den nye digitale teknologien. Det vises i teksten til noen få andre eksempler på tilsvarende tilnærming ved festivaler i Norge. Det finnes sikkert også flere internasjonalt.

Ny innsikt om levende og innspilt musikk

Live and Recorded er utgitt i Palgrave Macmillans serie Pop Music, Culture and Identity. En serie med spesiell vekt på tverrfaglige studier av ulike fenomen innen popmusikken som trekker veksler på sammenhengen mellom fansens vitnesbyrd og akademiske metoder. Studien bygger på omfattende intervjumateriale med informanter fra artist-, produksjons-, formidlings- og publikumssiden i musikkens verden. Bokens teoretiske fundament ligger tverrfaglig mellom medievitenskap, musikkvitenskap og psykologi. Begrepet «mentalisering», slik det i psykologien beskrives som evnen til å trekke slutninger om mentale tilstander hos en selv og andre, som for eksempel følelser eller behov, går som en rød tråd gjennom studien. Det åpne begrepet knyttes både til hvordan artister formidler musikkens følelser til publikum, hvordan musikkformidlere finner publikumsbehov, og hvordan publikum projiserer følelser, identitet og sosiale relasjoner til andre ved deling av sine opplevelser.

Live and Recorded er knyttet til forskningsprosjektet Sky og Scene: Trender i musikkulturen. Kjus’ bidrag gir ny og spennende innsikt i forståelsen av krysningen av musikk og medier både fra artisters, musikkformidleres og publikums perspektiv.

All den tid eksempelmaterialet i boken viser til enkelte caser hvor teknologien benyttes på spesifikke måter, bør boken også inspirere til videre forskning på feltet. Dette gjelder ikke bare hvordan den digitale teknologien benyttes av artister og av formidlere av musikk, men også hvordan dette har innvirkning på publikums aktiviteter og opplevelser i forbindelse med både levende og innspilt musikk, og i overgangen mellom disse. Dette er på ingen måte uttømte felt. Snarere er de i stadig og rask endring. Man må kunne anta å se flere og andre typer eksempler på hvordan dette blir utnyttet også i tiden som kommer.