Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Open access
Journalistikkens attraksjon til makten:
Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier
Vitenskapelig publikasjon
av Helle Sjøvaag
SammendragEngelsk sammendrag

Mangfoldet av kilder i nyhetene gjenspeiler i hvilken grad et mangfold av meninger er representert i mediene. Selv om forskning viser at mediene konsekvent favoriserer eliter og offisielle kilder over marginale stemmer, er det få studier som har undersøkt hvordan dette forholder seg når man sammenligner lokale, regionale og nasjonale medier utenfor en valgkampkontekst. I denne artikkelen analyseres 9303 kilder i 64 norske medier i perioden 5.−12. oktober 2015. Herunder undersøkes fordelingen av 1192 politiske kilder i henhold til politisk parti, politisk posisjon og nærhet til styringsmakt. Analysen viser at lokale medier har større mangfold i bruken av marginale kilder, mens nasjonale medier har størst mangfold av utenlandske politiske kilder. På alle publiseringsnivå er politiske stemmer forbundet med maktposisjoner i samfunnet. Dette illustrerer i hvilken grad journalister tiltrekkes makten. Journalistikkens profesjonsidealer bør derfor anses som en del av forutsetningene som former mediemangfold på et strukturelt nivå.

The diversity of sources in the news reflects the extent to which a plurality of opinions is represented in the media. While research shows that the media consistently favour elites and official sources over marginal voices, few studies have compared political source use in local, regional and national media outside of campaign contexts. This article analyses the distribution of 9303 sources in 64 Norwegian news media collected between 5–12 October 2015, including 1192 political sources, according to political party, political position and proximity to power. The analysis shows that local media display greater diversity in their use of marginal political sources, while national media have greater diversity in foreign political sources. On all levels of publication, the presence of political voices is associated with being in a position of power. This illustrates the extent to which journalism is attracted to power. Journalism’s professional ideals should therefore be considered as part of the framework conditions shaping media diversity at a structural level.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
av Roel Puijk og Elisabeth Urdal
SammendragEngelsk sammendrag

NRK har de siste årene fått mye oppmerksomhet rundt sine sakte-TV-sendinger, også kalt «minutt for minutt». Seertallene viser at flere av programmene har hatt høy oppslutning, spesielt reiseprogrammene, som blant annet Hurtigruten og Sommerbåten. Disse seertallene sier imidlertid lite om hvem som ser, hvorfor man ser og hvordan man opplever programmene. Denne artikkelen baserer seg på empirisk materiale fra to ulike studier – én kvantitativ og én kvalitativ. Disse ble gjennomført hver for seg og uavhengig av hverandre, men resultatene er interessante sett i sammenheng da de utfyller hverandre. Studiene viser blant annet at naturen og de nasjonale sentimentene er de viktigste elementene i seererfaringene. Det kommer også frem at seerne opplever sakte-TV på ulik måte. Der de fleste fint kan gå til og fra uten at de føler de går glipp av noe, kan andre bli så oppslukt at de bare må se hva som skjer.

NRK (Norwegian Broadcasting Corporation) has received a lot of attention over the past few years regarding its focus on slow TV, also called 'minute by minute' TV. Ratings show that several of the programmes have been successful among the viewers, especially travel programs such as Hurtigruten and Sommerbåten. Ratings, however, say little about who is watching, why they are watching and how they experience the programmes. This article is based on two empirical studies, one quantitative and one qualitative. These studies were conducted separately and independently, but together the results complement each other. Some of the results show that nature in addition to national sentiments are important factors for the viewing experience. The viewers also experience slow TV in different ways. Where most people can have slow TV on in the background, others just have to keep watching.

Open access
Mistillit til den andre siden
Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier
Vitenskapelig publikasjon
av Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien undersøker vi forskjeller i hvordan folk på høyre- og venstresiden forholder seg til nyhetsmedier som er forankret på høyre- eller venstresiden i norsk politikk. Vi studerer hvordan individer med ulike politiske preferanser anser aviser som betydningsfulle og troverdige nyhetskilder. Vi finner klare forskjeller blant folk som plasserer seg på høyre- og venstresiden når det gjelder tillit til en dagsavis på venstresiden (Klassekampen). Vi finner motsatt mønster for en dagsavis assosiert med høyresiden (Dagens Næringsliv), men her er forskjellen mellom venstre- og høyresiden ikke statistisk signifikant. Videre finner vi at forskjellene for Klassekampen modereres noe, men forblir statistisk signifikant dersom vi kontrollerer for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Altså tyder våre funn på at forskjeller mellom høyre- og venstresidens tillit til Klassekampen varierer uavhengig av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Funnene diskuteres i lys av litteraturen om selektiv eksponering og selektiv tillit.

A number of studies from the USA have shown that people seek out information that does not challenge their worldview. People are less likely to read and trust media sources they disagree with ideologically. However, we have little knowledge regarding these trends in the Norwegian context. In this study, we examine the relationship between people’s ideology (left/right scale) and their use of and trust in newspapers that have historically been affiliated to the left and the right side of politics. We find clear differences between respondents on the left and the right when it comes to media use and trust in media for a left-leaning paper (Klassekampen). The differences in trust remain significant after controlling for selective exposure. The same differences are not found for a right-leaning newspaper (Dagens Næringsliv). These findings are discussed in light of the literature on selective exposure and selective trust.

Kommentar

2-2018, årgang 25

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning.

Medievitenskap er utpreget tverrfaglig. Norsk medietidsskrift dyrker bredden fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning. Tidsskriftet publiserer teoretiske artikler med lite empiri, og empiriske artikler med lite teori, samt debattstoff, intervjuer, anmeldelser av doktorgrader og bokanmeldelser.

Norsk medietidsskrift henvender seg til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet har fire utgaver i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Jens Barland, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

BokmeldingsRedaktør

Ivar John Erdal, Høgskulen i Volda

Øvrig Redaksjon

Eiri Elvestad, Universitetet i Sørøst-Norge

Bente Kalsnes, OsloMet – storbyuniversitetet

Yngvar Kjus, Universitetet i Oslo

Birgit Røe Mathisen, Nord universitet

Jon Raundalen, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Stine Agnete Sand, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Redaksjonssekretær

Balder Holm, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design: Type-it AS, Trondheim

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon