Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Mistillit til den andre siden

Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier
Distrust in the other side
Ideological selectivity in news use and trust in Norwegian «red» and «blue» news media
Stipendiat, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Førstelektor, Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen
Postdoktor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

I denne studien undersøker vi forskjeller i hvordan folk på høyre- og venstresiden forholder seg til nyhetsmedier som er forankret på høyre- eller venstresiden i norsk politikk. Vi studerer hvordan individer med ulike politiske preferanser anser aviser som betydningsfulle og troverdige nyhetskilder. Vi finner klare forskjeller blant folk som plasserer seg på høyre- og venstresiden når det gjelder tillit til en dagsavis på venstresiden (Klassekampen). Vi finner motsatt mønster for en dagsavis assosiert med høyresiden (Dagens Næringsliv), men her er forskjellen mellom venstre- og høyresiden ikke statistisk signifikant. Videre finner vi at forskjellene for Klassekampen modereres noe, men forblir statistisk signifikant dersom vi kontrollerer for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Altså tyder våre funn på at forskjeller mellom høyre- og venstresidens tillit til Klassekampen varierer uavhengig av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Funnene diskuteres i lys av litteraturen om selektiv eksponering og selektiv tillit.

Nøkkelord: tillit til journalistikk, tillit til medier, selektiv eksponering, selektiv tillit, surveydata

A number of studies from the USA have shown that people seek out information that does not challenge their worldview. People are less likely to read and trust media sources they disagree with ideologically. However, we have little knowledge regarding these trends in the Norwegian context. In this study, we examine the relationship between people’s ideology (left/right scale) and their use of and trust in newspapers that have historically been affiliated to the left and the right side of politics. We find clear differences between respondents on the left and the right when it comes to media use and trust in media for a left-leaning paper (Klassekampen). The differences in trust remain significant after controlling for selective exposure. The same differences are not found for a right-leaning newspaper (Dagens Næringsliv). These findings are discussed in light of the literature on selective exposure and selective trust.

Keywords: trust in journalism, trust in media, selective exposure, selective trust, survey research

Introduksjon

Internasjonal forskning har lenge pekt på at folk er selektive i sine møter med mediene (f.eks. Arceneaux & Johnson, 2013; Iyengar & Hahn, 2009; Lazarsfeld, Berelson & Gaudet, 1948). Folk velger, og velger bort, medier og nyhetsinnhold på grunnlag av interesser, kunnskap og partipolitiske sympatier. Selv om denne formen for selektiv eksponering er naturlig adferd, kan den ha store konsekvenser for nyhetsmedienes samlende kraft og kritiske funksjon dersom den får sterke utslag. Forskningen viser også at folk har en tendens til å vurdere medier de er ideologisk uenige med som mindre objektive (Vallone, Ross & Lepper, 1985), og at de derfor har lavere tillit til dem (Arceneaux, Johnson & Murphy, 2012).

I denne artikkelen undersøker vi forskjeller mellom hvordan folk på høyre- og venstresiden anser aviser som betydningsfulle og troverdige nyhetskilder. Vi konsentrerer oss om to aviser som historisk sett er ideologisk «røde» og «blå», henholdsvis Klassekampen og Dagens Næringsliv. Tidligere studier av selektiv eksponering og tillit til norske medier har fokusert på store nyhetsleverandører som ikke har noen tydelig politisk profil, som NRK og TV2 (Karlsen & Aalberg, 2015; Aalberg & Curran, 2012). Fremdeles mangler vi studier som undersøker hvordan folks ideologiske ståsted virker inn på deres vurdering av nyhetsmedier med en tydeligere politisk profil.

I denne artikkelen utforsker vi derfor hva sammenhengen mellom folks og avisenes ideologiske ståsted har å si for tilliten til avisene. Ved å avgrense studien til den ideologiske høyre−venstre-dimensjonen og til to forholdsvis tydelige eksempler på «røde» og «blå» medier, kan vi undersøke i hvilken grad tillit til politiske medier varierer ut i fra distansen mellom mediets politiske profil og folks ideologiske ståsted.

Analysen som presenteres, er gjort i tre ledd: Først undersøker vi sammenhengen mellom folks ideologiske tilhørighet og deres vurdering av Klassekampen og Dagens Næringsliv som en viktig kilde til nyheter. Deretter undersøker vi sammenhengen mellom folks ideologiske tilhørighet og deres tillit til Klassekampen og Dagens Næringsliv som nyhetsmedier. Endelig undersøker vi om variasjon i tillit først og fremst kan forklares av hvor viktig folk opplever at avisene er, eller om man kan ha mer eller mindre tillit til en avis uavhengig av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Altså, om det er sammenheng mellom folks ideologiske tilhørighet og deres tillit til disse avisene, dersom man kontrollerer for i hvilken grad folk faktisk forholder seg til dem som nyhetskilder. Drøftingen av funnene tar utgangspunkt i teorier om ideologisk motivert selektiv eksponering og selektiv tillit.

Ideologisk motivert selektivitet, mediebruk og tillit

Selektiv eksponering

Et sentralt ideal for informasjonsflyten i et demokrati er knyttet til ideen om mangfold. En grunnidé er at et mangfold av nyheter, verdisyn, aktualitets- og debattstoff er en nødvendig forutsetning for at borgere skal kunne ivareta sine demokratiske rettigheter og plikter (Napoli, 1999). I en årrekke har internasjonal forskning derfor forsøkt å undersøke i hvor stor grad borgere møter dette mangfoldet (f.eks. Napoli, 1999; Prior, 2005; Stroud, 2011). Blant de faktorene som avgjør hvilke nyhetskilder folk bruker, spiller selektiv eksponering og tillit en viktig rolle (Waldahl, 1999). Siden tillit er sentralt både for hvilke nyhetsleverandører folk forholder seg til og hvordan de bedømmer nyheter, undersøker vi i denne artikkelen både selektiv eksponering og selektiv tillit.

Selektiv eksponering er en av mange mekanismer folk bruker for å sile ut og velge informasjon. En rekke studier har vist at folk foretrekker nyheter som støtter deres eget bilde av verden (f.eks. Lazarsfeld, Berelson & Gaudet, 1948; Sears & Freedman, 1967; Zillmann & Bryant, 1985). En grunnleggende antagelse om hvorfor folk gjør dette, er at de vil unngå kognitiv dissonans, som kan oppstå dersom de kommer over informasjon som utfordrer deres verdensbilde eller rokker ved det de oppfatter som fakta. På denne måten spiller politisk partitilhørighet og ideologi en viktig rolle i hvordan mediebrukere tolker og vurderer ny informasjon (Slothuus & de Vreese, 2010).

Selektiv eksponering som fenomen har vært grundig studert, særlig i USA (for noen unntak, se f.eks. Skovsgaard, Shehata & Strömbäck, 2016; Trilling, van Klingeren & Tsfati, 2016; Karlsen & Aalberg, 2015). Der har politisk polarisering i kombinasjon med fragmentering av mediebildet bidratt til fremveksten av mediehus med tydelig politisk slagside. En rekke studier undersøker konsekvensene av denne utviklingen (f.eks. Arceneaux & Johnson, 2013; Garrett & Stroud, 2014; Knobloch-Westerwick & Meng, 2009; Levendusky, 2013; Mummolo, 2016). Hovedtendensen i forskningen bekrefter tesen om at folk foretrekker nyheter som støtter deres syn på verden. Hvis de har muligheten, velger folk nyheter som sammenfaller med deres tidligere overbevisninger.

Innsiktene fra amerikanske studier er ikke umiddelbart overførbare til hjemlige forhold. Det er store kulturelle og politiske forskjeller mellom Norge og USA. Mens USA har et topartisystem som forsterker politisk polarisering (f.eks. Levendusky, 2013), har Norge et flerpartisystem med sterke tradisjoner for parlamentarisk samarbeid og brede politiske forlik preget av en konsensuskultur (Karlsen & Aalberg, 2015, s. 120). Norge har også et langt mindre polarisert medielandskap enn USA, og nordmenn har alltid hatt høy tillit til offentlige institusjoner, noe som delvis smitter over på mediene (Strömbäck & Aalberg, 2008).

USA har i tillegg et svært annerledes mediesystem enn Norge. Det amerikanske mediemarkedet er kjennetegnet av en tilbaketrukket statlig rolle, sterk markedskontroll og stort spillerom for private aktører og kommersielle interesser (Hallin & Mancini, 2004). USA har ingen sterk allmennkringkaster, mens Norge har en av de sterkeste allmennkringkasterne i verden, noe som kan dempe de problematiske sidene ved selektiv mediebruk (Bos, Kruikemeier & de Vreese, 2016).

Det finnes noen nevneverdige norske bidrag til forskningen. Valgundersøkelsen 2013 fant at høyresidens velgere har større tiltro til TV2 som nyhetstilbyder enn venstresidens velgere har (Karlsen & Aalberg, 2015). Undersøkelsen fant også en «ikke ubetydelig seleksjon basert på ideologiske preferanser [...]» (Karlsen & Aalberg, 2015, s. 132). Resultatet peker mot at venstreorienterte velgere nedvurderer TV2 og oppvurderer NRKs viktighet som informasjonskilde, mens høyreorienterte velgere oppvurderer TV2 og nedvurderer NRK. Iversen og Knudsen (2017) har også undersøkt hvorvidt nordmenn velger å lese nyheter om sitt eget parti eller negative nyheter, dersom de får valget mellom de to typene gjennom ulike nyhetsartikler i en eksperimentell sammenheng. Andre eksperimenter har undersøkt hvilke faktorer som har størst innflytelse på hvilke saker folk velger å lese, som enighet i sak, tiltro til parti eller nyhetskilde, eller type nyheter (Knudsen, Johannesson & Arnesen, 2017).

Det er imidlertid ingen norske studier som har tatt for seg selektiv eksponering til medier som er tydelig forankret på venstresiden eller høyresiden av politikken. Karlsen & Aalberg (2015) argumenterer for at NRK av flere anses som «venstrevridd». Selv om et slikt inntrykk nok har vært gjeldende for deler av befolkningen, har NRK ingen formelle historiske bindinger eller en uttalt ideologisk profil. I denne studien ser vi derfor nærmere på to aviser som historisk har vært tydelig forankret på hhv. venstresiden og høyresiden av politikken, og som har en ideologisk profil som lesere både til høyre og til venstre trolig vil oppfatte likt.

Med bakgrunn i tidligere studier antar vi at folk oppfatter nyhetsmedier som deler deres politiske orientering som viktigere nyhetskilder enn nyhetsmedier de er politisk uenig med. Vi vil altså undersøke hvorvidt ideologisk avstand mellom avis og publikum henger sammen med folks bruk av avisen. Siden vi imidlertid ikke har et direkte mål på mediebruk eller eksponering i undersøkelsen vår, tar vi utgangspunkt i folks vurdering av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Mer konkret vil vi undersøke følgende hypoteser:

H1a: Folk på venstresiden mener nyhetsmedier på venstresiden er en viktigere kilde til nyheter enn folk på høyresiden.

H1b: Folk på høyresiden mener nyhetsmedier på høyresiden er en viktigere kilde til nyheter enn folk på venstresiden.

Selektiv tillit og mistillit

I denne artikkelen forstår vi tillit som folks vilje til å overlate noe som er verdifullt for dem, i andres hender (Grimen, 2009). Å ha tillit til en aktør eller en institusjon innebærer sårbarhet og risiko. Man forventer at den man har tillit til skal handle på et gitt vis, uten at man kan ta fullstendige forholdsregler (Mayer, Davis & Schoorman, 1995). Å ha tillit til mediene innebærer at folk stoler på at den informasjonen de bidrar med, er relevant og sannferdig. Folk har ikke anledning til å innhente eller sjekke all nødvendig informasjon selv, og de må derfor stole på at mediene gjør dette for dem.

Selektiv tillit beskriver hvordan folks tillit ikke er tilfeldig fordelt, men avhengig av deres holdninger og verdier. Folk velger for eksempel å stole på politikere og partier de er enige med og identifiserer seg med (Warren, 2018). Selektiv tillit til mediene beskriver folks tendens til å stole mer på informasjon de er enig med enn informasjon de er uenig med.

Begrepet selektiv tillit skiller seg tydelig fra det mer brukte begrepet selektiv eksponering. I debatter om selektiv eksponering er det gjerne ansett som et demokratisk ideal at borgernes holdninger og meninger utfordres, mens man samtidig anerkjenner at dette ikke er noe man kan forvente at folk faktisk gjør til enhver tid. Dersom man er en lojal velger, ønsker man kanskje ikke alltid å bruke den ledige tiden man har til avislesing, til å oppsøke informasjon som utfordrer det man allerede mener.

At folk har lavere tillit til informasjon de er uenig i, gir derimot større grunn til bekymring. En logisk konsekvens av mistillit til den andre sidens informasjon, er tanken om at den andre siden ikke bare har en annen mening, men at de lever i villfarelse og tar objektivt feil, siden de tar til seg informasjon som ikke er til å stole på (Coleman, 2012). Nyhetsmediene trenger folkets tillit for å fungere som demokratisk infrastruktur (Kohring & Matthes, 2007; Strömbäck, 2005). Om folk skal bruke journalistikk som en kilde til informasjon og et grunnlag for beslutninger, må de nødvendigvis stole på at informasjonen de får, er korrekt, redelig og rettferdig presentert. Det er også ønskelig at folk har en felles forståelse av de problemer og utfordringer som samfunnet står overfor.

Tsfati og Cappella (2003) har vist at generell mistillit til mediene fører til at folk i mindre grad oppsøker «mainstream» nyhetsmedier, men også at de som har lavest tillit til mediene, i større grad oppsøker nisjemedier (Tsfati & Cappella, 2003). I en annen studie snur Tsfati og Cappella (2005) på problemstillingen og spør hvorfor så mange fortsatt følger «mainstream»-media, selv om de har lav tillit til dem. De konkluderer med at forbindelsen mellom selektiv eksponering og tillit avhenger av folks motivasjon for å oppsøke mediene.

Selv om tilliten til «mediene» som stor kategori er lav i en rekke land (f.eks. Newman et al., 2017), er det grunn til å tro at folks tillit til de enkelte nyhetsmediene vil variere. Det er også grunn til å tro at folk ikke bare oppsøker bestemte nyhetskilder på grunnlag av sine politiske meninger – altså at de handler i tråd med antagelser om politisk selektiv eksponering – men at de også stoler mer eller mindre på bestemte nyhetskilder basert på politiske meninger – altså at de utviser en form for selektiv tillit.

Tidligere studier har vist at både mediets profil og leserens politiske holdninger påvirker hvor mye en leser stoler på en nyhetssak (Turcotte, York, Irving, Scholl & Pingree, 2015). Det er dermed grunn til å anta at folk vil stole litt for mye på nyheter som er produsert av kilder de er politisk enige med, og litt for lite på nyheter produsert av kilder de er politisk uenige med. Eksempelvis er den konservative TV-kanalen Fox News nyhetskilden i USA med både mest og minst tillit, avhengig av om man spør folk på høyresiden eller venstresiden (Turcotte et al., 2015).

Et sentralt funn i litteraturen om tillit til mediene er at folk ofte oppfatter balansert nyhetsinnhold som venstrevridd eller høyrevridd, selv når saker er balanserte og begge sider kommer like mye til orde. Dette fenomenet er kjent som «the Hostile Media Effect» (Vallone et al., 1985). Blant annet viser Arceneaux et al. (2012) at amerikanske TV-seere vurderer innhold fra kanaler med en ideologisk profil, som Fox News og MSNBC, som mer partiske dersom kanalen representerer «den andre siden» (det de kaller en «oppositional media hostility»), og at de derfor stoler mindre på slike medier.

Det er rimelig å anta lignende tendenser for norske aviser med tydelige ideologiske profiler. Vi kan anta at folks tillit til avisene vil variere etter hvor stor avstand det er mellom deres egne meninger og avisens ideologiske profil, på lik linje med folks vurdering av politiske partier (se f.eks. Downs, 1957).

På grunnlag av teorien om at folk vil vise ulik grad av tillit til nyhetsmedier med utgangspunkt i deres eget og nyhetsmedienes ideologiske ståsted, kan vi forvente at ideologisk avstand mellom en avis sitt grunnsyn og folks politiske plassering henger sammen med hvor høy tillit folk har til avisen.

Vi arbeider altså ut i fra en modell der vi antar at folks tillit til ideologiske medieaktører henger sammen med den ideologiske avstanden mellom aktøren og respondenten (Downs, 1957). Her antar vi at jo lengre til venstre (høyre) en person står ideologisk, desto mindre (mer) stoler personen på en avis som står til høyre (venstre). Dette leder oss til følgende hypoteser:

H2a: Folk på venstresiden har mer tillit til nyhetsmedier på venstresiden enn folk på høyresiden.

H2b: Folk på høyresiden har mer tillit til nyhetsmedier på høyresiden enn folk på venstresiden.

Tsfati og Cappella (2003, 2005) har indikert at (amerikanske) folk bruker nyhetsmedier selv om de ikke stoler på dem. Basert på disse funnene presenterer vi en modell der vi antar at tillit og eksponering (her operasjonalisert som viktig kilde til nyheter) henger sammen: Jo viktigere en avis er som kilde til nyheter, desto mer tillit har man til avisen. Samtidig antar vi at eksponering (viktighet som kilde til nyheter) og tillit til en avis er ulike fenomener, og at man kan ha høy tillit til en avis selv om man ikke vurderer den som en viktig kilde til nyheter, og vice versa. På den måten antar vi at effekten av eksponering ikke overstyrer effekten av selektiv tillit. Altså antar vi at folk vil ha høy tillit til en avis de opplever at de er enig med politisk, selv om de ikke nødvendigvis opplever avisen som en viktig kilde til nyheter. Dette leder oss til følgende hypoteser:

H3a: Folk på venstresiden har mer tillit til nyhetsmedier på venstresiden enn folk på høyresiden – også når man kontrollerer for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter.

H3b: Folk på høyresiden har mer tillit til nyhetsmedier på venstresiden enn folk på høyresiden – også når man kontrollerer for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter.

Røde og blå aviser i Norge

I Norge har avisene og journalistikken gått fra å være kanaler for partiene i partipressens tid, til å bli profesjonelle aktører som forfølger et ideal om objektivitet og uavhengighet fra mektige aktører, som politiske partier (Allern, 2001). Dagens medier etterstreber å være, og er i stor grad, selvstendige aktører (Karlsen & Aalberg, 2015, s. 121).

Det er imidlertid ikke spesielt lenge siden partipressens tid i Norge. Fortsatt kan man finne spor etter avisenes partipolitiske fortid både i formålsparagrafer, interessefelt og dekning. I noen tilfeller er det politiske fortsatt eksplisitt til stede, om enn ikke med direkte kobling til noe politisk parti. Et tydelig eksempel er Klassekampen, som etter eget utsagn skal være «venstresidens dagsavis».

I denne artikkelen tar vi spesielt for oss Klassekampen og Dagens Næringsliv for å undersøke hva velgere med ulikt ideologisk ståsted mener om avisene og i hvilken grad de har tillit til dem. Disse to avisene vil kunne gi en god pekepinn for å undersøke de hypotesene vi presenterer. Avisene har ulike ideologiske tilknyttinger, men er like når det gjelder format (begge avisene har en ikke-tabloid profil) og dekningsområde (begge avisene er riksaviser). Når det gjelder opplagstall, er imidlertid de to avisene ganske ulike, da Dagens Næringsliv har vesentlige høyere opplagstall enn Klassekampen (Medienorge.no, 2018).

Dagens Næringsliv er en publikasjon som tradisjonelt har vært assosiert med høyresiden av politikken på grunn av avisens interessefelt, som opprinnelig var handels- og sjøfartsfeltet (Norges Handels og Sjøfartstidende inntil 1987). Avisen har senere fortsatt med en bred dekning av næringsliv. Den har lenge vært profilert som en avis for landets beslutningstakere, redere, ledere og næringslivsaktører, og har vært en sentral debattarena for økonomisk politikk. Både på lederplass og i redaksjonelle prioriteringer har avisen en klar «blå» profil (Flo, 2010). Avisen har også på lederplass flere ganger oppfordret sine lesere til å stemme borgerlig.

Klassekampen er historisk sett tydeligere politisk forankret enn Dagens Næringsliv. Klassekampen er kjent som «venstresidas dagsavis» og fungerte lenge som partiavis for AKP-ml i 1969. Det politiske partiet Rødt har fortsatt en betydelig eierandel. Både i kommentar- og nyhetsstoff har avisen en tydelig «rød» profil (Flo, 2010).

Data og Metode

For å teste våre seks hypoteser har vi tatt utgangspunkt i variabler som inngikk i en representativ online surveyundersøkelse fra mars 2014 (N=842): Norsk medborgerpanels andre runde (Ivarsflaten, 2014). Norsk medborgerpanel er et høykvalitets forskningsbasert opinionspanel ved Universitetet i Bergen som undersøker norske medborgeres holdninger tre ganger i året. Vi konsentrerer oss her om variabler som måler folks vurdering av hvor viktig ulike kilder er som kilder til nyheter, og folks tillit til ulike norske medier.

3372 personer deltok i Norsk medborgerpanels andre runde (panelresponsrate= 69 %). 840 av disse respondentene ble tilfeldig trukket ut til et underutvalg om mediebruk og holdninger til velferdstjenester. Respondentene var rekruttert til panelets første runde (høsten 2013) ved postrekruttering som ble sendt til et tilfeldig utvalg av 25 000 personer over 18 år som er registrert i det norske folkeregisteret, med en rekrutteringsprosent på 20 prosent. For mer informasjon om datainnsamlingen viser vi til Norsk medborgerpanels metodedokumentasjon (Høgestøl & Skjervheim, 2014). Dataene er fritt tilgjengelige via Norsk senter for forskningsdata.

Avhengige variabler

For å undersøke selektiv eksponering har vi benyttet oss av et spørsmålsbatteri som spør hvor viktig folk vurderer at ulike nyhetsmedier er som kilde til nyheter: «Hvor viktig er følgende medier for deg som en kilde til nyheter?» Respondentene ble bedt om å svare på en fempunktsskala (opprinnelig stilt motsatt vei: 1= Ikke viktig i det hele tatt, 2= lite viktig, 3= noe viktig, 4= viktig, 5= svært viktig).

Her må det påpekes at variablene spør om hvor «viktig» ulike medier er og på den måten ikke nødvendigvis fanger opp hvor hyppig nordmenn bruker disse mediene, eller på hvilken måte de bruker dem. Man kan vurdere et nyhetsmedium som en viktig kilde til nyheter uten å bruke kilden daglig. Flere har også pekt på utfordringer med den eksterne validiteten til ulike måter å måle eksponering på (f.eks. Prior, 2009; de Vreese & Neijens, 2016). Selv om variablene vi bruker vil gi indikatorer på folks eksponering til ulike medier, er vi forsiktig med konklusjoner om at vi fanger folks faktiske bruk av disse mediene. Når vi i analysen henviser til eksponering, mener vi altså hvor viktig kilden er som kilde til nyheter. Tillit til medier måles både med ulike spørsmålsbatterier som fanger en rekke dimensjoner av tillit (f.eks. Kohring & Matthes, 2007), og med et spørsmål som spør direkte om tillit til medier generelt eller spesifikke medier (f.eks. Tsfati & Cappella, 2005). Vi har tatt utgangspunkt i et spørsmålsbatteri som spør direkte om folks tillit til ulike nyhetskilder: «Hvilken grad av tillit har du til følgende medier?» på en fempunktsskala (opprinnelig stilt motsatt vei: 1= Ingen tillit i det hele tatt, 2= lite tillit, 3= noe tillit, 4= høy tillit, 5= svært høy tillit). Også her har vi tatt utgangspunkt i Dagens Næringsliv og Klassekampen. Disse variablene fanger folks generelle tillit til de ulike avisene, men skiller ikke mellom dimensjoner av tillit som angår journalistisk profesjonalitet og etterrettelighet, eller om avisen favoriserer bestemte partier og standpunkter.

Forklaringsvariabler

Den mest sentrale uavhengige variabelen (det som påvirker) i denne studien er folks plassering på den politiske skalaen, målt med spørsmålet: «I politikken snakker man ofte om ’venstresiden’ og ’høyresiden’. Nedenfor er en skala der 0 representerer de som står helt til venstre politisk, og 10 representerer de som står helt til høyre politisk. Hvordan vil du plassere deg selv på en slik skala?».

I regresjonsmodellene vi presenterer i analysen, inkluderer vi også kontrollvariabler som måler alder, kjønn, utdanning og politisk interesse. Det innebærer at vi tar høyde for at eventuelle forskjeller vi observerer, kan være forbundet med klassiske demografiske forskjeller som kjønn, alder og utdanning. Politisk interesse har også vært en sentral variabel i tidligere studier av selektiv eksponering (f.eks. Skovsgaard et al., 2016) og tillit til medier (Hanitzsch, van Dalen & Steindl, 2017). Samtlige av regresjonsmodellene som presenteres, er vektet for kjønn, alder og utdanning for å være representativ for den norske befolkningen over 18 år.

Empiriske analyser: selektiv eksponering og tillit

Røde og blå aviser som viktige kilder til nyheter

De to første hypotesene (H1a og H1b) antar at det er forskjeller i nordmenns bruk av Klassekampen og Dagens Næringsliv, basert på hvorvidt de ideologisk plasserer seg til venstre eller til høyre i venstre–høyre-dimensjonen av norsk politikk. Figur 1 illustrerer resultatet fra to ulike OLS-regresjonsmodeller, og viser gjennomsnittlig rapportering av hvor viktig avisene Dagens Næringsliv og Klassekampen er som kilde til nyheter, fordelt på respondentenes plassering av seg selv på den politiske høyre−venstre-skalaen. Den sorte horisontale linjen viser gjennomsnittet. Det grå feltet rundt indikerer 95 % konfidensintervaller. Det grå feltet angir altså innenfor hvilket intervall vi med 95 % sikkerhet kan anta at variasjonene er tilfeldige eller reelle. Dersom konfidensintervallene overlapper, må vi være forsiktige med å anta at sammenhengene er statistisk signifikante. Det innebærer at vi ikke kan anta å finne de samme forskjellene i populasjonen som helhet (alle stemmeberettigede nordmenn). Konfidensintervaller som ikke overlapper, er imidlertid statistisk signifikante. Hele modellen vises i tabell A1 i appendiks.

Det første vi kan merke oss, er at forskjellen mellom respondenter på venstresiden og høyresiden er signifikant for Klassekampen, men ikke for Dagens Næringsliv. Respondenter plassert på venstresiden er mer tilbøyelig til å vurdere Klassekampen som en viktig kilde til nyheter enn respondenter på høyresiden. I snitt vurderer respondenter som plasserer seg helt til venstre Klassekampen som en «lite viktig» kilde til nyheter, mens respondenter som plasserer seg helt til høyre i snitt vurderer Klassekampen som «ikke viktig i det hele tatt». Figur 1 gir dermed klar støtte til hypotesen om at velgere som plasserer seg på venstresiden, mener aviser med historiske bånd til venstresiden, altså Klassekampen, er en viktigere kilde til nyheter enn velgere som plasserer seg på høyresiden (H1a).

I Figur 1 ser vi også tendenser til at det er forskjeller mellom høyre- og venstresidens bruk av Dagens Næringsliv, ettersom respondenter plassert på høyresiden vurderer avisen som en litt viktigere kilde til nyheter enn respondenter på venstresiden. Forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Med andre ord finner vi tendenser, men ikke tilstrekkelig støtte for hypotesen om at velgere på høyresiden mener Dagens Næringsliv er en viktigere kilde til nyheter enn velgere på venstresiden (H1b).1

Videre er effekten av politisk interesse statistisk signifikant for både Klassekampen og Dagens Næringsliv (se tabell A1 i Appendiks). Jo høyere politisk interesse, desto viktigere er avisene som kilde til nyheter.2 Effekten av høyere utdanning er kun statistisk signifikant for Dagens Næringsliv. Jo høyere utdanning, desto viktigere er Dagens Næringsliv som kilde til nyheter.

Figur 1. Plassering på politisk skalas predikering av innbyggeres tillit til hhv. Klassekampen og Dagens Næringsliv. OLS-regresjonsmodeller (vektet). Kommentar: Figurene bruker vektet data. Modellen inneholder kontrollvariablene kjønn, alder, utdanning og politisk interesse. Grå felt indikerer 95 % konfidensintervall.

Tillit til røde og blå medier

Figur 2 viser gjennomsnittlig tillit til hhv. Dagens Næringsliv og Klassekampen, fordelt på respondentenes plassering på den politiske skalaen. Figur 2 viser at det er tydelige og statistisk signifikante forskjeller mellom venstre- og høyresidens tillit til Klassekampen. Respondenter på venstresiden stoler mer på Klassekampen enn respondenter på høyresiden. Respondenter plassert helt til venstre har noe mellom «høy tillit» og «noe tillit» til Klassekampen, mens respondenter plassert helt til høyre i snitt har «lav tillit» til Klassekampen. Når det gjelder tillit til Dagens Næringsliv, går forskjellene mellom høyre- og venstresiden i den antatte retningen, men disse forskjellene er ikke statistisk signifikante. Vi finner med andre ord støtte for antakelsen om at venstresidens velgere stoler mer på Klassekampen enn høyresidens velgere gjør (H2a), samtidig som vi ikke finner støtte for antakelsen om at høyresidens velgere stoler mer på Dagens Næringsliv enn venstresidens velgere gjør (H2b). Vi finner også en statistisk signifikant effekt av utdanning når det gjelder tillit til Dagens Næringsliv, men ikke Klassekampen. Høyere utdanning predikerer høyere tillit til Dagens Næringsliv (se tabell A2 i Appendiks).

Figur 2. Plassering på politisk skalas predikering av innbyggeres tillit til hhv. Klassekampen og Dagens Næringsliv. OLS-regresjonsmodeller (vektet). Kommentar: Figurene bruker vektet data. Modellen inneholder kontrollvariablene kjønn, alder, utdanning og politisk interesse. Grå felt indikerer 95 % konfidensintervall.

I Figur 3 undersøker vi vår siste hypotese: at selektiv tillit henger sammen med, men likevel er et forskjellig fenomen fra selektiv eksponering. La oss først nevne at tillit og viktighet som nyhetskilde korrelerer moderat og positivt (Klassekampen: r=,47, p=,000; Dagens Næringsliv: r=,40, p=,000). Dette tyder på at viktighet som nyhetskilde og tillit er ulike fenomener. Figur 3 viser samme analyse som Figur 2, men med avisenes viktighet som nyhetskilde inkludert som kontrollvariabel. I begge modeller er betakoeffisientene for viktighet som nyhetskilde signifikante og positive (Klassekampen: b=,38, p=,000; Dagens Næringsliv: b=,25; p=,000), noe som indikerer at jo viktigere avisen er som kilde til nyheter, desto høyere tillit har man til avisen. Samtidig viser Figur 3 samme mønster som Figur 2 for både Dagens Næringsliv og Klassekampen. Altså finner vi at ideologisk plassering predikerer folks tillit til Klassekampen – også når vi kontrollerer for hvor viktig Klassekampen er som kilde til nyheter.3 Her må vi påpeke at forskjellene mellom høyre- og venstresiden er mindre, sammenlignet med Figur 2. Dette tyder på at viktighet som kilde til nyheter modererer disse forskjellene noe.4 Forskjellene mellom høyre- og venstresidens tillit til Dagens Næringsliv går fortsatt i den antatte retningen, men gir heller ikke her et statistisk signifikant utslag (hele modellen vises i tabell A3 i appendiks).

Figur 3. Plassering på politisk skalas predikering av innbyggeres tillit til hhv. Klassekampen og Dagens Næringsliv, kontrollert for hvor viktig avisene er som kilde til nyheter. OLS-regresjonsmodeller (vektet). Kommentar: Figurene bruker vektet data. Modellen inneholder kontrollvariablene kjønn, alder, utdanning, politisk interesse og avisens (enten Klassekampen eller Dagens Næringsliv) viktighet som kilde til nyheter. Grå felt indikerer 95 % konfidensintervall.

Diskusjon

Vi har i denne artikkelen bidratt med ny kunnskap om hvordan velgere på venstresiden og høyresiden av politikken vurderer aviser med forskjellig politiske profiler. Vi har undersøkt forskjeller mellom venstresiden og høyresidens vurderinger av aviser med en tydelig ideologisk profil når det gjelder tillit og betydning som kilde til nyheter. Vi har også belyst om variasjoner i tillit til disse avisene først og fremst kan forklares av hvor viktige folk mener at de er som kilder til nyheter, eller om folks tillit til avisene er uavhengig av dette.

Ved å fokusere på en «rød» og en «blå» avis finner vi betydelige forskjeller i tillit, avhengig av hvor folk plasserer seg selv politisk. Vårt tydeligste funn er at tilliten til Klassekampen spriker. Høyresidens velgere har betydelig lavere tillit til Klassekampen som nyhetsleverandør. I tråd med tidligere forskning fra USA (f.eks. Arceneaux et al., 2012; Iyengar & Hahn, 2009) og Norge (Karlsen & Aalberg, 2015) peker dette på at teorier om selektiv eksponering og selektiv tillit også har relevans i Norge. Vi finner samme antydninger for Dagens Næringsliv. Her er imidlertid forskjellene mellom venstresiden og høyresiden mindre tydelige og ikke statistisk signifikante.

Videre finner vi at forskjellene for Klassekampen modereres noe, men forblir statistisk signifikante om vi kontrollerer for hvor viktig kilde til nyheter folk vurderer at avisen er. Funnene tyder på at tillit til nyhetsmedier vil variere uavhengig av eksponering. I tråd med Tsfati og Cappella (2003, 2005) finner vi altså at selektiv eksponering og tillit er ulike fenomener som henger sammen. Eksponering ser ut til å moderere, men ikke overstyre, tillit. Denne sammenhengen bør undersøkes nærmere i fremtidige studier − gjerne i lys av teorier om «hostile media effects» (Vallone et al., 1985).

En mulig forklaring på hvorfor vi finner store forskjeller for Klassekampen og ikke Dagens Næringsliv, kan være at Klassekampen og Dagnes Næringsliv ikke er ansett som like «ekstreme», eller like tydelig politisk plassert. Det er mulig at vi hadde sett det samme mønsteret for venstresiden dersom norske avislesere kunne velge en avis som var «høyresidas dagsavis». Samtidig viser robusthetsanalysene våre samme mønster for selektiv eksponering til Dagsavisen, som historisk er tilknyttet venstresiden, men ikke for Aftenposten, som historisk er tilknyttet høyresiden. Dette er to aviser som gjerne forbindes med en mer moderat venstre- og høyreprofil (se Figur A2 i appendiks). En annen mulig forklaring kan derfor være en norsk forekomst av at høyresidens velgere er mindre tolerante enn venstresidens velgere, slik internasjonal forskning på politisk toleranse tyder på (f.eks. Crawford & Pilanski, 2014).

Når vi kan påvise at norske mediebrukere har selektiv tillit til nyhetsprodusenter basert på ideologisk ståsted, reiser det også nye spørsmål og bekymringer for medienes rolle. Mistillit til den andre sidens informasjonskilder kan være et symptom på mistillit mot den andre sidens motiver, og en indikasjon på en skadelig polarisering.

Så hvorfor er ikke Norge i samme situasjon som USA, selv om også Norge har nyhetsmedier med en klar ideologisk profil? En forklaring kan være at Norge ikke har store fjernsynskanaler som minner om Fox News eller MSNBC i USA. Samtidig har Norge et annet politisk system og mediesystem enn USA. Blant annet har ikke USA en sterk allmennkringkaster på linje med NRK. En studie fra Nederland peker på at sterke allmennkringkastere kan dempe de problematiske sidene ved selektiv mediebruk (Bos, Kruikemeier & de Vreese, 2016).

Vi finner også en sammenheng mellom utdanning og tillit til, samt betydning av, Dagens Næringsliv som nyhetskilde. Samtidig finner vi en sammenheng mellom politisk interesse og betydning av Klassekampen og Dagens Næringsliv som nyhetskilde, noe som tyder på at det først og fremst er politisk interesserte personer som vurderer avisene vi har sett på som betydningsfulle. Vi finner også indikasjoner på at politisk interesserte personer på høyresiden er mer tilbøyelig til å vurdere Klassekampen som en mindre viktig kilde til nyheter.

Et relevant spørsmål som fremtidig forskning kan belyse, er om det først og fremst er nordmenn med høy politisk interesse som velger aviser på venstre eller høyresiden, og om de velger slike aviser som supplement til andre nyhetsmedier. Dersom selektiv eksponering til nyhetsmedier med en klar ideologisk profil er et supplement, er ikke nødvendigvis selektiv eksponering problematisk i Norge. Samtidig er det relevant å belyse sammenhenger mellom venstresiden og høyresidens bruk av og tillit til alternative medier, som Document.no og Resett.no. Er det slik at alternative medier er et supplement til andre nyhetsmedier?

Selv om våre funn ikke er direkte sammenlignbare med USA, tyder de på at det er en sammenheng mellom ideologisk uenighet og tillit til medier også i Norge. Slik sett kan en stille seg skeptisk til at aktører på både venstre- og høyresiden nå etablerer publikasjoner som har sterke ideologiske føringer. Politiske partier, tenketanker og lignende miljøer har i større grad enn før begynt å beskjeftige seg med virksomhet som tidligere var forbeholdt aviser. At partier som Arbeiderpartiet og Høyre lager radiolignende innhold på podkast, Tankesmien Agenda har en nettavis med høy publiseringsfrekvens på saker, og at det konservative magasinet Minerva satser på sin egen nettavis, er eksempler på en slik utvikling. Fremtidige studier bør undersøke disse informasjonskildene med tanke på eksponering og tillit.

Begrensninger og fremtidig forskning

Selv om dette datamaterialet er landsrepresentativt, er det viktig å nevne at dette kun er et enkelt spadestikk. Det er en punktmåling i folks tillit til de aktuelle publikasjonene, og man bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Samtidig viser også lignende undersøkelser av selektiv eksponering fra 2016 og 2017 (Knudsen, Johannesson & Arnesen, 2017) at Klassekampen utpeker seg på den måten vi har vist i denne artikkelen.

Folk har forskjellig tillit til forskjellige aviser. Det er grunn til å tro at disse forskjellene i tillit også gjør seg gjeldende for andre nyhetskilder, noe fremtidige studier bør ta for seg. Dette peker samtidig på mulige svakheter ved studiens eksterne validitet. Det kan tenkes at studien ville gitt andre konklusjoner for selektiv tillit dersom vi hadde inkludert andre aviser, som eksempelvis Dagsavisen (venstresiden) og Finansavisen (høyresiden). Fremtidige studier bør derfor undersøke hvorvidt resultatene for tillit holder for andre aviser.

En annen begrensning som bør trekkes frem, er at hvordan en spør etter og måler eksponering og tillit på ingen måte er uproblematisk. I denne studien har vi spurt respondentene rett frem hvor mye de stoler på ulike publikasjoner og hvor viktig disse publikasjonene er som kilde til nyheter. Vi vet derfor ikke hvor ofte respondentene bruker disse mediene. Når det gjelder tillit, kan man videre argumentere for at dette er en for direkte måte å gå frem på, og at man burde ha et mer nyansert begrep for tillit som også inkluderer flere dimensjoner. Vi kan eksempelvis ikke skille mellom hvorvidt «lav» tillit her kan indikere at man mener journalistene er lite profesjonelle, eller om man forventer at innholdet er vridd og således ikke ivaretar ens interesser på samme måte som medier uten klare ideologiske profiler. Nettopp på grunn av slike begrensninger er det nødvendig med studier som eksperimenterer med andre måter å måle tillit på.

Til sist vil vi anbefale fremtidig forskning å ta i bruk kvalitative metoder, som fokusgrupper eller åpne spørsmål i spørreundersøkelser, for å undersøke hvordan folk med sterk partitilhørighet og -lojalitet snakker om forskjellige nyhetskilder, både de nyhetskildene de selv stoler på, og de som de har mindre tillit til. Dette kan gi en rekke nye innsikter som videre kan undersøkes gjennom spørreundersøkelser. Det er også behov for målinger over tid. Denne studien er ikke longitudinell, men vi håper den kan fungere som en tidlig målestokk for fremtidige undersøkelser.

Appendiks

Tabell A1.

Ideologisk ståsteds predikering av innbyggeres eksponering til Klassekampen og Dagens Næringsliv. OLS-regresjonsmodeller (vektet)

KlassekampenDNKlassekampenDN
Plassering på politisk skala-.15***(.018).035(.024)-.15***(.017).043(.025)
Alder-.019(.022)-.061(.036)
Høy utdanning.11(.066).38***(.1)
Interesse for politikk.18***(.048).2**(.067)
Konstant2.3***(.11)2***(.14)1.7***(.21)1.4***(.33)
Observasjoner793795755757
R 2 .15.0043.19.058

Standardfeil i parentes. * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

Tabell A2.

Ideologisk ståsteds predikering av innbyggeres tillit til Klassekampen og Dagens Næringsliv. OLS-regresjonsmodeller (vektet)

KlassekampenDNKlassekampen DN
Plassering på politisk skala-.16***(.024).028(.027)-.16***(.024).032(.027)
Alder-.026(.025)-.021(.026)
Høy utdanning.11(.085).25**(.083)
Interesse for politikk.0038(.072)-.018(.077)
Konstant3.7***(.15)3.3***(.17)3.8***(.35)3.4***(.32)
Observasjoner759774727741
R 2 .12.005.14.026

Standardfeil i parentes. * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

Tabell A3.

Ideologisk ståsteds predikering av innbyggeres tillit til Klassekampen og Dagens Næringsliv. OLS-regresjonsmodeller (vektet)

KlassekampenDNKlassekampen m/brukDN m/bruk
Plassering på politisk skala-.16***(.024).032(.027)-.1***(.024).021(.027)
Alder-.026(.025)-.021(.026)-.012(.024)-.002(.025)
Høy utdanning.11(.085).25**(.083).077(.087).19*(.083)
Interesse for politikk.0038(.072)-.018(.077)-.074(.071)-.077(.076)
Viktig kilde til nyheter: Klassekampen.38***(.044)
Viktig kilde til nyheter: Dagens Næringsliv.25***(.036)
Konstant3.8***(.35)3.4***(.32)3.1***(.32)3***(.33)
Observasjoner727741711727
R 2 .14.026.22.13

Standardfeil i parentes. * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

Figur A1. Samme analyser som Figur 1, 2 og 3, men med følgende prediktorvariabel som mål på ideologi: «Staten bør redusere inntektsforskjeller». Kommentar: Figurene bruker vektet data. Modellene i de fire øverste grafene inneholder kontrollvariablene kjønn, alder, utdanning og politisk interesse. De to nederste grafene inkluderer også avisens (enten Klassekampen eller Dagens Næringsliv) viktighet som kilde til nyheter som kontrollvariabel. Grå felt indikerer 95 % konfidensintervall.
Figur A2. Plassering på politisk skalas / påstanden «Staten bør redusere inntektsforskjeller» sin predikering av innbyggeres bruk av Aftenposten og Dagsavisen. OLS-regresjonsmodeller (vektet). Kommentar: Figurene bruker vektet data. Modellen inneholder kontrollvariablene kjønn, alder, utdanning og politisk interesse. Grå felt viser 95 % konfidensintervall.

Referanser

Aalberg, T. & Curran, J. (2012). Conclusion. I T. Aalberg. & J. Curran (Red.), How Media Inform Democracy: A Comparative Approach (s. 189–201). New York: Routledge.

Allern, S. (2001). Nyhetsverdier : om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser [in Norwegian only]. Kristiansand: IJ-forlaget.

Arceneaux, K. & Johnson, M. (2013). Changing minds or changing channels?: Partisan news in an age of choice. Chicago: University of Chicago Press.

Arceneaux, K., Johnson, M. & Murphy, C. (2012). Polarized Political Communication, Oppositional Media Hostility, and Selective Exposure. The Journal of Politics, 74(1), 174−186. DOI: https://doi.org/10.1017/S002238161100123X

Bos, L., Kruikemeier, S. & de Vreese, C. (2016). Nation Binding: How Public Service Broadcasting Mitigates Political Selective Exposure. PloS one, 11(5), DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0155112

Crawford, J. T. & Pilanski, J. M. (2014). Political intolerance, right and left. Political Psychology, 35(6), 841−851. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1467-9221.2012.00926.x

Coleman, S. (2012). Believing the news: From sinking trust to atrophied efficacy.

European Journal of Communication, 27(1), 35–45. DOI: https://doi.org/10.1177/0267323112438806

de Vreese, C. H. & Neijens, P. (2016). Measuring media exposure in a changing communications environment. Communication Methods and Measures. DOI: https://doi.org/10.1080/19312458.2016.1150441

Diamond, J. (2016). Trump: I could 'shoot somebody and I wouldn't lose voters'. CNN.com. Hentet fra http://edition.cnn.com/2016/01/23/politics/donald-trump-shoot-somebody-support/

Enjolras, B., Rasmussen, T., & Steen-Johnsen, K. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet. Hentet fra: http://ytringsfrihet.no/assets/file/cf14a455724210c5a34740cc78a6bf0b

Festinger, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford: Stanford university press.

Flo, I. (2010). Norsk presses historie 1660−2010. Bind 4 “Norske aviser fra A til Å”. Oslo: Universitetsforlaget.

Garrett, R. K. (2009). Echo chambers online?: Politically motivated selective exposure among Internet news users1. Journal of Computer-Mediated Communication, 14(2), 265−285. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1083-6101.2009.01440.x

Garrett, R. K. & Stroud, N. J. (2014). Partisan paths to exposure diversity: Differences in pro‐and counterattitudinal news consumption. Journal of Communication, 64(4), 680−701. DOI: https://doi.org/10.1111/jcom.12105

Grimen, H. (2009) Hva er tillit? Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, E., Johannesson, M.P., & Arnesen, S. (2017) “Selective exposure to news cues: Towards a generic approach to selective exposure research. DIGSSCORE working paper series, 2017: 6. Hentet fra: https://scholar.uib.no/sites/default/files/medborgerpanel/files/working_paper_2017-6_1.pdf

Hallin, D. C. & Mancini, P. (2004). Comparing media systems: Three models of media and politics. Cambridge: Cambridge University Press.

Hanitzsch, T., van Dalen, A. & Steindl, N. (2017). Caught in the nexus: A comparative and longitudinal analysis of public trust in the press. International Journal of Press/Politics. DOI: https://doi.org/10.1177/1940161217740695

Høgestøl, A. & Skjervheim, Ø. (2014). Norwegian Citizen Panel 2014, second wave Methodology report. Hentet fra: https://scholar.uib.no/sites/default/files/medborgerpanel/files/ncp-methodology-report-wave-2.pdf

Ivarsflaten, E. (2014). Norwegian Citizen Panel Wave 2. Data innsamlet av Ideas 2 Evidence for Elisabeth Ivarsflaten, Universitet i Bergen.

Iyengar, S. & Hahn, K. S. (2009). Red media, blue media: Evidence of ideological selectivity in media use. Journal of Communication, 59(1), 19–39. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1460-2466.2008.01402.x

Karlsen, R. & Aalberg, T. (2015). Selektiv eksponering av medievalgkampen. I B. Aardal & J. Bergh (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget (s. 119−134). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Karlsen, R., Steen-Johnsen, K., Wollebæk, D. & Enjolras, B. (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication, 0(0). DOI: https://doi.org/10.1177/0267323117695734

Knobloch-Westerwick, S. & Meng, J. (2009). Looking the other way: Selective exposure to attitude-consistent and counterattitudinal political information. Communication Research, 36(3), 426-448. DOI: https://doi.org/10.1177/0093650209333030

Kohring, M. & Matthes, J. (2007). Trust in news media development and validation of a multidimensional scale. Communication research, 34(2), 231−252. DOI: https://doi.org/10.5167/uzh-94842

Lazarsfeld, P. M., Berelson, B. R. & Gaudet, H. (1948). The people’s choice: How the voter makes up his mind in a presidential campaign. New York: Duell, Sloan & Pearce.

Levendusky, M. S. (2013). Why do partisan media polarize viewers? American Journal of Political Science, 57(3), 611−623. DOI: https://doi.org/10.1111/ajps.12008

Medienorge.no. (2018). Opplagstall norske aviser. Hentet fra: http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/190.

Messing, S. & Westwood, S. J. (2014). Selective Exposure in the Age of Social Media. Communication Research, 41(8), 1042−1063. DOI: https://doi.org/10.1177/0093650212466406

Mummolo, J. (2016). News from the Other Side: How Topic Relevance Limits the Prevalence of Partisan Selective Exposure. The Journal of Politics, 78(3), 763−773. DOI: https://doi.org/10.1086/685584

Napoli, P. M. (1999). Deconstructing the diversity principle. Journal of Communication, 49(4), 7−34. DOI: https://doi.org/10.1093/joc/49.4.7

Newman, N., Fletcher, R., Levy, D. A. & Nielsen, R. K. (2017). Reuters Institute Digital News Report 2017. Hentet fra: http://www.digitalnewsreport.org

Prior, M. (2005). News vs. entertainment: How increasing media choice widens gaps in political knowledge and turnout. American Journal of Political Science, 49(3), 577−592. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1540-5907.2005.00143.x

Prior, M. (2009). Improving media effects research through better measurement of news exposure. The Journal of Politics71(3), 893−908. DOI: https://doi.org/10.1017/s0022381609090781

Sears, D. O. & Freedman, J. L. (1967). Selective exposure to information: A critical review. Public Opinion Quarterly, 31(2), 194−213. DOI: https://doi.org/10.1086/267513

Slothuus, R. & de Vreese, C. H. (2010). Political Parties, Motivated Reasoning, and Issue Framing Effects. The Journal of Politics, 72(03), 630−645. DOI: https://doi.org/10.1017/s002238161000006x

Stroud, N. J. (2011). Niche News: The Politics of News Choice. New York: Oxford University Press.

Strömbäck, J. (2005). In Search of a Standard: four models of democracy and their normative implications for journalism. Journalism Studies, 6(3), 331−345. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/14616700500131950

Strömbäck, J. & Aalberg, T. (2008). Election news coverage in democratic corporatist countries: A comparative study of Sweden and Norway. Scandinavian Political Studies, 31(1), 91−106. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1467-9477.2008.00197.x

Sunstein, C. R. (2009). Republic. com 2.0: Princeton University Press.

Trilling, D., van Klingeren, M. & Tsfati, Y. (2016). Selective Exposure, Political Polarization, and Possible Mediators: Evidence From the Netherlands. International Journal of Public Opinion Research, edw003. DOI: https://doi.org/10.1093/ijpor/edw003

Tsfati, Y. & Cappella, J. N. (2003). Do people watch what they do not trust? Exploring the association between news media skepticism and exposure. Communication Research, 30(5), 504−529. DOI: https://doi.org/10.1177/0093650203253371

Tsfati, Y. & Cappella, J. N. (2005). Why do people watch news they do not trust? The need for cognition as a moderator in the association between news media skepticism and exposure. Media Psychology, 7(3), 251−271. DOI: https://doi.org/10.1207/s1532785xmep0703_2

Turcotte, J., York, C., Irving, J., Scholl, R. M. & Pingree, R. J. (2015). News Recommendations from Social Media Opinion Leaders: Effects on Media Trust and Information Seeking. Journal of Computer-Mediated Communication, 20(5), 520−535. DOI: https://doi.org/10.1111/jcc4.12127

Vallone, R. P., Ross, L. & Lepper, M. R. (1985). The hostile media phenomenon: biased perception and perceptions of media bias in coverage of the Beirut massacre. Journal of personality and social psychology, 49(3), 577. DOI: https://doi.org/10.1037//0022-3514.49.3.577

Waldahl, R. (1999). Mediepåvirkning. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Warren, M. E. (2018). «Trust and Democracy». I E. M. Uslaner (Red.), The Oxford Handbook of Political and Social Trust. Oxford: Oxford University Press.

Winter, S., Metzger, M. J. & Flanagin, A. J. (2016). Selective Use of News Cues: A Multiple-Motive Perspective on Information Selection in Social Media Environments. Journal of Communication, 66(4), 669−693. DOI: https://doi.org/10.1111/jcom.12241

Zillmann, D. & Bryant, J. (1985). Selective exposure to communication. New York: Routledge.

1Dette støttes ytterligere av en robusthetssjekk (se Figur A2 i Appendiks) som viser samme signifikante mønster for hvor viktig avisen Dagsavisen (som også historisk har hatt tette bånd til venstresiden av norsk politikk) er som kilde til nyheter. Samtidig finner vi at Aftenposten, som historisk har bånd til høyresiden av norsk politikk, ikke viser en signifikant sammenheng. Videre går effektene for Aftenposten i «feil» retning (motsatt av det vi forventet), der venstresiden er mer tilbøyelig til å vurdere Aftenposten som en viktig kilde til nyheter enn høyresiden. Dette peker på at resultatene (for selektiv eksponering) er valide for andre medier som ideologisk har hatt tette bånd med venstresiden av norsk politikk, men ikke nødvendigvis andre medier som ideologisk har hatt tette bånd med høyresiden. Vi finner samme (ikke signifikante) mønster når det gjelder tillit til Aftenposten. Vi har imidlertid ikke data på folks tillit til Dagsavisen.
2Når det gjelder Klassekampen som viktig kilde til nyheter, finner vi også en statistisk signifikant interaksjonseffekt mellom selvplassering på politisk skala og politisk interesse (b=-0,10, p=0,000). Dette indikerer at jo mer til høyre man står og jo høyere politisk interesse man her, desto mindre viktig er Klassekampen som en kilde til nyheter.
3Som en robusthetssjekk (se Figur A1 i Appendiks) har vi undersøkt samtlige hypoteser med en prediktorvariabel som måler en svært lik ideologisk skala som selvplassering på politisk skala: påstanden «Staten bør redusere inntektsforskjeller». Her finner vi samme mønster for Klassekampen, og forskjellene for Dagens Næringsliv er statistisk signifikant. Jo mer enig folk er i påstanden, desto mer anser folk Klassekampen som en viktig kilde til nyheter og desto mer har folk tillit til avisen. Jo mer uenig folk er i påstanden, desto mer anser folk Dagens Næringsliv som en viktig kilde til nyheter, og desto mer har folk tillit til avisen. Dette peker på at resultatene er robuste med andre mål på ideologi.
4For Klassekampen, men ikke for Dagens Næringsliv, finner vi også en svak, positiv og signifikant interaksjonseffekt mellom eksponering og ideologisk ståsted (b=0,06, p=0,005). Dette indikerer at jo mer til høyre man står, og jo mer viktig Klassekampen er som en kilde til nyheter, desto høyere tillit har man til Klassekampen. Altså gir også denne modellen en indikasjon på at eksponering moderer forskjellene mellom høyre- og venstresidens tillit til Klassekampen noe.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon