Mangfoldet av kilder i nyhetene gjenspeiler i hvilken grad et mangfold av meninger er representert i mediene. Selv om forskning viser at mediene konsekvent favoriserer eliter og offisielle kilder over marginale stemmer, er det få studier som har undersøkt hvordan dette forholder seg når man sammenligner lokale, regionale og nasjonale medier utenfor en valgkampkontekst. I denne artikkelen analyseres 9303 kilder i 64 norske medier i perioden 5.−12. oktober 2015. Herunder undersøkes fordelingen av 1192 politiske kilder i henhold til politisk parti, politisk posisjon og nærhet til styringsmakt. Analysen viser at lokale medier har større mangfold i bruken av marginale kilder, mens nasjonale medier har størst mangfold av utenlandske politiske kilder. På alle publiseringsnivå er politiske stemmer forbundet med maktposisjoner i samfunnet. Dette illustrerer i hvilken grad journalister tiltrekkes makten. Journalistikkens profesjonsidealer bør derfor anses som en del av forutsetningene som former mediemangfold på et strukturelt nivå.

NRK har de siste årene fått mye oppmerksomhet rundt sine sakte-TV-sendinger, også kalt «minutt for minutt». Seertallene viser at flere av programmene har hatt høy oppslutning, spesielt reiseprogrammene, som blant annet Hurtigruten og Sommerbåten. Disse seertallene sier imidlertid lite om hvem som ser, hvorfor man ser og hvordan man opplever programmene. Denne artikkelen baserer seg på empirisk materiale fra to ulike studier – én kvantitativ og én kvalitativ. Disse ble gjennomført hver for seg og uavhengig av hverandre, men resultatene er interessante sett i sammenheng da de utfyller hverandre. Studiene viser blant annet at naturen og de nasjonale sentimentene er de viktigste elementene i seererfaringene. Det kommer også frem at seerne opplever sakte-TV på ulik måte. Der de fleste fint kan gå til og fra uten at de føler de går glipp av noe, kan andre bli så oppslukt at de bare må se hva som skjer.

I denne studien undersøker vi forskjeller i hvordan folk på høyre- og venstresiden forholder seg til nyhetsmedier som er forankret på høyre- eller venstresiden i norsk politikk. Vi studerer hvordan individer med ulike politiske preferanser anser aviser som betydningsfulle og troverdige nyhetskilder. Vi finner klare forskjeller blant folk som plasserer seg på høyre- og venstresiden når det gjelder tillit til en dagsavis på venstresiden (Klassekampen). Vi finner motsatt mønster for en dagsavis assosiert med høyresiden (Dagens Næringsliv), men her er forskjellen mellom venstre- og høyresiden ikke statistisk signifikant. Videre finner vi at forskjellene for Klassekampen modereres noe, men forblir statistisk signifikant dersom vi kontrollerer for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Altså tyder våre funn på at forskjeller mellom høyre- og venstresidens tillit til Klassekampen varierer uavhengig av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Funnene diskuteres i lys av litteraturen om selektiv eksponering og selektiv tillit.