Det har snudd! Mediebransjen, i hvert fall de som selger aviser, kan endelig feire. Det er 21 år siden de sist kunne juble over at totalopplaget gikk oppover, i 1997.

Dette viser offisielle tall fra bransjen, gjengitt i databasen Medienorge, en oase med data til medieforskerne.

Det er mye mediehistorie som skal skrives for å forklare denne digitale transformasjonen, og det skal vi bidra med i årene som kommer. Og litt lenger inn i fremtiden vil vi også se om man greier å opprettholde både finansieringen av journalistikken og dens samfunnsrolle i overgangen fra papirnyheter til at det digitale står fremst.

På slutten av 1990-tallet var aviser på nett først og fremst eksperimentering. Det var noe man «måtte» gjøre når alle andre var der. De som snakket om at skjermen skulle trumfe papiret, ble ikke tatt på alvor. Når vi nå, en generasjon senere, ser hvordan det digitale overtar, er det nesten vanskelig å forestille seg hvordan det var før – da vi stod og trippet og ventet på avisbudet for å kunne få lese siste nytt.

DIGITALT «OPPLAG»

Det er en brutal historie for mediene som bedrifter og for de ansatte som jobbet/jobber der, og da også for journalistikkens rolle i samfunnet. Mye av inntektene, særlig de fra reklamen, går nå andre steder. Folk flest som er overlesset med gratis digitalt innhold, blir gradvis tvunget til (eller blir vennet til) å betale noe for innholdet de bruker, også for nyheter og journalistisk innhold. Og det er jo selvsagt fordi avisene nå teller med dem som har begynt å få digital tilgang til nyheter, og regner disse som «opplag», at opplagstallene i sum øker.

Mediehistorien om journalistikken i denne overgangen vil handle om kutt, forfall, nye blindsoner og større vansker med å fylle sin samfunnsrolle. Men det vil også handle om innovasjon, nye formidlingsformer, nye journalistiske verktøy for avsløringer og nye roller og interaksjoner med sitt publikum. Samt, det vil også handle om journalistikkens oppmerksomhet og tillit i rivalisering med alt annet slags medieinnhold som vokser frem.

«DIGITAL FØRST»

Den første vitenskapelige artikkelen i dette nummeret tar nettopp for seg et av perspektivene for slike endringer. Aina Landsverk Hagen, Ingrid M. Tolstad og Arne L. Bygdås skriver om «Fra deadline til flowline: En trinn for trinn-analyse av reell endring i en norsk medieorganisasjon». Artikkelen går inn i tradisjonen «newsroom studies» som forsker på hvordan journalister arbeider. Den klassiske studien av Tuchman påviste hvordan nyhetene defineres av kulturen som sitter i veggene i redaksjonen. I Hagen og Tolstads studie fra Moss Avis har de med aksjonsforskning undersøkt en redaksjonell omstilling fra mentalitet styrt av papiravisens logikk og over til å bli «digital først».

MEDIALISERING

Begge de to neste artiklene er om medialisering, og de bidrar i nye retninger som gjør seg gjeldende innen denne forskningen.

Lene Pettersen har skrevet om «Digitalisering: Modernitetens flyttebyrå». Hun tar blant annet for seg hvordan mange uformelle små kontaktpunkter mellom mennesker forsvinner når digitale tjenester og sosiale medier overtar. Praten med kassadama, noen i køen, politibetjenten som tok imot anmeldelsen, og så videre. I sin opprinnelse tok forskningen på medialisering utgangspunkt i hvordan fjernsynet påvirket publikum. Dynamikken mellom nye medier, mennesker og samfunn går nå mye lenger, og ny forskning kaster lys over dette.

Malene Lie har skrevet artikkelen «Mediers betydning i retrospekt: Medialisering som historisk transformasjon og studiet av samtidige fenomener». Hun tar oss også med inn i en utforskning av medialiseringsperspektivet når samfunnstransformasjonen skal studeres. Artikkelen inneholder blant annet noen biter fra en større studie der eldre mennesker er intervjuet om sin mediebruk, inkludert erfaringer når de ser tilbake på endringene av dette gjennom et helt liv. Det kommer noen gode refleksjoner om mediebruk i gamle dager fra den aldrende mannen i traktor som nå har bluetooth-øreplugger slik at han alltid er tilgjengelig på nett.

SKJÆRINGSPUNKTET

Svein Brurås er gjestekommentator i denne utgaven. Som professor i journalistikk tar han for seg utdanningens balanse mellom teori og praksis. Bransjen roper etter praksisutdanning, men hvis man følger dette fullt ut, kan journalistutdanningen ende opp som en høyere yrkesskole. Hva er den akademiske teoriutdanningens verdi for kommende journalister? Dette kommenterer Brurås.

ON THE BEACH

Bonusmaterialet i dette nummeret er essayet fra Lars Nyre og Gunnar Liestøl med den nærmest lyriske overskriften på rim: «Folkeopplysning på stranda med mobilen i handa». Det er Lars Nyre som leker seg på stranda, sammen med sin familie. De tester ut Gunnar Liestøls eksperimentelle app som kan ta deg med på D-dagen i 1944 på Omaha Beach i Normandie. Med mobil kan du gjenoppleve kampene, soldater, grusomheter og se krigsscenene slik det foregikk. Eller ble det egentlig slik? Les testen og diskusjonen i essayet.

Til slutt kan vi som vanlig også by på omtale og kritikk av en ny bok innen medieforskning.