Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Når vitenskapen skal «ut»
Fra klimarapport til klimajournalistikk
Vitenskapelig publikasjon
av Katherine Duarte og Elisabeth Eide
SammendragEngelsk sammendrag

Et fåtall journalister jobber dedikert med klima- og miljøspørsmål i norske medier, og klimajournalistikk er et relativt nytt felt innen vitenskapsjournalistikken. Denne studien baserer seg på et kvalitativt intervjumateriale som består av semistrukturerte intervjuer med tilsammen seks journalister og fem klimaforskere. Analysen av intervjudataene fokuserer på kommunikasjonsforholdet mellom forskere og journalister, med utgangspunkt i klimapanelets rapporter i 2013−2014. Vi finner at klimaforskere er ganske fornøyde med klimarapporteringen, og at journalistene på sin side ønsker å formidle mer, men at formidlingen blir truet av nedskjæringer som kan føre til svake prioriteringer i redaksjonene.

Only a handful of journalists are dedicated to climate and environmental issues in the Norwegian media, and climate journalism is a relatively new field in scientific journalism. This study is based on qualitative interview material consisting of semi-structured interviews with six journalists and five climate researchers. The analysis of the interview data focuses on the communication relationship between researchers and journalists, based on the IPCC reports in 2013–2014. We find that climate researchers are quite happy with the climate reporting, and that the journalists, for their part, want to communicate this field more broadly, but that the dissemination is threatened by cuts that may lead to lower prioritization by the news desks.

Open access
På barnas side
Nyhetsformidling i Aftenposten Junior
Vitenskapelig publikasjon
av Linda Terese Rosenberg
SammendragEngelsk sammendrag

Eksisterende forskning på nyheter for barn er i hovedsak basert på studier fra andre europeiske land. Gjennom en innholdsanalyse av nyhetssidene i Aftenposten Junior, samt tekstanalyser av tre strategisk utvalgte artikler, bidrar artikkelen med innsikt i hvordan en norsk aktør formidler nyheter til barn. Innholdsanalysen viser at avisen prioriterer utenriksnyheter, særlig politikk og sport. Et kjennetegn er at visuelle elementer og kontekstuelle forklaringer brukes til å sette barn inn i en større verdenssammenheng. Et kvalitativt blikk på innholdsanalysen viser at positive vinklinger er et gjennomgående trekk ved avisen og preger struktureringen av oppslag, bildebruk og nyhetsmiksen. Det bekreftes også av tekstanalysene. Tekstanalysene viser at artikler og reportasjer fortelles fra barnas perspektiv. Barns stemmer fremheves verbalt og visuelt, mens voksne bekrefter det barn forteller. Basert på disse funnene argumenterer jeg for at avisen er med å demokratisere nyhetene, og at den er med å fremheve at også barn er viktige aktører i samfunnet.

Research on children’s news is largely based on studies from other European countries. Through a content analysis of Aftenposten Junior’s news pages and textual analyzes of three articles, the article provides insight into how this Norwegian newspaper conveys news aimed at children. The content analysis reveals that the newspaper is heavily based on foreign news, especially political affairs and sport, and use visual elements and explanations to give its readers a global perspective. A qualitative overview reveals that the structure of articles, pictures used, and the mixture of topics covered all take on positive angles. The textual analysis shows that articles are told from a child’s perspective. Children’s voices are emphasized both in words and pictures, while adult sources give children credit by confirming their stories. Based on these findings I argue that Aftenposten Junior contributes to a democratization of news, as well as emphasizing children’s value in society.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Kim Edgar Karlsen og Fanny Duckert
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for denne artikkelen er dybdeintervjuer med 43 personer som gjennom sin yrkesrolle har havnet i medienes kritiske søkelys. Deltakerne var i utgangspunktet ressurssterke og velfungerende personer. Under mediestormen opplevde de betydelige belastninger og reduksjon i livskvalitet. Denne artikkelen fokuserer på deres mestringsstrategier. Hvordan gikk de frem for å skaffe seg kontroll over relasjonen til media (mediestrategier), sin egen livssituasjon (atferds-strategier) og egne reaksjoner og følelser (mentale strategier)? De fleste brukte flere ulike mestringsstrategier gjennom forløpet. Ingen enkelt strategi viste seg overlegen andre. Bare et fåtall lykkes i å konfrontere mediene. Viktige tiltak for mestring var å gjenerobre kontroll over egen tilværelse, søke sosial støtte og redusere betydningen av mediesaken ved å sette den inn i en større sammenheng og gjennom å gi tilværelsen ny mening.

In-depth interviews took place with 43 initially competent and well-functioning individuals who had been subject to critical media exposure through their professional roles. During the media hunt, they experienced serious stress and loss of quality of life. This article focuses on their coping strategies. How did they try to handle the relationship to the media (media strategies), their general situation (behavioral strategies), and their own reactions and emotions (cognitive strategies)? Most used trial and error and changed their coping strategies along the road. Direct confrontation with the media worked for only a small minority. Most had to recognize their inability to control the media. Most useful seemed to be strategies that helped them to regain control over their day-to-day lives, reducing the impact of the media exposure by changing personal perspective, beginning new activities and/or applying a new meaning to life. Even if most participants reported to have handled the media exposure well and regained good quality of life, addressing the case or experiencing reminders of the case were still painful for most – even five years later.

Kommentar
Open access
Frykten for svenske tilstander
Fra et flerfoldig begrep til en enfoldig politisk kampsak?
av Lotta Johansson

3-2018, årgang 25

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

BokmeldingsRedaktør

Ivar John Erdal, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Eiri Elvestad, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, OsloMet – storbyuniversitetet

Yngvar Kjus, Universitetet i Oslo

Birgit Røe Mathisen, Nord universitet

Stine Agnete Sand, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon