Velkommen til et variert nummer av Norsk medietidsskrift. Vi byr her på forskning om presseetikk og juss, metodekritikk av tv-målinger og en kikk inn i krystallkula om hvordan fremtidens digitale radio kan bli. Vi byr også på meninger om norske medier som kommer til kort i sin dekning av kriger der Norge deltar.

Norsk medietidsskrift har det siste året fått svært godt med bidrag. Det bærer dette og de neste numrene absolutt preg av. Konkurransen om å bli publisert er høy. De artiklene som vinner frem gjennom fagfellevurderinger og redaksjonens prioriteringer har høy kvalitet. Men dette betyr også at det for tiden kan ta litt lang tid fra et godt bidrag sendes inn til det blir publisert. Det er rett og slett fordi det er trengsel i porten. Men det er et luksusproblem. Her har vi gleden av å by våre lesere på gode bidrag fra det siste innen medieforskning i Norge.

I den første artikkelen sjekkes presseetikkens grenser opp mot jussen i «Strengere enn jussen? En analyse av saker som har blitt behandlet av både Pressens Faglige Utvalg og domstolene», skrevet av Ellen Lexerød Hovlid og Paul Bjerke. En antagelse er at etikkens grenser er strammere enn jussens, noe denne studien bekrefter. Men først og fremst finner de at de aller fleste konfliktsaker med pressen enten blir behandlet i Pressens Faglige Utvalg eller for domstolene. Siden 1970 er det bare 32 saker som er behandlet begge steder. Men blant disse blir det igjen bekreftet sterkt og tydelig at presseetikken er strengere enn jussen. Og det er i samsvar med idealet bak pressens selvjustis, at den skal løse konflikter på en slik måte at det ikke blir behov for myndighetene og domstolene å gripe inn i slike saker.

Neste artikkel byr på metodekritikk når den problematiserer tv-målinger. «Automatiserte versus selvrapporterte publikumspraksiser? Metodiske utfordringer med tv-metere og spørreundersøkelser» er skrevet av Jan Fredrik Hovden og Hallvard Moe. Vi kan stadig lese om programmer som «mister seere» eller noen som taper «tv-krigen». Slike tv-målinger brukes også til å forme politikk og i forskningen. Men er målemetodene som anvendes pålitelige? Digitaliseringen med levende bilder på mange slags skjermer utfordrer også hva tv-seing er for noe. Her er et dypdykk i de to mest brukte tv-målingsmetodene. De som liker diskusjoner om mulige feilkilder i kvantitative data vil kunne hente inspirasjon fra analysene i denne artikkelen.

Tredje artikkel trekker oss inn i fremtidens lydmedier. «Tilhører: En prototype på fremtidens omsluttende radio», skrevet av Jon Øyvind Hoem og Lars Nyre, beskriver et prosjekt hvor de har utviklet og testet en prototype innenfor en sjanger med relevans for lokativ radio. Selv om radioen digitaliseres, er mange av de mulighetene som digitale medier tilbyr ikke blitt utnyttet. Én ting er DAB-radio, som er innestengt og inviterer lite til eksperimentering. Men radio- og lydmedier på internett og mobil byr på mange muligheter. Her har forfatterne eksperimentert med multilineære lyder og mikroposisjonert avspilling.

Norske medier underrapporterer fra kriger og væpnede konflikter hvor Norge er involvert, og den sterke konsensusen mellom mediene gjør at det heller ikke blir mye kritisk debatt om disse krigshandlingene. Det er blant synspunktene Rune Ottosen drøfter i kommentaren «Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk». Ottosen har i en årrekke forsket på journalistikk om krig og fred, og er i dette nummeret gjestekommentator. Fra neste nummer skal Hege Lamark være fast kommentator gjennom 2018.

Vi avrunder som vanlig med anmeldelser av nye og aktuelle bøker.