Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Fra deadline til flowline
En trinn for trinn-analyse av endring i en norsk medieorganisasjon
Vitenskapelig publikasjon
av Aina Landsverk Hagen, Ingrid M. Tolstad og Arne L. Bygdås
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan får man til endring i en bransje som har gjort det meste på tilnærmet samme måte i førti år? Inspirert av teorier om liminalitet (Turner, 1986) og metaforisk arbeid presenterer denne artikkelen sju trinn som kan gjøre en organisasjon i stand til å få til varig endring. Betydningen av metaforiske språkpraksiser (Schön, 1993), visuell bevisstgjøring og metrikk-kunnskap diskuteres i lys av empiri fra feltarbeid og aksjonsforskning i Moss Avis, en lokalavis i Amedia-konsernet, som gikk fra en «deadline»-orientert produksjonsprosess til å produsere i det vi kaller «flowline» – en produksjonsflyt som følger nettets rytme, og ikke papiravisas. Både produksjonsvolumet, leserhyppigheten og de ansattes opplevelse av mestring i arbeidshverdagen økte drastisk i løpet av kort tid. Hva er det som gjorde at denne redaksjonen kom over kneika og nå med rette kan si at de har «digital først» som en etablert, kollektiv praksis og tenkemåte?

How do you effect change in an industry that has done things mostly the same way for the last forty years? Inspired by theories on liminality (Turner 1986) and metaphorical work, this article presents seven steps that can bring an organization actual and lasting change. The importance of metaphorical language practices (Schön 1993), visual awareness and knowledge of metrics is discussed in light of empirical data from field work and action research in a Norwegian local newspaper, Moss Avis – part of the Amedia group – which, in four weeks, went from a «deadline»-oriented production process to producing in what we call «flowline» – a production process that follows the rhythm of the internet instead of the print product. The production volume, the number of readers and the employees’ sense of mastering their everyday work life increased drastically over a short period of time. What were the factors that helped this organization achieve this so that they can now rightfully claim to have established «digital first» as an actual collective practice and mindset?

Open access
Digitalisering
Modernitetens flyttebyrå
Vitenskapelig publikasjon
av Lene Pettersen
SammendragEngelsk sammendrag

I digitaliseringsdebatten diskuteres det sjelden hvilke potensielle uintenderte konsekvenser og implikasjoner det kan ha for samfunnsborgerne at vi ikke lenger trenger å befinne oss i de fysiske kontekstene som vi i industrisamfunnet kalte banken, platebutikken, kinosalen, matbutikken eller aviskiosken for å selge eller kjøpe varer, eller tilby eller benytte tjenester. På bakgrunn av strukturelle og teknologiske endringer i det moderne samfunnet blir varer og tjenester i stadig større grad tilgjengelige fra våre sofakroker. Denne teoretiske artikkelen retter et tverrfaglig blikk mot forhold som risikerer å gå tapt når teknologi muliggjør kontekstforflytninger (fra fysiske, offentlige steder til våre hjem) som i sin tur bidrar til at vi har færre sosiale interaksjoner med tilfeldige andre, fremmede mennesker. Denne kontekstforflytningen diskuteres i lys av blant annet Giddens modernitetsteori. Avslutningsvis oppfordres det til å utvikle digitale tjenester med funksjonalitet som stimulerer vårt menneskelige behov for sosial tilknytning.

In the debate about digitalisation, few discuss its potential unintended societal consequences. What are the implications of no longer needing to approach the physical contexts that, back in the industrial society, we used to called the bank, the record shop, the cinema, the grocery store or the newsstand in order to buy such goods or use such services? Due to structural and technological changes in modern society, goods and services are increasingly accessible to the citizens from the comfort of their own homes. This theoretical article takes a cross disciplinary view on which circumstances are likely to be lost when technology enables context movements that, in turn, lead to fewer social interactions with strangers and random people, and discusses this in light of Giddens’s theory of modernity, amongst others. Finally, the paper encourages the development of digital services containing functionality that stimulates our human need for social attachment.

Open access
Mediers betydning i retrospekt:
Medialisering som historisk transformasjon og studiet av samtidige fenomener
Vitenskapelig publikasjon
av Malene Paulsen Lie
SammendragEngelsk sammendrag

Moderne medialiseringsforskning retter søkelyset på mediers delaktighet i sosiokulturelle transformasjoner i samfunnet. Samtidig er forskningsfeltet kritisert for i størst grad å studere samtidige fenomener. Denne artikkelen diskuterer relevansen av medialiseringsperspektiver i synkrone studier i lys av en slik temporal debatt. Artikkelens første del gjennomgår de grunnleggende (tids)forståelsene innen medialiseringsstudier, før den neste delen tar utgangspunkt i kritikken av disse. Artikkelens tredje del argumenterer for episodiske og opplevelsesbaserte studiers plass i medialiseringsstudier. Samlet argumenterer artikkelen for relevansen av et opplevelsesbasert medialiseringsbegrep med fokus på mediers betydning i retrospekt. Den etterspør en kritisk gjennomgang av tidsoppfattelsen i medialiseringsforskningen og bidrar inn i den pågående debatten omkring forskningsretningens påståtte (ir)relevans.

Modern mediatisation research investigates media’s involvement in sociocultural transformations in society. However, the research field is often criticized for focusing on contemporary phenomena. The article discusses the relevance of mediatisation perspectives in synchronous studies in light of such a temporal debate. The article argues for the importance of an experience-based concept of mediatisation that encompasses the lived importance of media as experienced by the individual and in retrospect. It calls for a critical review of the perception of time in contemporary mediation research, and contributes to the ongoing debate around the alleged (ir)relevance of the field of research. The first part of the article discusses the understanding of time in mediatisation studies, and criticism of this. The second part of the article argues for the importance of episodic and experience-based mediatisation studies.

4-2018, årgang 25

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

BokmeldingsRedaktør

Ivar John Erdal, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Eiri Elvestad, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, OsloMet – storbyuniversitetet

Yngvar Kjus, Universitetet i Oslo

Birgit Røe Mathisen, Nord universitet

Jo Sondre Moseng, Høgskolen i Innlandet

Stine Agnete Sand, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon